Ap-topp skylder på foreldrene
Tone Rønoldtangen, leder av LO stat, utfordret denne uka Ap-toppene til å gjøre noe med situasjonen for de 400 papirløse barna som har bodd mange år i Norge. Innvandringspolitisk talskvinne, Lise Christoffersen (Ap) skylder på foreldrene.
nina.hanssen@lomedia.no
Onsdag gikk Tone Rønoldtangen hardt ut mot egne partifeller i Arbeiderpartiet og sa hun følte skam, over at en rødgrønn regjering lar over 400 barn som ikke kjenner andre land enn Norge leve i uvisse og frykt for å bli kastet ut.
Hun mener at barna bør behandles i tråd med FNs barnekonvensjon og ikke kun etter innvandringspolitiske hensyn.
* – Dette er inhuman asylpolitikk
Stortingsrepresentant Lise Christoffersen innrømmer at det er en håpløs situasjon for disse barna, men forsvarer regjeringens politikk.
– Jeg er ikke enig i at det er norske utlendingsmyndigheter som i utgangspunktet sitter med ansvaret for den situasjonen disse barna har havnet i. De har kommet til Norge sammen med sine foreldre, som har søkt asyl og fått avslag på søknaden fordi de ikke har behov for beskyttelse etter internasjonale regler, sier hun.
Noen av barna er født i Norge mens foreldrenes asylsøknad er til behandling. Så har foreldrene fått avslag på søknaden.
– Felles for dem alle, er at foreldrene har nektet å innrette seg etter vedtaket og returnere, sier hun.
Ikke papirløse
Lise Christoffersen er heller ikke enig med LO-toppen i at man kan bruke betegnelsen papirløs på disse barna.
– Begrepet papirløs kan virke misvisende. Det brukes ofte på en måte som kan gi inntrykk av at dette er personer som ingen land vil vedkjenne seg. Slik er det som regel ikke. De papirene de mangler, er papirer på lovlig opphold i Norge - naturlig nok, siden de har fått avslag på søknaden om asyl fordi de ikke kvalifiserer til beskyttelse, sier hun.
Christoffersen sier videre at de som regel har klagd og fått avslag på begjæringen om omgjøring av avslaget, i mange tilfeller mer enn én gang.
– Da går tiden. Måneder og år. De aller fleste som får avslag på søknaden om asyl, kan returnere frivillig. Foreldrene til de barna vi leser om her, har nektet å gjøre det, selv om de kan, sier hun.
Ap's stortingsrepresentant mener det er riktig at personer uten lovlig opphold som nekter å forlate Norge frivillig, kan tvangsreturneres.
– Noen land nekter å ta i mot egne borgere på slike betingelser. Derfor jobber regjeringen aktivt med å inngå returavtaler med ulike land. I 2005 hadde vi fem slike avtaler. Nå har vi 28, og det er kontakt med sikte på nye avtaler med rundt 20 land, sier hun.
Christoffersen sier at det i media ofte framstilles som om disse personene ikke kan returnere frivillig. Det mener hun blir feil.
– Det er noen få som, tross avslag på asyl, ikke kan returnere frivillig. Når det er tilfelle, får de opphold i Norge, sier hun.
Ap's innvandringspolitiske talskvinne på Løvebakken legger til at alle disse sakene er grundig vurdert.
– Alle har fått en individuell behandling, sier hun. Og viser til at den nye utlendingsloven (fra 1. januar 2010) sier at barns beste skal tillegges vekt, slik barnekonvensjonen krever.
– Den sier også at barns beste skal tillegges større vekt enn etter den gamle loven, sier hun.
Barns beste
Når en asylsøknad ikke fører fram fordi det ikke foreligger beskyttelsesbehov, hevder Christoffersen at det blir gjort en ny vurdering av om det foreligger sterke menneskelige hensyn, som gjør at søkeren likevel kan få bli.
– Når det er barn med i bildet, skal barnets beste tillegges vekt. Men hva er det? Det er et begrep uten en entydig definisjon. Barns tilknytning til riket er ett av flere momenter i en slik vurdering. Noen får likevel opphold etter en slik vurdering, men ikke alle, sier hun.
Men samtidig mener hun at innvandringsregulerende hensyn også skal vurderes.
– Vi er ikke tjent med en situasjon der det å unndra seg retur lenge nok, automatisk skal gi opphold i Norge. Da har vi i praksis fri innvandring, og det er et vel ingen som ønsker? Spør hun.
Har skjedd før
Men hun understreker at regjeringen ikke tar lett på denne situasjonen der 400 barn er i en svært vanskelig situasjon. Og hun innrømmer også at det ikke er første gangen Norge er der.
– I 2004 var det også barn som hadde det slik. Da lempet vi på reglene og ga opphold. Det bedret situasjonen da, men bare midlertidig. I 2007 var vi der igjen. Da gjorde vi også unntak. Nå er vi der igjen. Det gir altså ingen varig løsning på denne problemstillingen. Slik kan det ikke fortsette, sier hun.
Christoffersen sier at stortingsmeldinga om barn på flukt skal ta opp situasjonen for lengeværende barn.
– Målet må være å forhindre at flere barn får livet sitt satt på vent. Meldinga må også drøfte om barns beste vektlegges på den måten Stortinget forutsatte da den nye loven ble vedtatt, sier hun.
