JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Innleie blir tariffnøtt

Når Fellesforbundet og Norsk Industri møtes i dag for å overlevere kravene, er årets tariffoppgjør offisielt i gang. Kampen om vilkårene for innleide blir en av de vanskelige sakene for forhandlerne.

eline@lomedia.no

Klokka 12 i dag tar Arve Bakke og Stein Lier-Hansen hverandre i hånda og overleverer sine respektive permer med kravene til årets hovedoppgjør. Det offisielle startskuddet går på Hotell Opera i Bjørvika i Oslo, bare et steinkast fra operaen der Fellesforbundet i fjor høst åpnet landsmøtet som staket ut kursen for forbundets tariffopplegg.

Frontfaget skal som vanlig er ved forbundsvise oppgjør, bane vei for resten av Fellesforbundet og de andre forbundene i LO. I år er det fire overenskomster som utgjør frontfaget. Det er Verkstedoverenskomsten, Teko, Nexans og Teknologi og data, til sammen over 31.000 medlemmer.

For mer om hvordan frontfaget legger rammene for resten av oppgjøret her.

For mer info om oppgjørets gang og spillereglene, se her. I helga og uteover i neste uke vil i første omgang partene møtes i arbeidsgrupper som går gjennom kravene, før de virkelige forhandlingene - og etter hvert meklingen settes i gang. Partene har allerede siktet seg inn natt til søndag etter påske (15. april) som natta da det blir avgjort om oppgjøret ender i enighet eller streik.

Innleiekampen

På forhånd regnes forhandlingene rundt vilkårene for innleid arbeidskraft og bruk av midlertidig ansatte som den vanskeligste nøtta i år.

Bekymringen for utviklingen av et løsarbeidersamfunn er stor i Fellesforbundet, som blant annet vil kontre dette ved å kreve at innleide får de samme lønns- og arbeidsvilkårene som fast ansatte i bedriften de er leid inn til. Innbakt i dette er forhandlingene om en enklere allmenngjøringsordning. Målet er at partene skal bli enige om blant annet å droppe kravet til dokumentasjon av sosial dumping som forutsetning for å allmenngjøre tariffavtaler, slik at de sammen kan gå til regjeringen med forslag om lovendring.

Det er knyttet spenning til hvor langt det er mulig for Fellesforbundet å komme i disse forhandlingene. Tirsdag i neste uke starter en avgjørende rettssak om allmenngjøringsordninger i Borgarting lagmannsrett. Efta-domstolen kom nylig med en anbefaling som langt på vei gir arbeidsgiversiden rett. Det er et åpent spørsmål om dette gir "blod på tann" i NHO for å nekte å gå med på å gjøre det lettere å allmenngjøre tariffavtaler.

– Min erfaring er at det er forskjell på NHOs ideologiske tilnærming og det praktiske arbeidet i tarifforhandlingene. Da er det business som gjelder, og jeg håper og tror at de vil se at også arbeidsgiverne er tjent med en bedre ordning enn den vi har i dag, sier Bakke til magasinett.org.

Moderasjon

Det er et uryddig økonomisk farvann forhandlingene skal manøvrere i, der ulike tendenser trekker i ulike retninger.

Pilene for økonomien peker oppover, og Statistisk Sentralbyrå tror på en vekst i nasjonalproduktet på 2,2 prosent i år. Bedriftene selv er mer optimistiske enn bare for noen måneder siden, viser undersøkelser. Samtidig er det ingen tvil om at det er det svarte gullet i Nordsjøen som står for brorparten av veksten.

Stemningen i NHO er, kanskje ikke så overraskende, dyster i det lønnsoppgjøret er på trappene. Arbeidsgiverne advarer høylytt mot en todelt økonomi. NHOs tall viser at det i fjor ble investert 120 milliarder i olje- og gassektoren. Det er sju ganger mer enn i fastlandsindustrien.

Det politiske presset for et moderasjonsoppgjør har vært økende helt siden Jens Stoltenberg i oktober i fjor argumenterte for dette på Fellesforbundets landsmøte. Der sa statsministeren at moderasjon var nødvendig for å hindre en økning i arbeidsløsheten i tiden som kommer.

– For å trygge arbeidsplasser må vi ta politisk lærdom av den forrige finanskrisen. Vi må holde orden i økonomien, fornye og omstille offentlig sektor, sørge for at skattenivået kan finansiere velferden, og ta vare på den norske modellen, formante han.

Fellesforbundet har ikke beløpsfestet sine kronekrav for årets hovedoppgjør, men konstaterer at «kjøpekraften skal sikres». Det vil dermed bli en dragkamp om hvilken prisvekst som kan ventes det neste året.

Stein Lier-Hansen i Norsk Industri har antydet at et generelt tillegg på 50 øre vil være passende i år.

