Eline Lønnå, Magasinet for fagorganiserte

eline@lomedia.no

– Konsekvensene av NHOs argumentasjon er at det er lite annet enn minstesatser som kan allmenngjøres. Da undergraves selve allmenngjøringsloven. Vinner de fram vil det også få betydning både for tariffavtaler som er allmenngjort i dag, og framtidig allmenngjøring.

Det var budskapet fra regjeringsadvokatens Pål Wennerås, som representerer staten i ankesaken som går i Borgarting lagmannsrett denne og neste uke.

For mer om bakgrunnen for saken og NHO-advokatens argumentasjon ved rettssakens start, se her.

– Uhyre viktig sak for staten

Wennerås påpekte at saken tilsynelatende er avgrenset, men at NHO, ved de ni verftene som står bak saken, går til angrep på de mest sentrale delene av allmenngjøringsloven.

– Allmenngjøring er et av statens viktigste verktøy for å verne den norske modellen og for å unngå sosial dumping. Så det blir ikke stort mer prinsipielt enn dette. Denne saken er uhyre viktig fra statens ståsted, understreket Wennerås.

Efta-domstolen bindene?

Regjeringsadvokaten svarte på tiltale, etter at NHO-advokat Ingvald Falch på ankesakens første dag mente det var sensasjonelt at staten gikk imot å legge Efta-domstolens kjennelse i saken til grunn.

– Efta-domstolen har kommet med en rådgivende uttalelse. Om dette er et oppsiktsvekkende standpunkt eller ei blir feil innfallsvinkel. Vår Høyesterett har slått fast at Efta-domstolen ikke binder norske domstoler, de gir rådgivende uttalelser. Høyesterett sier at Efta-domstolen skal tillegges betydelig vekt. Men hvorvidt og i hvilken grad deres kjennelse skal legges til grunn, er opp til lagsmannsretten. Nasjonale domstoler har både myndighet og plikt til å vurdere dette, ifølge Høyesterett, argumenterte Wennerås.

– Dekning i EØS

Kjennelsen fra Efta-domstolen ga de ni verftene medhold i at dekking av utgifter til reise, kost og losji ikke kan allmenngjøres fordi det strider med EØS-retten. Utenbystillegget på 20 prosent overlot de til lagmannsretten å ta stilling til, mens ordningen med allmenngjort arbeidstid og overtidsbetalt fikk godkjentstempel.

Statens standpunkt er at alle disse delene av allmenngjøringen er forenlig med EØS-avtalen og Utstasjoneringsdirektivet.

Også Wennerås' innlegg tyder på at det er om utenbystillegget den hardeste kampen står.

– Efta-domstolen sier at et slikt tillegg kan være forenlig med utstasjoneringsdirektivet så lenge tillegget utgjør en minstesats. Det mener vi helt klart at det gjør. Det kreves også at det gjøres en egen vurdering av utenbystillegget opp mot EØS-avtalens artikkel 36 (artikkelen om fri flyt av tjenester, red.anm). Man kan si at tillegget er en restriksjon (på den frie flyten, red.anm), men at den går klar fordi dette er et legitimt hensyn. Sosial trygghet for arbeidstakere er godkjent som et legitimt hensyn i EØS-retten.

Andre slike hensyn er ifølge Wennerås at tiltakene er ment å bidra til å unngå sosial dumping, unngå urettferdig konkurranse og å beskytte arbeidere.

– Så må man vurdere om disse hensynene er egnet og nødvendige, sa Wennerås.

Lønnsdannelsen

Regjeringsadvokaten gikk også inn på NHOs påstand om at deler av allmenngjøringsordningen har en smak av proteksjonisme.

– Allmenngjøringen er tilpasset det norske systemet for lønnsdannelse. Man er forsiktig med å allmenngjøre, fordi det kan danne et lønnsgulv som forstyrrer denne mekanismen. Blir forskjellene for store, må imidlertid allmenngjøringen være så omfattende at gapet minker mellom de allmenngjorte satsene og gjennomsnittslønna, sa Wennerås. Han understreket at dersom ankepartens, altså NHO og verftenes, synspunkter på ordningen vinner fram, vil det være en betydelig beskjæring av hele allmenngjøringsordningen. Over tid kan dette undergrave tariffavtalene, mente han.

– Det vil igjen påvirke organisasjonsgraden, og på sikt hele systemet for lønnsdannelse.

Store forskjeller

Også LOs advokat Håkon Angell slapp til i Lagmannsretten onsdag. Han brukte mye tid på å gjennomgå Verkstedoverenskomstens (VO) historie og oppbygging. Blant annet er det avgjørende å forstå at VO er en minstelønnsoverenskomst.

– Det er store forskjeller mellom de allmenngjorte grunnsatsene utenlandske arbeidere går på og de faktiske satsene ellers i bransjen, understreket Angell. Det ha mange årsaker, blant annet at en lang rekke andre tillegg ikke er allmenngjort.

Angell viste til at verftene har tilgang til kompetent og erfaren arbeidskraft fra Øst-Europa som kun betales minstesatsene.

– Østeuroeiske fagutdannelser godkjennes ikke i Norge, og de avlønnes dermed som ufaglærte.