Nina Hanssen

nina.hanssen@lomedia.no

Selv om hun ikke vil røpe noe om hva som ligger i det kommende statsbudsjettet, fikk Faremo mange positive tilbakemeldinger fra delegatene på Sundvolden.

Mange er glade for å ha henne tilbake som justisminister.

Faremo var tilstede på den første kriminalpolitiske konferansen som ble arrangert av LO, NFF og FO i 1993. Hun håper at hun også kan være med på konferansens 20-årsjubileum neste år.

Faremo mener samarbeidet mellom LO og Arbeiderpartiet som ble opprettet i 2010 betyr mye for å videreutvikle etaten.

– Rapporten fra denne arbeidsgruppen har gitt oss viktige innspill til politiske satsingsområder og jeg ser frem til fortsettelsen, sa hun.

Samarbeid og samordning er kjepphest

– Å tilrettelegge for samarbeidsformer og læring på tvers av regionsgrenser, på tvers av fagfelt og offentlige etater er særdeles viktig. Jeg mottar gjerne forslag til andre samarbeidsarenaer, sa Grete Faremo til en lydhør forsamling.

Hun understreket flere ganger at hun synes det var hyggelig å være tilbake i justisdepartementet, selv om det er mange krevende utfordringer.

– Det som har endret seg siden jeg var her for nesten 20 år siden, er økt fokus på tverrfaglighet og samarbeid. Vi har kommet et stykke, men må videre. Dette er min kjepphest, sa en engasjert Faremo.

Velferdspolitikk

– Målrettet og balansert satsing på politi, domstoler og på kriminalomsorgen er viktig for denne regjeringen. Vi må forebygge bedre, oppklare mer, reagere og rehabilitere mer effektivt. God kriminalpolitikk er god velferdspolitikk, sa hun.

Faremo trakk også frem de frivillige organisasjonenes innsats, noe som ble positivt mottatt av salen.

– Kriminalomsorgens tilsatte med ulik fagkompetanse, de frivillige organisasjonen, interesseorganisasjonene, forvaltningspartnere, vernetjeneste og tillitsvalgte er alle viktige for å videreutvikle tilbakeføringsarbeidet, sa hun.

Alternative straffereaksjoner

Faremo la også til at regjeringen nå arbeider parallelt for å øke bruken av annen straffegjennomføring i samfunnet, både når det gjelder alternative straffereaksjoner og alternative straffegjennomføringsformer.

– Dere kjenner til tiltak som rusmestringsenheter - som nå er etablert i 12 fengsler - og ungdomsenheter - som er etablert i midlertidige lokaler i Bergen og som skal etableres på Østlandet.

– Når det gjelder unge mellom 15-18 år, vil jeg særlig trekke fram en ny straffereaksjon - ungdomsstraffen som stortinget vedtok i fjor. Den bygger på Restorative Justice og består av et ungdomsstormøte og en ungdomsplan. Vårt mål er at flest mulig skal gjennomføre straff på andre måter enn i fengsel, sa hun.

Utenlandske innsatte

Faremo trakk også opp utfordringene med en økende grad andel utenlandske innsatte.

– Regjeringen vil legge til rette for at disse raskere kan overføres til fortsatt straffegjennomføring i hjemlandet. De siste årene har regjeringen intensivert innsatsen for å overføre flere utlendinger til soning i hjemlandet. Nå er denne satsingen i ferd med å gi resultater, sa hun.

Faremo opplyste om at det akkurat nå sitter 1200 utenlandske statsborgere i norske fengsler.

– Mange av dem skulle ikke ha sittet der. De skulle ha sonet i sitt eget hjemland. Da kunne vi brukt ressursene på å få ned soningskøen og rehabilitere dem som skal tilbake til et liv utenfor murene her i Norge, sa statsråden.