Rundt 460 asylbarn med avslag har bodd i Norge i tre år eller mer, ifølge tall UDI la fram torsdag. 64 barn fra Etiopia blir berørt av returavtalen som Norge nå har inngått med landet. Til sammen bor det 1.173 asylbarn i Norge, hvorav en tredel er født her.

– Jeg merker et opprør i partiet. Det er bred støtte i Ap for en streng og ansvarlig politikk, men disse barna, som snakker norsk og er oppvokst i Norge, bør få bli, sier AUF-leder Eskil Pedersen til Aftenposten.

– Les også: Asylbarna opp på Ap-årsmøter

Håkon Haugli (Ap) i Stortingets kommunal- og forvaltningskomité er ikke enig.

– Et system hvor den enkelte avgjør sin egen asylsak, er i realiteten fri innvandring. Det er viktig å huske på at familiene har fått vurdert sin sak gjennom minst tre omganger. UDI og UNE har konkludert med at de ikke har behov for beskyttelse. Et amnesti vil føre til at mange nye innvandrere uten beskyttelsesbehov kommer til Norge og søker asyl. De vil få avslag, og det vil sette mange flere barn i den samme situasjonen, sier Haugli.

– Les også: Vil hjelpe asylbarna

Aps innvandringspolitiske talskvinne Lise Christoffersen (Ap) tror også et amnesti vil skape nye problemer.

– Vi hadde denne situasjonen i 2004, da det ble gitt amnesti. Så kom situasjonen igjen i 2007. Da ble reglene endret. Likevel står vi oppe i samme situasjon igjen. Jeg mener det viktigste er rask saksbehandling og klagebehandling, og rask retur av dem som får avslag, sier hun.

Hun venter seg heller ikke store endringer i asylpolitikken som følge av stortingsmeldingen.

Aps parlamentariske leder Helga Pedersen, sier dette om saken til Aftenposten:

– Les også: – Kan ikke straffe barna

– Om det er mulig å gjøre en justering som tilgodeser de lengstværende barna i Norge, uten at det innebærer en liberalisering av asylpolitikken, så skal vi være villig til å se på det. Så langt i debatten har jeg ikke sett noen forslag eller mulige grep som ivaretar begge disse hensynene. (ANB-NTB)