Nina Hanssen

nina.hanssen@lomedia.no

Onsdag gikk Tone Rønoldtangen hardt ut mot egne partifeller i Arbeiderpartiet og sa hun følte skam, over at en rødgrønn regjering lar over 400 barn som ikke kjenner andre land enn Norge leve i uvisse og frykt for å bli kastet ut.

Hun mener at barna bør behandles i tråd med FNs barnekonvensjon og ikke kun etter innvandringspolitiske hensyn.

* – Dette er inhuman asylpolitikk

Stortingsrepresentant Lise Christoffersen innrømmer at det er en håpløs situasjon for disse barna, men forsvarer regjeringens politikk.

– Jeg er ikke enig i at det er norske utlendingsmyndigheter som i utgangspunktet sitter med ansvaret for den situasjonen disse barna har havnet i. De har kommet til Norge sammen med sine foreldre, som har søkt asyl og fått avslag på søknaden fordi de ikke har behov for beskyttelse etter internasjonale regler, sier hun.

Noen av barna er født i Norge mens foreldrenes asylsøknad er til behandling. Så har foreldrene fått avslag på søknaden.

– Felles for dem alle, er at foreldrene har nektet å innrette seg etter vedtaket og returnere, sier hun.

Ikke papirløse

Lise Christoffersen er heller ikke enig med LO-toppen i at man kan bruke betegnelsen papirløs på disse barna.

– Begrepet papirløs kan virke misvisende. Det brukes ofte på en måte som kan gi inntrykk av at dette er personer som ingen land vil vedkjenne seg. Slik er det som regel ikke. De papirene de mangler, er papirer på lovlig opphold i Norge - naturlig nok, siden de har fått avslag på søknaden om asyl fordi de ikke kvalifiserer til beskyttelse, sier hun.

Christoffersen sier videre at de som regel har klagd og fått avslag på begjæringen om omgjøring av avslaget, i mange tilfeller mer enn én gang.

– Da går tiden. Måneder og år. De aller fleste som får avslag på søknaden om asyl, kan returnere frivillig. Foreldrene til de barna vi leser om her, har nektet å gjøre det, selv om de kan, sier hun.

Ap's stortingsrepresentant mener det er riktig at personer uten lovlig opphold som nekter å forlate Norge frivillig, kan tvangsreturneres.

– Noen land nekter å ta i mot egne borgere på slike betingelser. Derfor jobber regjeringen aktivt med å inngå returavtaler med ulike land. I 2005 hadde vi fem slike avtaler. Nå har vi 28, og det er kontakt med sikte på nye avtaler med rundt 20 land, sier hun.

Christoffersen sier at det i media ofte framstilles som om disse personene ikke kan returnere frivillig. Det mener hun blir feil.

– Det er noen få som, tross avslag på asyl, ikke kan returnere frivillig. Når det er tilfelle, får de opphold i Norge, sier hun.

Ap's innvandringspolitiske talskvinne på Løvebakken legger til at alle disse sakene er grundig vurdert.

– Alle har fått en individuell behandling, sier hun. Og viser til at den nye utlendingsloven (fra 1. januar 2010) sier at barns beste skal tillegges vekt, slik barnekonvensjonen krever.

– Den sier også at barns beste skal tillegges større vekt enn etter den gamle loven, sier hun.

Barns beste

Når en asylsøknad ikke fører fram fordi det ikke foreligger beskyttelsesbehov, hevder Christoffersen at det blir gjort en ny vurdering av om det foreligger sterke menneskelige hensyn, som gjør at søkeren likevel kan få bli.

– Når det er barn med i bildet, skal barnets beste tillegges vekt. Men hva er det? Det er et begrep uten en entydig definisjon. Barns tilknytning til riket er ett av flere momenter i en slik vurdering. Noen får likevel opphold etter en slik vurdering, men ikke alle, sier hun.

Men samtidig mener hun at innvandringsregulerende hensyn også skal vurderes.

– Vi er ikke tjent med en situasjon der det å unndra seg retur lenge nok, automatisk skal gi opphold i Norge. Da har vi i praksis fri innvandring, og det er et vel ingen som ønsker? Spør hun.

Har skjedd før

Men hun understreker at regjeringen ikke tar lett på denne situasjonen der 400 barn er i en svært vanskelig situasjon. Og hun innrømmer også at det ikke er første gangen Norge er der.

– I 2004 var det også barn som hadde det slik. Da lempet vi på reglene og ga opphold. Det bedret situasjonen da, men bare midlertidig. I 2007 var vi der igjen. Da gjorde vi også unntak. Nå er vi der igjen. Det gir altså ingen varig løsning på denne problemstillingen. Slik kan det ikke fortsette, sier hun.

Christoffersen sier at stortingsmeldinga om barn på flukt skal ta opp situasjonen for lengeværende barn.

– Målet må være å forhindre at flere barn får livet sitt satt på vent. Meldinga må også drøfte om barns beste vektlegges på den måten Stortinget forutsatte da den nye loven ble vedtatt, sier hun.

Ulike hensyn

Stortingsrepresentanten sier at politikken ligger i avveiningen av ulike hensyn som står mot hverandre, hensynet til den enkelte/det enkelte barn som har fått avslag på søknaden om asyl og hensynet til en rettferdig, rettssikker og forutsigbar asyl- og innvandringspolitikk.

– I det bildet er gode returavtaler med økonomisk og annen bistand til reetablering i hjemlandet et viktig virkemiddel. Vi ser også at etterhvert som slike avtaler blir inngått, så velger flere og flere å reise frivillig etter avslag, blant dem også mange barnefamilier. Det er lov å søke asyl, men vi må også kunne forvente at folk retter seg etter et avslag og forlater landet. Vi kan ikke etablere en situasjon der det lønner seg å hale ut tiden i håp om å få bli. Det går aller mest ut over barna, avslutter hun.