– Det blir tøffe forhandlinger. Kravene som er lagt fram kan i sum ikke innfris, sier administrerende direktør Stein Lier-Hansen i Norsk Industri.

Fellesforbundets leder Arve Bakke presenterte fredag ettermiddag sine krav i det såkalte frontfagsoppgjøret. Sentralt står kravet om å bevare kjøpekraften samt prioritere likelønn og lavtlønte.

I tillegg trekkes striden om vikardirektivet inn i lønnsoppgjøret. Fellesforbundet forlanger nemlig en presisering av de såkalte omfangsbestemmelsene i tariffavtalen, som sikrer innleide arbeidstakere lønns- og arbeidsvilkår på linje med de fast ansatte i innleiebedriften.

– Les også: Krever løft for lavtlønte

Fellesforbundet stiller også krav om to ukers betalt omsorgspermisjon i forbindelse med fødsel. Ansatte i offentlig sektor har allerede denne rettigheten, som nybakte fedre i en rekke private virksomheter også nyter godt av.

– I en moderne verden bør fedre ha rett til pappaperm uansett hvor de jobber. Men vi er nødt til å vurdere hva som er mulig for våre bedrifter rent økonomisk, sier Lier-Hansen til NTB.

Han mener partene må finne fram til løsninger som ikke belaster bedriftene i for stor grad. Ifølge VG kan løsningen ligge i at regjeringen blar opp 1 milliard kroner for å sikre alle norske arbeidstakere lik rett til omsorgspermisjon ved fødsel.

Fellesforbundet og Norsk Industri forhandler først fordi det er i dette tariffområde de konkurranseutsatte bedriftene befinner seg. Mange av disse eksportbedriftene sliter med sterk kronekurs og sviktende omsetning, men bildet er sammensatt.

– Det er veldig store forskjeller. I hovedsak er det bare den delen av fastlandsindustrien som ikke er smurt av olje- og gassvirksomheten som sliter tungt. Det tilsier at vi må få et nøkternt sentralt oppgjør og heller sørge for en differensiering gjennom lokale forhandlinger, sier Lier-Hansen.

– Les også: Refser griske ledere

Arbeidsgiverne i Norsk Industri fikk en gavepakke ved inngangen til oppgjøret av sentralbanksjef Øystein Olsen, som onsdag kuttet styringsrenta med 0,25 prosent.

– Det er god drahjelp. Vi vet av erfaring at renteøkninger avføder høyere lønnskrav. Når renta går ned, blir det motsatt. Kjøpekraften er sikret før vi begynner å forhandle, sier Lier-Hansen.

Fellesforbundets Arve Bakke tar de årlige forpostfektningene med arbeidsgiversiden med ro.

– Alt som har med økonomi å gjøre, koster penger. Får vi innfridd øvrige krav, blir det mindre i generelt tillegg. Blir det mindre av andre ting, blir det generelle tillegget større. Dette skal vi forhandle om, sier han.

Men allerede før forhandlingene er kommet ordentlig i gang, mener VG å sitte med fasiten. Ifølge avisen får norske arbeidstakere rundt 4 prosent i lønnsøkning i år. Med en prisvekst på vel 1 prosent gir det en reallønnsvekst på opp mot 3 prosent.

VGs gjennomgang viser at en industriarbeider vil få rundt 15.800 kroner i tillegg i år, mens en kommuneansatt får 16.700 kroner. Det betyr at den norske industriarbeideren for første gang vil tjene mer enn 400.000 kroner i året. (ANB-NTB)