Eline Lønnå, Magasinet for fagorganiserte

eline@lomedia.no

En rekke paragrafer i allmenngjøringsforskriften er uforenlig med EØS-retten og derfor ulovlige. Det var hovedbudskapet fra NHO-advokatene da en viktig prinsippsak startet i Borgarting lagmanssrett i Oslo tirsdag.

Det dreier seg om en ankesak mot staten - ved tariffnemda. Det er tariffnemda som bestemmer om en tariffavtale skal allmenngjøres.

Saken er blitt kortet ned etter at Efta-domstolen i slutten av januar kom med den kjennelsen lagmannsretten hadde bedt om før den norske rettssaken kunne starte.

Drahjelp fra Efta-domstolen

Forhistorien er at ni verft gikk til sak mot staten for å kreve deler av allmenngjøringsordningen ulovlig. De tapte på alle punkter i tingretten. Nå har imidlertid Efta-domstolen sett på saken, og gitt arbeidsgiverne delvis rett i deres syn på ordningen.

Ifølge Efta-domstolen er det i strid med EØS-retten å allmenngjøre kostnadsdekking av utgifter til reise, kost og losji. Det såkalte utenbystillegget på 20 prosent av lønna unnlot Efta-domstolen å konkludere med, mens den mente det er lovlig å allmenngjøre bestemmelser i tariffavtalen om arbeidstid og overtidsbetaling.

NHO forsøkte på rettens første dag å argumentere for at de må få lagrettens medhold i at alle disse bestanddelene i allmenngjøringsordningen må kjennes ulovlige, ikke bare der de fikk Efta-domstolens medhold.

For mer om Efta-dommen les her.

Utenbystillegget

Lagdommer Nils Ihlen Ramm leder forhandlingene, og sa på rettssakens første dag at saken var tung materie.

- Retten skal ta stilling til påstanden om at deler av allmenngjøringsforskriften er ugyldig, slik ankepartene NHO, Norsk Industri og ni verfte hevder. Motparten hevder at anken forkastes, sa Ramm. Forkaster lagretten anken, betyr det at verftenes tap fra tingretten står seg.

Det ville imidlertid være et svært uventet utfall, ifølge NHO-advokat Ingvald Falch. Falch førte ordet mesteparten av rettssakens første dag, og rettet hovedskytset mot det såkalte utenbystillegget på 20 prosent. Det er reisefolk i offshorebransjen og leverandørindustrien som får utbetalt dette tillegget i dag, når de arbeider borte fra hjemmet.

- Tillegget har en diskriminerende virkning. Formelt sett er det nøytralt, men det er diskriminerende i praksis fordi tillegget alltid må betales ut til utenlandske, utsendte arbeidere. Innenlandske arbeidere skal ha tillegget av og til, men som regel ikke. Det er en utestengende effekt for utenandske tilbydere, som får en 20 prosent ekstra kostnad på lønn, sa Falch. Han mente dette smakte av proteksjonisme, og ikke tjener de utenlandske arbeidernes interesser - fordi jobbmulighetene i Norge blir mindre når de blir så dyre.

Han påpekte også at det ikke kunne være snakk om at det forelå "tvingende allmenne hensyn" for dette tillegget, slik EØS-retten krever.

- Det er ikke argumentert for at det er noen spesiell grunn til at norske arbeidstakere uten tariffdekning skal beskyttes med utenbystillegget. Er det da et behov for å beskytte utenlandske? Etter vårt syn viser dette at begrunnelsen om å beskytte arbeidstakere ikke holder. Hensikten er egentlig å beskytte seg mot utenlandske arbeidere, sa Falch.

Utfordrer EØS?

NHO-advokaten pekte på at staten ved å kreve at anken forkastes egentlig krever at dommen fra Efta-domstolen settes til side.

- En norsk domstol har aldri tilsidesatt dommer fra Efta-domstolen. Det er også første gang staten påberoper seg dette. Det er helt usedvanlig, sa Falch. Han gikk så langt som å spørre om dette var alvorlig ment og hvem som hadde bestemt at dette skulle være statens linje.

- Vinner staten fram med dette er det en trussel mot rettsenheten, rettshomogeniteten, innen EØS, sa Falch.

Fundamentale interesser

Falch argumenterte videre for at de delene av allmenngjøringsordningen som Efta-domstolen mener er i orden i forhold til EØS-retten heller ikke er holdbare. Det gjelder arbeidstid og overtid. Det har falt arbeidsgiverne tungt for brystet at en arbeidsuke på 37,5 timer er allmenngjort, mens arbeidsmiljøloven krever 40 timer.

Allmenngjorte satser på reise, kost og losji har altså Efta-domstolen gitt verftene og NHO medhold i at er ulovlig. Falch påpekte at EØS-retten krever at slike tillegg må begrunnes med fundamentale samfunnsinteresser.

- Tariffnemda har begrunnet allmenngjøringen av dette med likeverdighet mellom norske og utenlandske arbeidere. Lagretten må ta stilling til om det at alle skal ha samme kostnadsdekking er en fundamental samfunnsinteresse.

Prosedyrer til uka

NHO fortsetter sin saksframstilling onsdag, før staten slipper til. Det er Pål Wennerås som er statens advokat.

Advokatene Håkon Angell og Einar Stueland representerer partsinteressene til henholdsvis LO og Fellesforbundet. Forbundets Liv Christiansen deltar også i rette som part i saken.

Deretter er det vitneforklaringer og prosedyrer. Til sammen er det satt av seks dager til saken. Det kan ta over en måned før det foreligger dom, blant annet fordi det går vekk så mange arbeidsdager i forbindelse med påsken.