JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Rett til sykepenger, eller...

Har du alltid rett til sykepenger når legen sykemelder deg, eller finnes det unntak.

Sengeliggende med influensa. Et brukket ben. Begge årsaker kan gi rett til sykepenger.

Men hva skjer dersom det er konflikter på jobben som er årsaken til at du ikke går på jobb? Slike problemer kan oppleves vel så vanskelig. om ikke vanskeligere, for den enkelte.

Kanskje også fastlegen sykmelder deg på grunn av det. Men har du rett til sykepenger?

– Les også: Syke kan sies opp

Utgangspunktet er at den som er arbeidsufør har rett til sykepenger. Arbeidsufør vil si at du ikke er i stand til å utføre noen form for inntektsgivende arbeid.

Der det er snakk om relativt korte sykefravær, er vilkåret for retten til sykepenger også oppfylt ved såkalt yrkesuførhet. Yrkesuførhet retter seg mot vedkommendes yrke, i motsetning til generell arbeidsuførhet.

Bussjåføren som brekker beinet er yrkesufør, men likevel som regel i stand til å utføre for eksempel administrativt arbeid, og dermed ikke arbeidsufør.

Ved langvarige sykmeldinger gjelder kravet om generell arbeidsuførhet. Arbeidstakeren må som utgangspunkt være ute av stand til å utføre ethvert arbeid som passer for vedkommende for at retten til sykepenger skal være i behold.

– Les også: Vi juger på jobben

Retten til sykepenger er ikke oppfylt kun ved arbeids- eller i visse tilfelle yrkesuførhet. Arbeidstakeren må være arbeidsufør på grunn av en funksjonsnedsettelse som klart skyldes sykdom eller skade.

Det er ikke sykdommen eller skaden som objektivt sett må være «klar», men det må foreligge en klar årsakssammenheng mellom arbeidsuførheten og en medisinsk lidelse. Hvorvidt det foreligger slik medisinsk lidelse i form av sykdom eller skade, er det i første omgang opp til fastlegen å avgjøre.

For arbeidstakeren som får influensa og slik blir arbeidsufør, vil funksjonsnedsettelsen klart skyldes sykdom. Han har da rett til sykepenger.

Tilsvarende vil snekkeren som brekker armen ha rett til sykepenger der det ikke finnes annet arbeid i virksomheten han kan utføre med brukket arm. Han blir yrkesufør i forhold til arbeidet som snekker på grunn av en funksjonsnedsettelse som skyldes bruddet i armen.

Men hva når fraværet fra jobben skyldes konflikter på arbeidsplassen? Slike situasjoner kan oppfattes som svært belastende og plagsomme.

Enkelte opplever at konfliktene på jobben blir så vanskelige å takle at de rett og slett ikke kan gå på jobb. Det alternativet som i slike tilfelle ofte fremstår mest aktuelt er å bli sykmeldt.

Men er slike problemer «sykdom» i lovens forstand som gir rett til sykepenger? Som vi har sett er det jo sykdommen som utgjør grunnlaget for retten til sykepengene.

– Les også: Unge leger er strengest

Folketrygdloven slår uttrykkelig fast at arbeidsuførhet som skyldes sosiale problemer ikke gir rett til sykepenger. Tilsvarende gjelder ved økonomiske eller lignende vanskelige livssituasjoner, herunder konflikter på jobben.

I slike tilfeller er ikke arbeidstakeren fraværende fra arbeidet fordi vedkommende ikke er i stand til å utføre arbeid. I hvert fall ikke i lovens forstand.

Han er derimot fraværende på grunn av det ubehag han opplever som følge av å møte de personer som er del av konfliktene på jobben. Og konflikter er ikke sykdom.

Hovedregelen er derfor klar: Fravær som i realiteten har sin årsak i konflikter på arbeidsplassen gir ikke rett til sykepenger.

Det skal likevel nevnes at svært vanskelige jobbforhold kan gi seg utslag i, eller utvikle seg til, blant annet psykisk sykdom. Slike problemer anses som sykdom i medisinsk og rettslig forstand og vilkårene for sykepenger er til stede.

– Les også: Mye overtid = depresjon

Som kjent er arbeidsgiver forpliktet til å betale sykepenger for de første 16 dagene arbeidstakeren er sykmeldt. Deretter går betalingsforpliktelsen over til Nav.

Der det framkommer opplysninger som kan så tvil om en sykmelding er berettiget, kan trygdekontorene foreta nærmere undersøkelser og også overprøve fastlegens grunnlag for sykmeldingen.

Finner de at denne er kommet som en følge av arbeidskonflikter, vil det regelmessig foretas en strengere vurdering enn ellers av vilkåret om arbeidsuførheten skyldes sykdom.

I de tilfeller de kommer til at grunnlaget for fraværet ikke er sykdom i medisinsk forstand, er vilkåret ikke oppfylt, og arbeidstakeren har ikke rett til sykepenger.

Nav kan da avslå kravet om sykepenger og eventuelt stanse utbetalingene. Dette til tross for at fastlegen i utgangspunktet sykmeldte vedkommende. (ANB)

Annonse
Annonse