Erlend Angelo, Magasinet for fagorganiserte

erlend.angelo@lomedia.no

Onsdag gikk startskuddet for forhandlingene mellom Fellesforbundet og BNL om Fellesoverenskomsten for byggfag (FOB), og Fellesforbundets delegasjon møtte med godt mot:

– Vi i Fellesforbundet møter jo som vanlig opp beskjedne, men forventningsfulle, smilte forbundssekretær og forhandlingsleder Halvor Langseth da partene overleverte kravene for FOB-en.

Likebehandling i sentrum

Som vi skrev i forkant av oppgjøret er det innleie og minstelønn som står i sentrum for Fellesforbundet. Som i frontfaget ønsker man egne bestemmelser for de innleide, men i byggfagene er kravene langt mer spesifiserte:

– Omfangsbestemmelsene i FOB endres slik at også innleide omfattes av tariffavtalen

– Behovet for innleie skal protokollføres (en skjerpelse fra dagens avtale hvor de tillitsvalgte i innleiebedriften har forhandlingsrett)

– Fellesforbundet ønsker et nytt bilag, med blant annet nye vilkår for innleie og utsetting

– Likebehandling skal sikres for de innleide ved at de følger avtalene som gjelder for de fast ansatte i bedriften

– Bilaget inneholder også et krav om at arbeidstakere i vikarbyråene som hovedregel skal ansettes fast

– Bilaget inneholder krav som skal bidra til lønn mellom oppdragene for vikarene

– I bilaget kreves det også at det skal bli lettere for utleide å bli fast ansatt i innleiebedriften

Fellesforbundet slår med andre ord et ordentlig slag for de innleides vilkår, og går lengre enn vikarbyrådirektivet hva gjelder det berømte likebehandlingsprinsippet.

– Vi har fått et klart mandat fra vårt landsmøte om å prioritere de innleides vilkår. I vikarbyrådirektivet er jo likebehandling inkludert på et begrenset nivå; her krever vi det fullt ut på linje med det som har vært vanlig i Danmark og Sverige, sier Langseth til Magasinet for fagorganiserte.

Minstefortjenester heves kraftig

I dag er minstesatsene på 159 kroner timen for en fagarbeider, mens en ufaglært uten erfaring starter på 143 kroner i timen. Fellesforbundet krever at minstesatsene «prosentvis skal heves betydelig mer enn lønnsveksten i perioden».

– En selvfølge, er forbundssekretær Langseths korte kommentar.

Resten av satsene i overenskomsten ønsker man stort sett hevet i tråd med lønnsutviklingen og prisstigningen ellers i perioden.

– Ingen av kravene våre er urimelige. Hvis vi ikke trodde vi ville få dem innfridd, ville vi ikke stilt dem.

Fleksibilitet og uro

Så spørs det hvordan de tidvis tøffe kravene blir oppfattet hos BNL. Kravene derfra er ifølge dem selv i hovedsak tekniske endringer med ønske om mer fleksibilitet.

– Vi håper på fruktbare forhandlinger og realistiske forventninger fra motpartens side, kommenterer Siri Bergh, forhandlingsleder for BNL, overfor Magasinet.

– Og hva legger dere i «realistiske forventninger»?

– At vi befinner oss i en tid med hvor det er mye usikkerhet og uro i bransjen, noe jeg håper vi kan være enige om, svarer Bergh.

Begge de to siste forbundsvise oppgjørene har endt med byggestreik (i 2006 og 2010). Men ingen av partene vil spekulere i en tredje streik på rad.

– Hvert oppgjør lever sitt eget liv, vi tenker ikke på streik, sier Langseth.

Permisjon og generelt tillegg

Kravene ovenfor kommer på toppen av felleskravene fra Fellesforbundet i år.

Det betyr at det i tråd med frontfaget kreves generelle tillegg til alle, som skal sikre medlemmenes kjøpekraft. Retten til lønnet omsorgspermisjon ved fødsel gjelder også for byggfagene.

En enklere allmenngjøringsordning er sterkt ønsket fra Fellesforbundet sin side, og byggfagenes ønske på dette punktet i kravene har nøyaktig samme ordlyd som i frontfagene.

** SE ALLE KRAVENE FRA FELLESFORBUNDET HER **