Ulike hensyn
Stortingsrepresentanten sier at politikken ligger i avveiningen av ulike hensyn som står mot hverandre, hensynet til den enkelte/det enkelte barn som har fått avslag på søknaden om asyl og hensynet til en rettferdig, rettssikker og forutsigbar asyl- og innvandringspolitikk.
– I det bildet er gode returavtaler med økonomisk og annen bistand til reetablering i hjemlandet et viktig virkemiddel. Vi ser også at etterhvert som slike avtaler blir inngått, så velger flere og flere å reise frivillig etter avslag, blant dem også mange barnefamilier. Det er lov å søke asyl, men vi må også kunne forvente at folk retter seg etter et avslag og forlater landet. Vi kan ikke etablere en situasjon der det lønner seg å hale ut tiden i håp om å få bli. Det går aller mest ut over barna, avslutter hun.
Mest lest
BITTERT: Per Olav Truberg har jobba mange år i matindustrien. Takken var oppsigelse da han havna i operasjonskø med et trøble kne.
Erlend Angelo
Per Olav mistet jobben i operasjonskø: – Det er veldig sårt
BELASTENDE YRKE: Frisør og tillitsvalgt Kaja Aga Gaarder tar smertestillende for å klare arbeidsdagen. Etter en bilulykke har hun daglige smerter. Men hun tok smertestillende på jobb også før ulykken. Her fikser hun håret til Victoria Gjone.
Jan-Erik Østlie
Bruken av smertestillende øker: Kaja starter alltid arbeidsdagen med en Paracet
Roy Ervin Solstad
Han er blant dem som har kommet med fete lønnskrav
Unni tar gjerne på seg ekstra vakter. Hun elsker å gjøre en forskjell.
Eirik Dahl Viggen
Unni (65) var lei av livet som pensjonist. Da gjorde hun et uvanlig valg
OPPGJØR: Årets lønnsoppgjør står for døren og elektrikerne starter sine forhandlinger 22. april. Her er en Bravida-montør i sving med akkordarbeid på Drammen sykehus tidligere i år.
Leif Martin Kirknes
Når får du ny lønn? Disse datoene må du merke deg
Håndverkere oppgir en høyere bruk av narkotika enn gjennomsnittet. Elektrobransjen frykter det kan føre til flere farlige situasjoner og ulykker på arbeidsplassene.
Leif Martin Kirknes
Økt kokainbruk blant unge elektrikere
Martine Lie satser på at et par måneder med permittering går greit.
Erlend Angelo
Potetmangel gir permitteringer i Bama
Sissel M. Rasmussen
Har du fysisk tungt arbeid? Da bør du kanskje ikke trene etter jobben
FLEST KVINNER: I rapporten kommer det fram at det ofte er unge kvinnelige ansatte, både med norsk og utenlandsk opprinnelse, som er skadelidende.
Colourbox.com
Renholdere trues med at de mister jobben om de er syke
HENTER I BARNEHAGEN: Fengselsbetjent Jørgen Myrvold samler overtid for å ha et hjem til barna. Han er helt avhengig av et godt lønnsoppgjør for å fortsette i fengsel.
Eirik Dahl Viggen
Jørgen (29) overlever på overtidstimer
Høyres Henrik Asheim er glad for å ha fått pensjonsforliket gjennom - og håper endringen er på plass allerede neste år.
Jonas Fagereng Jacobsen
Høyre vil ha superrask behandling av nye pensjonsregler
BLITT BEDRE: Etter at de fikk tariffavtale, syns tillitsvalgt Benjamin Jacobsen at samarbeidet med ledelsen har blitt bedre.
Herman Bjørnson Hagen
Sjefen mente de ansatte sluntra unna. Da begynte ballen å rulle
KAMPKLARE: Pål Fredriksen og Lars Johansen går til sak mot arbeidsgiver.
Eirik Dahl Viggen
Sparetiltak i fengselet gjør at Pål og Lars taper 60.000 kroner i året
MÅLRETTA: Butikkansatt Ali Rahimi forteller arbeidsminister Tonje Brenna hvor hardt han har jobba for å lære seg norsk og få et normalt liv etter flukten fra Afghanistan.
Brian Cliff Olguin
Ali kom fra Afghanistan som 17-åring. Han lærte seg norsk gjennom butikkjobben
Knut Viggen
Tidligere LO-leder blir korrupsjonsjeger
Etter en tøff runde med sensorer som skjelte henne ut under fagprøven, har Anny-Elise både skaffet seg fagbrev og fast jobb i forpleininga på sokkelen. Her fra hennes nyligste tur ut på Heidrun-plattformen.
Privat
Anny-Elise ble skjelt ut av sensor. Nå har hun fått drømmejobben
Brian Cliff Olguin
Et orakel og en slags urmoder. Slik beskrives Berit (67) av kollegene
LANGE STREKK: Etter to års dragkamp, er Bergen fengsel omsider i mål med en avtale om 12-timersvakter i helgene.
Eirik Dahl Viggen
Ansatte i Bergen fengsel får 12-timersvakter i helgene
Håvard Sæbø
Høyesteretts ankeutvalg: Sak om innleie må behandles på nytt
Per Backer