May Berg

may.berg@lomedia.no

Det finnes ikke noe nøyaktig tall på hvor mange tariffavtaler som finnes her i landet; sannsynligvis er det nærmere 700. Alle kan havne på skrivebordet til Kari Gjesteby.

– Av og til virker det som om det er det de gjør, smiler riksmekleren.

Fra sitt hjørnekontor i 7. etasje i mursteinsgården i jugend-stil har Kari Gjesteby Oslo sentrum for sine føtter og sola rett inn vinduet. På veggen bak skrivebordet i valnøttre henger 13 sort-hvite riksmeklingsmenn i glass og ramme. Den 14. i rekken har lilla linjakke og matchende briller. Og øredobber. Hun har 50 års trening i å være i kjønnsmessig mindretall.

Stille før stormen

Det er dørgende stille hos Riksmekleren. Tre etasjer og tusen kvadratmeter med tomme kontorer og øde møterom. Bare to kontorer er i bruk – av Riksmekleren og hennes sekretær.

Men bare vent. Før høysesongen er over og tariffoppgjøret vel i havn, kanskje i juli en gang, har opp imot 100 delegasjoner vært innom her og gjort opp sitt mellomværende. Og mest sannsynlig har de kommet fram til en avtale uten streik.

Da har Kari Gjesteby vært gjennom sitt andre hovedoppgjør som riksmekler, og forhåpentligvis gjenfunnet døgnrytmen på hytta på Larkollen. Men hvitveisen, den har blomstret og visnet uten at hun har sett det. Hun som er så glad i våren.

Respektert institusjon

Riksmeklingsmannen, som nylig skiftet navn til Riksmekleren, har eksistert siden 1916. Hovedoppgaven er å mekle i interessekonflikter i arbeidslivet, det vil si tvister om opprettelse eller revisjon av tariffavtaler. Når forhandlingene mellom partene stopper opp og de ikke blir enige, er Riksmekleren neste instans. Riksmekleren har et korps av meklere som bistår henne i travle perioder. De er gjerne dommere og sorenskrivere som har mekling som bigeskjeft.

Tidvis blir det svært travelt. Under hovedtariffoppgjøret annethvert år er Riksmeklerens romslige, men nokså tilårskomne og dystre lokaler, Norges navle. Under tariffoppgjøret i 2010 var det mekling i 97 saker; alt fra oppgjøret i kommunal sektor med 300.000 ansatte, til en bitteliten tariffavtale for 13 ansatte.

Aktiv og kreativ

Etter to og et halvt år som riksmekler, har hun opparbeidet seg rykte som en aktiv og kreativ mekler.

– Når vi klamrer oss til våre posisjoner, er hun flink til å utfordre partene for å finne veien til en løsning, sier Eivind Gran, nestlederen i LO Stat. Han synes hun har fornyet rollen som riksmekler.

Gjesteby bekrefter at hun har valgt en aktiv rolle, og sier at hun stort sett bare har fått positive tilbakemeldinger på det. Når meklingen stopper opp, leter hun etter nye ideer og vinklinger på diskusjonen. Hun prøver å være en katalysator for partene.

På samme måte velger hun å gå tidlig inn i arbeidskonflikter og tilby partene hjelp til å finne en løsning, selv om arbeidstvistloven sier at en streik kan pågå i en måned før Riksmekleren har plikt til å gripe inn.

– Streik var alvorlig da denne institusjonen ble opprettet, men et moderne samfunn som vårt er enda mer sårbart for arbeidskonflikter, og ringvirkningene har bare blitt større og større, sier Gjesteby.

Bygge en bro

– Min jobb er å finne et sted å bygge en bro. Det viktigste er å finne en løsning og unngå streik. Men samtidig er jeg innforstått med at arbeidet i delegasjonene må ta sin tid. Når meklingen går mot slutten, er jeg varsom med å legge press på partene, legger hun til.

Gjesteby synes at delegasjonslederne har en vel så vanskelig jobb som hun har.

– Det er virkelig tøft – særlig i sluttfasen av en mekling. De skal avveie interessene til delegasjonen, samtidig som de kommuniserer med motparten, og selge inn på begge sider. Så selv om jeg maser, har jeg respekt for at de må få den tid de trenger, sier hun.

Hun var 62 år og nylig pensjonert etter nesten 20 år i Norges Bank da tilbudet om å ta over jobben som riksmekler kom i 2009. Når hun blir 65 i mai, er meklings-maratonen i gang. En mekling kan gå over flere dager, og siste døgnet går det gjerne i ett. Den lengste arbeidsdagen hennes i forrige oppgjør var på opp mot 30 timer. Da drikker hun bøttevis med te, og spiser mørk sjokolade og nøtter for å holde blodsukkeret på et jevnt nivå.

Profesjonell optimist

Riksmekleren er og skal være optimist, mener Gjesteby, selv om det kan holde hardt noen ganger.

– Det kommer til et punkt i nesten alle meklinger, hvor jeg tenker at dette går aldri bra. Da hender det at jeg undres over hvorfor jeg tok denne jobben. Og når meklingen står i stampe, kan det hende at jeg lurer litt på om den optimismen jeg prøver å utstråle når jeg møter pressen, kan virke litt påtatt, forteller hun lattermildt.

Når Gjesteby er overdrevent optimistisk overfor pressen midt i vanskelige meklinger, så tenker hun på sin gamle sjef, Hermod Skånland i Norges Bank. Som nyansatt innprentet Skånland henne at hun aldri måtte bekrefte rykter om devaluering.

– "Lyv uansett, noen ganger er det din plikt", sa Skånland. Den har jeg tatt med meg, sier Gjesteby.

Far i Handel og Kontor

Gjesteby er oppvokst på Bjølsen i Oslo, og har beina godt plantet i arbeiderbevegelsen. Far var politisk aktiv i Arbeiderpartiet og nestleder i Handel og Kontor en periode, før han etter krigen startet egen forretning.

– Han fortalte en del om hvordan det var å reise rundt og få HK-ansatte til å organisere seg, og hva det betydde for deres arbeidsvilkår. Som handelsminister i Gros første regjering reiste jeg en del rundt i landet. Da traff jeg flere godt voksne damer som fortalte at pappa hadde organisert dem. Det var rørende. De forsterket egentlig det han hadde sagt om å bli fagorganisert og få tarifflønn. Det var som å få et nytt liv, husker jeg en av dem sa.

Gjesteby var en sjenert og sky tenåring, selv om hun mente mye om det meste. I AUF lærte hun å kjempe for sine standpunkter. Da hun siden begynte på Handelshøyskolen i Bergen, som en av 40 jenter blant 1.000 gutter, var det greit å ha erfaringen fra AUF med å være jente i et mannsdominert miljø.

– I Norge har vi nå kommet dit at et nyfødt pikebarn virkelig har alle muligheter. Det har vi slitt for, og det skal vi passe på å glede oss over, sier Gjesteby.

Gjesteby har to døtre som er født med 17 måneders mellomrom, og mekling var en del av mammarollen.

– Det handlet om å resonnere sammen med barna, og finne løsninger som de opplevde at de hadde vært med på å jobbe fram selv, sier Gjesteby.

Det ser ut til å være en oppskrift som fungerer godt overfor partene i arbeidslivet også.