Rikker seg ikke
Regjeringen rikker seg ikke: Sakene til de rundt 450 asylbarna settes ikke på vent.
christina.halvorsen@anb.no
Til tross for kritikk fra både Ap-politikere og andre politikere, psykiatriske fagfolk og organisasjoner som NOAS leer ikke regjeringen seg en tomme: De rundt 450 asylbarnas saker blir ikke stilt i bero inntil stortingsmeldingen om barn på flukt kommer.
– Les også: Vil hjelpe asylbarna
Venstre-leder Trine Skei Grande sa til Avisenes Nyhetsbyrå (ANB) tidligere i uken at hun mener justisminister Grete Faremo (Ap) i det minste bør stille alle saker om asylbarn i bero til Stortinget har fått behandlet stortingsmeldingen, som kommer før sommeren.
– Kan ikke straffe barna
Mange andre har den siste tiden krevd det samme:
– Sakene til disse ungene må stilles i bero til regjeringen finner en løsning, sa Sp-leder Liv Signe Navarsete til ANB tidligere i uken.
– Les også: – Kan ikke straffe barna
– Ungene sitt beste må veie tyngst, sa Navarsete, som understreket at hun uttalte seg som Sp-leder.
– Vi kan ikke straffe asylbarn som har vært i Norge i mange år selv om foreldrene kan ha tatt noen valg som er dumme eller ulovlige, sa Trine Skei Grande til ANB om regjeringens påstand om at foreldrene skyver barna foran seg i asylsaker.
– Uaktuelt å berostille
Men svaret på spørsmålet om å stille sakene i bero frem til stortingsmeldingen kommer er fortsatt tvert nei fra Justisdepartementet.
– Les også: Asylpresset øker
– Det er uaktuelt slik saken står nå. Regjeringen har ikke besluttet at det skal skje en endring i regelverket, og da vil det være å skape falske forhåpninger å berostille en stor mengde saker som involverer barn, saker det ikke er grunnlag for å berostille. Hva skulle vi berostille og hvordan skulle vi avgrense den berostillingen når vi ikke en gang har tatt stilling til om det kommer en regeljustering, sier statssekretær Pål Lønseth til ANB.
– Må forholde seg til politikken
– Så all kritikken som har kommet fra både deres egne rekker i Ap, andre politikere og fagfolk den siste tiden hører dere overhodet ikke på?
– Vi følger engasjementet. Vi er engasjert i enkeltbarna selv, men det gjelder å tenke helhetlig i politikken. Vi må være forsiktige med å endre et regelverk dit hen at det blir lett å misbruke, det vil fort medføre at enda flere barn blir brukt til å få opphold de egentlig ikke har krav på. Men vi ser argumenter for at det kanskje kan være på sin plass å foreta en viss justering av dette med lengeværende barn knyttet til de som er sterkt integrert i landet. Dette skal konkluderes i stortingsmeldingen om barn på flukt, sier Lønseth.
– Men det får da ikke de barna det er snakk om nå noe gode av?
– Alle må til enhver tid forholde seg til den politikken vi har. Vi kan ikke slutte å saksbehandle fordi vi i fremtiden kanskje kan komme til å endre på noe, sier Lønseth.
– Kommer an på enkeltsakene
– Mener dere med hånda på hjertet at det er bra for barn som har bodd i et land i hele sitt liv å bli kastet ut til et fremmed land?
– Det kommer an på hver enkeltsak. Verken norsk regelverk eller FNs barnekonvensjon tilsier at barns beste alltid skal vinne frem, sier Lønseth.
Den siste fintellingen fra Utlendingsdirektoratet (UDI) viser at det per i dag er 463 barn som har bodd på asylmottak i tre år eller mer, og som har endelig avslag på asylsøknaden, skriver Dagsavisen. Disse barna og deres foreldre skal ifølge justisminister Grete Faremo tvangsreturneres hvis de nekter å reise frivillig, skriver avisen. 124 av de 463 barna er født i Norge og har aldri vært utenfor landet.
En liten andel av de 463 barna er imidlertid «fredet» inntil videre. Ifølge Dagsavisen tvangsreturnerer Norge per i dag ikke til Syria eller Jemen på grunn av urolighetene i landet, og blant de lengeværende asylbarna gjelder dette 13 fra Syria og 10 fra Jemen. (ANB)
Rundt 450 barn anslås å oppholde seg i norske asylmottak sammen med sine familier etter å ha fått endelig avslag på asylsøknaden. Mange av barna har bodd i Norge i mange år.
En stor andel av familiene har bakgrunn fra Etiopia, som Norge inntil nylig ikke hadde returavtale med. En slik avtale er nå inngått, og 15. mars utløp fristen for frivillig retur med 40.000 kroner i pengestøtte. Deretter har norske myndigheter sagt at tvangsreturer vil bli iverksatt.
