TERJE I. OLSSON

Etter flere år med såkalt «moderasjonslinje» var det ventet at tysk fagbevegelse ville stille krav om klare reallønnsforbedringer ved årets hovedoppgjør. Ved siden av rene pengekrav på mellom fem og sju prosent stiller i første rekke IG Metall, verdens største fagforbund med 2,3 millioner medlemmer, krav som bringer vikarbruk og lærlinger inn i oppgjøret.

IG Metall krever at bruk av vikarer, innleid arbeidskraft og midlertidige skal behandles og godkjennes av de tillitsvalgte i bedriftene. Det er et omfattende krav siden bruk av innleid arbeidskraft og vikarer er meget utbredt i Tyskland. I tillegg krever IG Metall en jobbgaranti for lærlinger og yrkesskoleelever.

Likestilte krav

–Det er tre likestilte krav fra IG Metall. Hvis noen er i tvil, så vil vi gå til streik for alle tre kravene, sier Metall-lederen Berthold Huber.

Også Ver.di krever jobbgaranti i offentlig sektor for ungdom. Andre ikke-pengekrav kommer fra IG BCE som vil ha en livstidsarbeidstid for kjemisk industri og Ver.di som krever nye helse- og belastningsforskrifter for bankansatte.

Pressetalsmann Jörg Köther i IG Metall understreker at kravet om å få den økende bruken av vikarer og innleid arbeidskraft under kontroll er veldig viktig for forbundet ved dette oppgjøret.

Vikarbruken har økt så voldsomt at det ikke lenger dreier seg om å leie inn vikarer for å ta toppene, men vikarer brukes som erstatning for fast ansatte. I mange bedrifter snakker vi om 15, 20 og 25 prosent vikarer, vises det til i IG Metall.

Svartbok om vikarbruk

En såkalt «Svartbok om vikarbruk» utarbeidet av IG Metall i delstaten Baden-Württemberg lister opp bedrifter med mer enn 10 prosent vikarandel. Ser vi bort fra en del småbedrifter som opererer med mer enn halvparten som innleid arbeidskraft, finner vi også kjente bedrifter:

– Porsche Weiss i Weissach med 3.649 ansatte og en vikarandel på 24,4 prosent.

– AMG – Mercedes i Affalterbach har 1.064 ansatte, derav 22,2 prosent innleide.

– Brabant Alucast i Wendingen med 4.337 ansatte har vikarandel på 14,4 prosent.

– Hos Audi i Neckarsulm er 10,6 prosent av de 13.934 ansatte innleid.

–Som EU-medlem gjelder EUs vikardirektiv i Tyskland. Er ikke det godt nok, Jörg Köther?

–Bruken av innleid arbeidskraft har eksplodert i Tyskland de siste årene, EU-direktiv eller ikke. Nå er det alltid slik at direktiver fra EU må følges opp med nasjonale tiltak, og jeg vet heller ikke hvor langt i prosessen vi er kommet med å inkorporere vikardirektivet i tysk lovgivning. Uansett er det alltid handlingsrom utover direktivene. Nå vil vi ha kontroll over vikarbruken i bedriftene, sier Köther.

Krever medinnflytelse

Skal det brukes innleid arbeidskraft, så skal de tillitsvalgte være med på å bestemme når, hvor mange og på hvilke betingelser, er parolen fra IG Metall-hovedkvarteret i Frankfurt.

Men også spørsmålet om en jobbgaranti for lærlinger og skoleelever er viktig, og både IG Metall og Ver.di har dette blant tariffkravene. En tredel av samtlige lærlinger og skoleelever ender i en midlertidig jobb etter endt utdannelse. Det er riktignok ti prosent mer enn for to år siden, men ikke godt nok, påpeker fagbevegelsen.

Ved siden av de to mektige storforbundene IG Metall og Ver.di har NGG (Næring, Nytelse og Restaurant) fremmet krav mellom fem og seks prosent, og IG BCE (Bygg, Kjemi, Energi) krever seks prosent.

Fare for storstreik i mai

Det tyske hovedoppgjøret er inne i sin andre runde, og foreløpig er det ingen tegn til enighet. Spesielt vanskelig kan det bli innenfor offentlig sektor. Kommunalministeren presenterte mandag et tilbud til Ver.di på 3,3 prosent, men dette ble blankt avvist. Ver.di krever 6,5 prosent og minimum 200 Euro tillegg per måned for å få løftet de lavest lønte.

Dersom partene i det offentlige oppgjøret ikke kommer til enighet i slutten av mars, eventuelt gjennom mekling senere i april, kan det ligge an til en storkonflikt i mai. Tyskland har ikke opplevd en landsomfattende storstreik i offentlig sektor siden 1991.

En tredje runde starter i slutten av mars. IG Metall fortsetter 22. mars i Ludwigsburg og Ver.di i Potsdam 29. mars. I mellomtiden kan det bli aktuelt med demonstrasjonsstreiker for å markere styrke, såkalte Warnstreiks. Hittil har over 130.000 fagorganiserte i samtlige delstater deltatt i ulike demonstrasjonsstreiker, og det er tydeligvis ikke noe å utsette på streikeviljen.