Ordningen skal etter planen trå i kraft fra februar neste år. Bakgrunnen for endringen er at det i dag er dobbelt så mange turnuskandidater som plasser.

– Dette øker hele tiden. De som ikke vinner fram i lotteriet det ene året, de blir med videre. Systemet er ikke bærekraftig, sier helse– og omsorgsminister Anne–Grete Strøm–Erichsen (Ap) til NTB.

Medisinstudenter fra EØS-området har samme rett til å delta i trekningen som norske studenter, og antallet kandidater har økt sterkt de siste årene. I tillegg velger mange flere nordmenn studier i utlandet enn tidligere.

Resultatet er at ventelistene er blitt lengre og lengre. Det er en uholdbar situasjon, har Den norske legeforening tidligere påpekt. De ønsker omleggingen velkommen.

– Vi har hele tiden vært enig med departementet om at man må håndtere kapasitetsproblematikken. Vi er også helt enige i at måten å gjøre det på, er å innføre en søknadsbasert ordning, sier Johan Torgersen, leder i Yngre legers forening.

Bekymring for distriktene

Dagens turnustjeneste har også vært et virkemiddel til å sørge for god legedekning i distriktene.

Tilhengere av denne ordningen har pekt på at de beste kandidatene går til de mest populære sykehusene i de store byene hvis de kan velge. Det er en bekymring for at distriktene vil sitte igjen med de svakeste søkerne.

Strøm-Erichsen tror ikke det vil være problem å få godt kvalifiserte personer ut i distriktene ettersom det er så mange flere interesserte enn det er plasser.

– Vi innfører også to søknadsrunder. Den første omfatter steder hvor det kan være rekrutteringsvansker, og slik kan vi sikre at man får fylt opp de plassene, sier hun.

Opptaket finner sted to ganger i året, i februar og august. Innholdet i turnustjenesten er ellers uforandret, noe Legeforeningen er fornøyd med.

De nyutdannede legene vil i den nye ordningen får sin autorisasjon etter endt studium, men må altså gjennomføre turnus før de kan praktisere som lege. Turnusen vil slik bli første trinn i spesialistutdanningen.

Ingen garanti lenger

I dagens turnussystem har staten ansvar for å tilby et visst antall plasser. Dette er beregnet ut fra hvor mange leger man må rekruttere hvert år og er også tilpasset den norske utdanningen.

Under den nye ordningen, vil studentene ikke lenger være garantert en plass. Dermed risikerer søkerne å stå uten tilbud etter seks års utdanning.

– Man har ikke noe krav om å komme inn i norsk turnustjeneste, men det blir som i arbeidsmarkedet for øvrig. Ingen har krav på å få sin første jobb. Og det er vi innforstått med at det er en konsekvens av dette, sier Torgersen.

Helseministeren ser at det kan bli kamp om plassene.

– Det vil kunne skje. Men det er jo mange andre ting du og vil kunne gjøre med en legeutdanning også, sier hun.

I overgangen fra det ene systemet til det andre kan det bli opphoping av søkere. De som sto på venteliste etter loddtrekningen må så søke samtidig med de nye kullene. Strøm-Erichsen sier man vil prioritere å få til gode overgangsordninger. (ANB-NTB)