– Regjeringen har ikke den luksus at vi bare kan tenke på enkeltindivider. Vi må også vurdere konsekvensene av politiske vedtak, sier statssekretær Pål Lønseth (Ap) i Justisdepartementet til NTB.

Han vil ikke kvittere ut kravet fra regjeringspartner SV om å gi opphold til de rundt 450 asylbarna som har vokst opp i Norge.

– Det er ikke aktuelt å gi amnesti til 450 barn og deres familier. Et slikt grep vil ha en klar tiltrekningseffekt på andre som søker asyl uten behov for beskyttelse, sier Lønseth.

– Les også: Færre asylsøkere i Norge

Før sommeren skal regjeringen legge fram den forsinkede stortingsmeldingen om barn på flukt. Pressgruppene som håper på en mykere linje framover, vil bli skuffet.

– Det kommer ikke regelendringer eller en generell liberalisering, men enkelte justeringer kan det bli snakk om, sier Lønseth.

Hva slags justeringer han sikter til, vil han ikke gå i detalj om. Men etter det NTB har grunn til å tro kan det bli aktuelt å instruere Utlendingsnemnda om å tolke regelverket mildere enn i dag.

Det vil i så fall åpne for at flere barn får varig opphold, fordi utlendingsforskriften allerede i dag slår fast at barns tilknytning til Norge skal spille inn i vurderingen asylsøknaden.

– Utlendingsnemndas tolkning av regelverket er godt innenfor de rammer som Stortinget har fastsatt. Men regelverket gir også rom for en mildere tolkning, sier Lønseth.

– Les også: Bekymret for asylbarna

De siste dagene har Dagsavisen rettet søkelyset mot de 450 barna som i flere år har oppholdt seg ulovlig i Norge. Forfatter og tidligere justisminister for Ap, Anne Holt, er blant de mange som i sosiale medier har engasjert seg i saken.

– Det er bare å treffe en beslutning. Ingen lovendring kreves. Bare politisk vilje, skriver hun på Twitter.

Statssekretær Lønseth ser det annerledes. Han mener foreldrene skyver barna foran seg ved å nekte å vende tilbake til hjemlandet etter at asylsøknaden er avslått.

– Jeg skjønner godt at dette vekker engasjement. Det er ikke lett for noen. Men ved å innvilge opphold bare fordi man har vært lenge i Norge, vil føre til at enda flere mennesker skyver barna foran seg, sier han.

Forslaget fra SV, Venstre og KrF om å innføre en maksgrense for hvor lenge mindreårige asylsøkere kan bo i Norge uten oppholdstillatelse, avvises blankt.

– Jeg er veldig skeptisk til et regelverk som er så absolutt som en sånn regel vil være. Den vil lett kunne utnyttes, sier Lønseth.

– Les også: – Lytt til hjertene våre

SV mener det haster med å få på plass et nytt regelverk for asylbarna, spesielt med tanke på dem som i disse dager står i fare for å bli tvangsreturnert til hjemlandet.

I første rekke gjelder dette rundt 400 etiopiere, som har fått frist til 15. mars med å søke om 40.000 kroner i støtte til frivillig retur. Justisdepartementet har vært klar på at alle som nekter å reise frivillig, skal sendes ut med tvang, noe en fersk returavtale med Etiopia åpner for.

– Spørsmålet om barn på flukt må bli avklart så fort som mulig, sier SVs Heikki Holmås til NRK. Han mener den usikre situasjonen for etiopierne må løses nå og vil ikke vente på den varslede stortingsmeldingen.

Venstre-leder Trine Skei Grande mener meldingen burde ha kommet for lenge siden og viser til at den har vært utsatt flere ganger.

– Regjeringen bruker mer tid på intern krangling enn på å innføre faktiske politiske tiltak. I dette tilfellet går det ut over asylbarna som ikke får avklart sin situasjon, sier hun.

– Les også: – Svikter asylbarna

Barn som står i fare for å bli kastet ut av Norge etter mange år i landet, må få en ny vurdering av grunnlaget for opphold, mener Røde Kors.

– Barnets beste må gå foran innvandringsregulerende hensyn, sier president Sven Mollekleiv i Norges Røde Kors.

Han peker på at foreldre i flere tilfeller har fått avslag på asylsøknaden før barna ble født, og at mange barn har ikke hatt en individuell vurdering av sitt beskyttelsesbehov.

– Barnekonvensjonen pålegger norske myndigheter å ta hensyn til barnets beste i alle saker som berører barn. Barn som er født og oppvokst i Norge har en sterk tilknytning til landet, uavhengig av foreldrenes juridiske status. Vi er derfor sterkt bekymret for at barnets beste ikke blir ivaretatt ved retur av disse barna, og ber myndighetene foreta en ny vurdering av barnas beskyttelsesbehov, hvor barnekonvensjonen får en sentral plass, sier Mollekleiv. (ANB-NTB)