Rundt 450 barn anslås å oppholde seg i norske asylmottak sammen med sine familier etter å ha fått endelig avslag på asylsøknaden. Mange av barna har bodd i Norge i mange år.
En stor andel av familiene har bakgrunn fra Etiopia, som Norge inntil nylig ikke hadde returavtale med. En slik avtale er nå inngått, og 15. mars utløp fristen for frivillig retur med 40.000 kroner i pengestøtte. Deretter har norske myndigheter sagt at tvangsreturer vil bli iverksatt.
Mest lest
BITTERT: Per Olav Truberg har jobba mange år i matindustrien. Takken var oppsigelse da han havna i operasjonskø med et trøble kne.
Erlend Angelo
Per Olav mistet jobben i operasjonskø: – Det er veldig sårt
BELASTENDE YRKE: Frisør og tillitsvalgt Kaja Aga Gaarder tar smertestillende for å klare arbeidsdagen. Etter en bilulykke har hun daglige smerter. Men hun tok smertestillende på jobb også før ulykken. Her fikser hun håret til Victoria Gjone.
Jan-Erik Østlie
Bruken av smertestillende øker: Kaja starter alltid arbeidsdagen med en Paracet
Unni tar gjerne på seg ekstra vakter. Hun elsker å gjøre en forskjell.
Eirik Dahl Viggen
Unni (65) var lei av livet som pensjonist. Da gjorde hun et uvanlig valg
Roy Ervin Solstad
Han er blant dem som har kommet med fete lønnskrav
OPPGJØR: Årets lønnsoppgjør står for døren og elektrikerne starter sine forhandlinger 22. april. Her er en Bravida-montør i sving med akkordarbeid på Drammen sykehus tidligere i år.
Leif Martin Kirknes
Når får du ny lønn? Disse datoene må du merke deg
Håndverkere oppgir en høyere bruk av narkotika enn gjennomsnittet. Elektrobransjen frykter det kan føre til flere farlige situasjoner og ulykker på arbeidsplassene.
Leif Martin Kirknes
Økt kokainbruk blant unge elektrikere
Martine Lie satser på at et par måneder med permittering går greit.
Erlend Angelo
Potetmangel gir permitteringer i Bama
FLEST KVINNER: I rapporten kommer det fram at det ofte er unge kvinnelige ansatte, både med norsk og utenlandsk opprinnelse, som er skadelidende.
Colourbox.com
Renholdere trues med at de mister jobben om de er syke
Sissel M. Rasmussen
Har du fysisk tungt arbeid? Da bør du kanskje ikke trene etter jobben
HENTER I BARNEHAGEN: Fengselsbetjent Jørgen Myrvold samler overtid for å ha et hjem til barna. Han er helt avhengig av et godt lønnsoppgjør for å fortsette i fengsel.
Eirik Dahl Viggen
Jørgen (29) overlever på overtidstimer
Høyres Henrik Asheim er glad for å ha fått pensjonsforliket gjennom - og håper endringen er på plass allerede neste år.
Jonas Fagereng Jacobsen
Høyre vil ha superrask behandling av nye pensjonsregler
BLITT BEDRE: Etter at de fikk tariffavtale, syns tillitsvalgt Benjamin Jacobsen at samarbeidet med ledelsen har blitt bedre.
Herman Bjørnson Hagen
Sjefen mente de ansatte sluntra unna. Da begynte ballen å rulle
MÅLRETTA: Butikkansatt Ali Rahimi forteller arbeidsminister Tonje Brenna hvor hardt han har jobba for å lære seg norsk og få et normalt liv etter flukten fra Afghanistan.
Brian Cliff Olguin
Ali kom fra Afghanistan som 17-åring. Han lærte seg norsk gjennom butikkjobben
KAMPKLARE: Pål Fredriksen og Lars Johansen går til sak mot arbeidsgiver.
Eirik Dahl Viggen
Sparetiltak i fengselet gjør at Pål og Lars taper 60.000 kroner i året
Knut Viggen
Tidligere LO-leder blir korrupsjonsjeger
Etter en tøff runde med sensorer som skjelte henne ut under fagprøven, har Anny-Elise både skaffet seg fagbrev og fast jobb i forpleininga på sokkelen. Her fra hennes nyligste tur ut på Heidrun-plattformen.
Privat
Anny-Elise ble skjelt ut av sensor. Nå har hun fått drømmejobben
Brian Cliff Olguin
Et orakel og en slags urmoder. Slik beskrives Berit (67) av kollegene
LANGE STREKK: Etter to års dragkamp, er Bergen fengsel omsider i mål med en avtale om 12-timersvakter i helgene.
Eirik Dahl Viggen
Ansatte i Bergen fengsel får 12-timersvakter i helgene
Håvard Sæbø
Høyesteretts ankeutvalg: Sak om innleie må behandles på nytt
Per Backer