Frode Rønning, Magasinet for fagorganiserte

frode.ronning@lomedia.no

Simen Aker Grimsrud

simen@lomedia.no

Det har blitt en utbredt oppfatning at Høyre nå er «mykere» i sin politikk for arbeidslivet. Men LOs juridiske avdeling etterlyser konkrete bevis på at Høyre har justert politikken.

Tirsdag denne uka la LOs juridiske avdeling fram en rapport der de peker på en rekke store forskjeller mellom de rødgrønne og de borgerlige partiene i politikken for arbeidslivet.

LO fikk straks svar fra Høyres stortingsrepresentant Torbjørn Røe Isaksen: Han mener Høyre har moderert seg, og at dette ble dokumentert da Stortinget behandlet arbeidslivsmeldingen for et år siden.

– Dette blir for vagt

Etter Røe Isaksens utspill, har leder i LOs juridiske avdeling, Atle Sønsteli Johansen, tatt en ny kikk på arbeidslivsmeldingen, men han er fortsatt ikke overbevist om at Høyre har skiftet kurs.

– Vi mener partiprogrammer og stortingsmeldinger ofte er så generelt utformet at det er vanskelig å si noe presist om hva politikken blir. Det viktige er å se på hva som blir omsatt til praktisk politikk, sier Sønsteli Johansen.

LO-advokatene har i sin utredning bare vurdert konkrete lovforslag i Stortinget, og ikke partiprogrammer og stortingsmeldinger.

– Det står det ikke noe i arbeidslivsmeldingen som gir grunnlag for andre konklusjoner enn vi kommer med i vår rapport. Det er ingen ting som tyder på at Høyre har endret sin politikk i forhold til lovforslagene som er behandlet, mener Johansen.

Han peker på at LO blant annet har sett på hvordan de politiske partiene har stemt i saker om allmenngjøring, sosial dumping, arbeidstid, betalt ammefri og arbeidstakeres rett til redusert arbeidstid etter at de har fylt 62 år. Sønsteli Johansen mener disse punktene ikke blir behandlet konkret i arbeidslivsmeldingen.

Ber om dokumentasjon

Lederen av LOs juridiske avdeling oppfordrer Røe Isaksen til å si fra hvis han mener det er noe i arbeidslivsmeldingen som tyder på at partiene har gått tilbake på ting de har stemt for i arbeids- og sosialkomiteen tidligere. Selv har han ikke funnet det, og mener det som står i meldingen blir for generelt formulert.

– Hvis Røe Isaksen kan dokumentere at noe i arbeidslivsmeldingen sier noe annet enn det som er partienes politikk i Stortinget, skal vi selvfølgelig legge det inn som en merknad i rapporten vår. Vi skal være akkurat så redelige som det Røe Isaksen har etterlyst og bedt om, sier Sønsteli Johansen.

Høyre: Endringen skjedde i 2011

Torbjørn Røe Isaksen mener LO bommer når organisasjonen ser på alt som er sagt i Stortinget siden 2005.

– Høyres revidering av arbeidslivspolitikken startet i 2011. Det er derfor mer relevant å se på hva Høyre har sagt og gjort de siste to åra, enn hva vi gjorde i 2006, uttaler Røe Isaksen.

Han mener de fleste har fått med seg at Høyre har endret sin politikk, og som eksempel peker representanten på fire konkrete endringer:

– Under Bondevik-regjeringa foreslo man å oppheve forskjellen på hvor mye overtid arbeidsgiver kan avtale med en arbeidstaker, og hvor man kan avtale med en fagforening. Det ble satt en felles grense på maksimalt 400 timer overtid per år. Vi mener at det fortsatt skal være et skille, slik at man ikke kan avtale like mye overtid direkte med den enkelte arbeidstaker, som man kan med en fagforening, sier Røe Isaksen.

Dagens arbeidsmiljølov har et tak på 200 timer overtid per år, men det kan avtales inntil 300 timer overtid i bedrifter med tariffavtale.

Røe Isaksen vil ikke si hvor Høyre ønsker at grensene skal gå, men han sier at partiet ønsker å høyne taket på hvor mye overtid folk kan jobbe.

