JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Liten eller stor?

Den borgerlige regjeringen vil ha langt færre norske kommuner. Dersom det ikke skjer frivillig, har regjeringen varslet at den vil ta i bruk statlig tvang.
Tegning: Hallvard Skauge

Tegning: Hallvard Skauge

Skauge

sym@lomedia.no

For Høyre er det snakk om en ideologisk snuoperasjon av dimensjoner. Da Arbeiderpartiet ledet den forrige store kommunereformen for 50 år siden, var Høyre den sterkeste forsvareren av små kommuner og det lokale selvstyre. Historiker Yngve Flo påpeker overfor Kommunal Rapport at Høyre den gangen også «fryktet en for stor og sterk velferdsstat». Her er i hvert fall Høyre gjenkjennelig.

I et europeisk perspektiv er den norske gjennomsnittskommunen med rundt
12 700 innbyggere blant de større. I Sveits hvor lokaldemokratiet står svært så sterkt, er det i snitt et par-tre tusen innbyggere. Det er heller ikke slik at den norske kommunestrukturen er støpt i sement. De siste 50 årene har mer enn 80 kommuner fått endret sine grenser og antallet er redusert fra nærmere 750 til dagens 428 kommuner. Av disse har ifølge Kommunal Rapport, 250 kommuner lyttet til regjeringen og startet arbeidet med å utrede strukturen.

Fagforbundet med sine drøye 341 000 medlemmer har naturlig nok kastet seg inn i debatten rundt kommunereformen. De har reist tre viktige prinsipper i reformprosessen. Det ene er at endringer i kommunestrukturen må være basert på fakta. Det andre er at det må skje frivillig, og ikke tvinges igjennom fra sentrale myndigheter. Og det tredje prinsippet er at innbyggerne i den enkelte kommune må få bestemme gjennom folkeavstemninger. Fagforbundet har også en rekke kritiske argumenter mot sammenslåing. Blant dem er økt sentralisering, svekket folkestyre og mer konkurranseutsetting og privatisering.

Det er all grunn til å lytte til Fagforbundets medlemmer. Ingen andre kjenner kommunenorge bedre enn dem; de vet hvor skoen trykker og om svaret er bedre interkommunalt samarbeid, sammenslåing med nabokommuner eller utvikling av egen kommune. Det er liten tvil om at utfordringene er enorme i årene som kommer. Kommunene får stadig flere oppgaver, økonomien er presset og befolkningen både øker og blir eldre. En gjennomgang av struktur og oppgavefordeling er derfor fornuftig. Det som ikke er fornuftig, er å forhåndskonkludere slik regjeringen stadig gjør.

Den pågående kommunereformen bør mobilisere langt flere enn dagens 10 785 folkevalgte i kommunene og Fagforbundets medlemmer. LO oppfordrer derfor alle sine tillitsvalgte til å engasjere seg i de lokale prosessene. Her er det ikke bare snakk om hvordan folk skal sikres de beste kommunale tjenestene, velferd og omsorg, men også om lokaldemokrati og hvordan man ivaretar de berørte ansatte som arbeidstakere.

Annonse
Annonse