Bjørn Erik Dahl

bjorn.erik.dahl@anb.no

– Når vi snakker om at vi i år skal sikre medlemmenes kjøpekraft, så betyr det alle medlemmene våre. Det betyr selvsagt at noen også får økt kjøpekraft. Men ingen skal få svekket kjøpekraften, slår Fellesforbundets leder Arve Bakke fast overfor Avisenes Nyhetsbyrå (ANB).

Fredag klokken 12 går startskuddet for årets lønnsoppgjør, som er et hovedoppgjør. I likhet med forrige hovedoppgjør, det såkalte likelønnsoppgjøret i 2010, er det mørke økonomiske skyer rundt oss på alle kanter. I enda større grad enn sist er det bred enighet hos både politikere, arbeidsgivere og fagbevegelse om at oppgjøret må bli moderat av hensyn til den konkurranseutsatte industrien og kronekursen. Definisjonen av moderat er imidlertid forskjellig hos de enkelte parter.

I år er det et forbundsvist oppgjør, og etter den såkalte frontfagsmodellen er det den konkurranseutsatte industrien som går i front fredag når kravene utleveres mellom Fellesforbundet og motparten Norsk Industri. Her legges rammene og føringene for store deler av vårens lønnsoppgjør. Det betyr allikevel ikke at det må bli noe tilnærmet et nulloppgjør, som NHO har antydet, av hensyn til konkurranseutsatt sektor.

– LES OGSÅ: Prioriterer likelønn

For Arve Bakke er det nemlig et svært viktig poeng at store deler av Norge, først og fremst den oljesmurte delen, går veldig bra. Han er derfor helt klar på at arbeidstakerne skal ha sin del av verdiskapningen, framfor at eierne tar det som utbytte.

I petroleumssektoren medfører dette blant annet et krav om at leverandørene skal få samme arbeidstid og tillegg som operatørene på sokkelen. Av hensyn til konkurranseutsatt sektor vil de økonomiske prioriteringene for øvrig bære preg av mer til de lavtlønte.

– Tariffoppgjør handler om å fordele og omfordele verdiene som er skapt, sier Bakke til ANB.

– LES OGSÅ: Krever løft for lavtlønte

Noe av det viktigste for Fellesforbundet i år, uavhengig av striden rundt vikarbyrådirektivet, er kampen mot det useriøse arbeidslivet.

– Vi har sett et arbeidsliv rundt oss i Europa som har utviklet seg fra å ha mange faste ansatte som hovedregel, til å få færre faste ansatte og flere midlertidige ansatte via bemanningsbyråer. Denne utviklingen vil vi ikke ha i Norge. Derfor vil vi være føre var og sørge for at alle tariffavtaler har avtalebestemmelser som regulerer både mengden og bruken av innleid arbeidskraft og bortsetting av arbeid, forklarer Bakke.

Han vil også bruke allmenngjøringsordningen for å få den uorganiserte delen av arbeidslivet til å være mer i balanse med den organiserte delen.

– Det beste er jo hvis partene, vi og arbeidsgiverne og myndighetene, får dette til, sier han.

– LES OGSÅ: Utfordrer gutta i industrien

– Tiden er også kommet for at alle fedre må ha rett til inntekt under de 14 dagene de har rett til fri i forbindelse med fødsel. Offentlig sektor har dette, 20 prosent av privat sektor har det, men da gjerne i de større konsernene, konstaterer Bakke.

– De familiene som har de laveste inntektene, velger å ikke ta denne permisjonen. De har ikke råd, legger han til.

Skal folketrygden dekke dette, også for de som har det i dag, vil det koste om lag en milliard, ifølge Fellesforbundet. I dag er det altså slik at 80 prosent av de ansatte i privat sektor ikke har rett til betalt to ukers pappaperm ved fødselen.

– Vi reiser kravet til arbeidsgiverne, selv om vi prinsipielt mener dette bør dekkes av folketrygden. Dette er et av de punktene vi ikke kommer til å slippe, garanterer Bakke. Enkelte kilder mener myndighetene her kan bidra med denne milliarden, mot at partene går med på et moderat lønnsoppgjør.

Når det gjelder likelønn vil Fellesforbundet fortsette arbeidet fra 2010. Det innebærer blant annet at alle bedriftene er forpliktet til å vurdere skjevheter mellom kjønnene og økt likelønn lokalt. (ANB)