Dette har Arve Bakke avvist: null er tull, sier han.

Lier-Hansen mener at større tillegg eventuelt må forhandles fram lokalt. Arbeidsgiversiden argumenterer blant annet med at eksportindustrien ligger svært utsatt til, i tider med økonomisk krise i Europa. Krisa fører til svake markeder for norske produkter, og kan også gi en negativ lønnsutvikling i Europa som gjør det enda vanskeligere for norsk industri å konkurrere.

Da Teknisk beregningsutvalg (TBU) la fram sine beregninger for noen uker siden, kom det fram at den gjennomsnittlige lønnsveksten i fjor var 4,3 prosent. Med en prisstigning på 1,25 prosent gir det en reallønnsvekst på over 3 prosent. Utvalget forventer lav prisvekst også i år. Med et beregnet lønnsoverheng på 1,25 prosent og en inflasjon (prisvekst) på nøyaktig det samme, betyr det at alle tillegg som forhandles fram i oppgjøret vil gi reallønnsvekst.

For mer om TBU og lenke til den fullstendige rapporten, se her.

Lavtlønte og offshorekrav

Forhandlingsleder i frontfaget Arve Bakke sier til Magasinet at det er lavtlønnsgrupper som skal prioriteres med større kronetillegg i oppgjøret i år, noe som krever at andre grupper holder igjen. Foruten lavtlønnstillegg krever forbundet at matpengesatsene økes.

Inn i frontfagforhandlingene som starter i dag er også er rekke særkrav for offshorebransjen. Det går både på arbeidstid og kronekrav. For mer om dette, les denne saken på magasinett.org.

Nytt av året er at det åpnes opp for at offshore skal kunne streike separat på sine krav.

Pappaperm

Frontfagsforhandlingene handler om mer enn kroner og øre og arbeidstid. I år kjører Fellesforbundet inn retten til betalt pappaperm i to uker etter fødselen. I dag er det en lovbestemt rettighet å ta ut to ukers permisjon ved fødsel, men ikke alle har krav på betaling. Dermed får familier med lav inntekt og kanskje deltidsarbeid ikke mulighet til å tilbringe de første dagene i barnas liv sammen. Dette er en uakseptabel situasjon, ifølge Arve Bakke.

– Det er blodig urettferdig at den flotteste opplevelsen man kan ha i livet blir stjålet fra de minst ressurssterke familiene. Derfor et dette et av de viktigste kravene, sier Bakke i et intervju med Magasinet.

Et annet velferdkrav i årets oppgjør blir rett til fri med lønn for tannlegebehandling.

Klokka 12 i dag starter forhandlingene om de fire overenskomstene som utgjør frontfaget; verkstedoverenskomsten, Nexansoverenskomsten, Teko-overenskomsten og Teknologi- og dataoverenksomsten.

I løpet av våren skal i alt ca 230 overenskomster i LO/NHO-området revideres.

I tillegg skal en rekke overenskomster i servicesektoren revideres. Startskuddet går 27. mars når HK og Virke møtes til forhandlinger for privat varehandel.

29. mars starter forhandlingene for ansatte i kommuner og fylker. Normalt får vi en avklaring på om partene kommer til enighet eller om det går mot mekling innen den gamle tariffavtalen løper ut 30. april.

12. april starter lønnsforhandlingene for statsansatte. Også her vil vi få en avklaring på om partene kommer til enighet eller om det går mot mekling innen den gamle tariffavtalen løper ut 30. april.

18. april starter forhandlingene om lønnsoppgjøret for de ansatte i Spekter-virksomhetene (omfatter blant annet helseforetakene, NRK, NSB, diverse teatre, Operaen, symfoniorkestrene m.m. )

Annonse
Annonse

Klokka 12 i dag starter forhandlingene om de fire overenskomstene som utgjør frontfaget; verkstedoverenskomsten, Nexansoverenskomsten, Teko-overenskomsten og Teknologi- og dataoverenksomsten.

I løpet av våren skal i alt ca 230 overenskomster i LO/NHO-området revideres.

I tillegg skal en rekke overenskomster i servicesektoren revideres. Startskuddet går 27. mars når HK og Virke møtes til forhandlinger for privat varehandel.

29. mars starter forhandlingene for ansatte i kommuner og fylker. Normalt får vi en avklaring på om partene kommer til enighet eller om det går mot mekling innen den gamle tariffavtalen løper ut 30. april.

12. april starter lønnsforhandlingene for statsansatte. Også her vil vi få en avklaring på om partene kommer til enighet eller om det går mot mekling innen den gamle tariffavtalen løper ut 30. april.

18. april starter forhandlingene om lønnsoppgjøret for de ansatte i Spekter-virksomhetene (omfatter blant annet helseforetakene, NRK, NSB, diverse teatre, Operaen, symfoniorkestrene m.m. )