Midlertidige ansettelser

Røe Isaksen mener Høyre modererer sin politikk når det gjelder midlertidige ansettelser. Bondevik-regjeringa foreslo fri adgang for arbeidsgiverne til å ansette midlertidig i inntil 12 måneder. Høyres landsmøte vedtok å tillate flere midlertidige ansettelser, når arbeidsgiveren har «midlertidig behov».

LOs juridiske avdeling har tidligere angrepet Høyre for å være vag på dette punktet, og påpekt at «midlertidig behov» er et veldig uklart begrep.

Retten til å stå i stilling

Røe Isaksens tredje eksempel handler om retten til å fortsette å gå på jobb når man har blitt sagt opp, hvis arbeidstakeren mener oppsigelsen er feil og tar saken til retten.

Bondevik-regjeringa ville stenge arbeidstakeren ute fra jobb, straks hun ble sagt opp.

– Vi har ikke foreslått igjen å fjerne retten til å stå i stilling, sier Røe Isaksen.

Partiets program sier ikke noe om dette punktet. Og partiet sa heller ikke noe om dette da arbeidslivsmeldinga ble behandlet i Stortinget for et år siden.

– Betyr det at Høyre ikke vil fremme forslag om å fjerne retten til å stå i stilling?

– Dette tok vi opp i det interne utvalget jeg ledet i Høyre, og der ble vi enige om at man ikke skal endre dette med retten til å stå i stilling, svarer Røe Isaksen.

– Helt konkret: Vil Høyre la være å fremme forslag i neste fireårsperiode om å fjerne retten til å stå i stilling?

– Ja, det er ikke Høyres politikk å endre dette.

Fradrag for kontingent

Høyrelandsmøtet i starten av mai vedtok skattefradrag for fagforeningskontingenten.

– LOs advokat kan ikke unngå å ha fått med seg at et enstemmig Høyre-landsmøte freder fagforeningsfradraget. Det var tidligere ett av de mest brukte argumentene fra LO for at vi var arbeidstakerfiendtlig, sier Røe Isaksen.

– Dette er fire ganske store reelle endringer, mener Røe Isaksen.

Ønsker dialog

Høyre-representanten sier han ønsker dialog med fagbevegelsen.

– Jeg tror mange fagorganiserte merker at Høyre er mer oppsøkende og mer villig til å lytte og mer villig til å ta innspill enn vi kanskje har vært tidligere, sier Røe Isaksen.

Han stiller seg undrende til påstander om at Høyre vil tilsløre forskjellene mellom de rødgrønne og de blå partiene.

– Nei, vi ønsker ikke det, men vi ønsker at debatten skal dreie seg om de konkrete forskjellene, sier han, og kommer også her med eksempler i regjeringens handlingsplan mot sosial dumping:

– Vi har stemt mot solidaransvar og påseplikt for oppdragsgivere i allmenngjorte områder. Der hadde vi et alternativ, nemlig en sjekkliste for oppdragsgivere, sier Røe Isaksen, som tilføyer:

– Selv om vi stemte mot solidaransvar og påseplikt, er spørsmålet nå om vi mener det bør reverseres. Det ser jeg ikke for meg, sier han.

– Kan du gi noen politiske garantier?

– Jeg kan garantere at allmenngjøringsordningen ikke forsvinner med ny regjering, sier Røe Isaksen.

Friskmelder Frp

Høyre-representanten mener Frp har nærmet seg Høyre i politikken for arbeidslivet.

Røe Isaksen uttalte i politisk kvarter tirsdag at de borgerlige partiene i Storetinget har «skrevet seg sammen» i arbeidslivsspørsmål.

– Hvordan har Frp endret sin politikk for arbeidslivet?

– Etter arbeidslivsmeldinga hadde vi ei dobbeltside i Dagsavisen. Når Frp den gang sa at de føler en sterk tilhørighet til Høyre og KrF i spørsmål som gjelder arbeidslivet, så må vi tro dem på det, men hvis du vil ha en konkret liste over hva Frp mener i alle saker må du nesten spørre dem selv. Jeg anser ikke Frp som noe ytterliggående parti i arbeidslivspolitikken, sier Røe Isaksen.