Sissel M. Rasmussen
Myten om Trygdebeistet
Vi har ingen uføre- og sykmeldingsbølge i Norge.
Det går en fortelling i Norge om at 600 000 sleipe slabbedasker og unnasluntrere lurer NAV til å gi dem trygd i stedet for arbeid. Formidlerne av en slik fortelling, med statsråd Robert Eriksson i spissen, har vært fanebærere for en slik diskurs. Det er også en annen stor aktør innen feltet: Friskgårdene rundt om i landet. I flere kronikker har aktører innen bransjen lansert slagordet «Sammen om å friskmelde Norge» i norske aviser. Her skrives freidig om at det behøves en holdningsendring blant norske arbeidstakere, blant annet signert daglig leder for Friskgården i Stod, Aud Ramberg, og hennes markedssjef. Behøves en slik holdningsendring?
Stabile trygdetall
Fortellingen om «trygdebeistet» i Norge har en hake ved seg. Den har ikke dekning i empirien. Vi har ingen uføre- og sykmeldingsbølge i Norge. Odeltingsprop. nr. 1 til statsbudsjett for 2015 viser at tallet på mennesker i yrkesaktiv alder som er utenfor arbeidslivet, ikke har økt de siste ti årene. Som samfunnsdebattant og Utøya-overlever, og nå riksdagsrepresentant hos broderfolket, Ali Esbati, påpekte i Dagsavisen: I virkeligheten er realveksten i folketrygdens utgifter mellom 2005 og budsjettet for 2013 på cirka 22 prosent. 70 prosent av denne økningen skyldes økte utbetalinger av alderspensjon. I samme periode har realveksten i fastlands-BNP vært på cirka 23 prosent.
Ser man på de grafiske fremstillinger og statistikker i Arbeidsdepartementets egne kommentarer til budsjettet, har antallet mennesker som lever på helserelaterte ytelser, vært uforandret i over 10 år. Faktisk har det vært en nedgang i mennesker som lever på arbeidsavklaringspenger, sykepenger og uføreytelser med hele 11 000 mennesker i 2013. I 2013 avtok andelen på helserelaterte ytelser for tredje år på rad, og var på det laveste nivået siden 2001. Da er de som har halv trygd og halv jobb, med i statistikken over dem.
I 2014/2015 blir tallene trolig noe annerledes. Det skyldes ikke bare demografiske endringer, at mange innvandrere er analfabeter og økt konkurranse om jobbene for håndverkere, men også at arbeidsmarkedet er noe mindre stramt enn det har vært. Statoil og leverandørindustrien sier opp mange ansatte, det er krise i mediebransjen, i papirbransjen, ja tusenvis av mennesker mister jobbene sine i disse dager. Dernest har Norge basert sin nasjonaløkonomi på inflasjonsmål. Det innebærer at en viss andel mennesker skal stå utenfor arbeidslivet, slik at de som er innenfor kan ha fortsatt lave renter, lav prisvekst, og opprettholde sitt forbruk og sin luksus.
God arbeidsmoral
Det er snaue atten prosent av befolkningen som mottar ytelser i form av sykepenger, arbeidsavklaringspenger, eller hel eller delvis uførepensjon. Men det er ikke det samme som at de går permanent på helserelaterte ytelser. En stor andel av disse behøver en viss grad av sosial beskyttelse i kortere eller lengre tid, inntil de på ny trer inn i arbeidsliv eller utdannelse igjen. Det er riktignok et «overforbruk» av sykmeldinger blant kvinnelige arbeidstakere. En av årsakene er trolig at gravide er ukjent med at de har krav på svangerskapslønn om ikke arbeidsgiver legger forholdene til rette for at de kan arbeide. Arbeidsgivere kan imidlertid se seg tjent med at den gravide sykmelder seg.
I Norge skal vi være takknemlige for at vi har så generøse velferdsordninger som vi har. Norge har en svært åpen økonomi, og det gjør oss utsatt når kronekurs og andre økonomiske parametre endrer seg. Dette ligger utenfor enkeltindividets kontroll. Da nytter det ikke å kurses i holdningsendringer. For det er ikke noe en-til-en-forhold mellom helse og arbeidsmoral. Verdiundersøkelsene i Norge avslører da heller ikke at det er noe galt med folks arbeidsmoral. Sykmeldingsfrekvensen i norsk arbeidsliv er heller ikke i eksplosiv vekst, slik arbeidsministeren og Friskgård-aktørene hevder. Men de lever av den forestillingen.
Høy yrkesdeltakelse
Den rause sosiale beskyttelsen i Norge gjør imidlertid Norge til et land med svært høy arbeidsdeltakelse. Oljen som smører landet, har gjort det mulig for folk som av helsemessige grunner ellers ville stått utenfor arbeidslivet på grunn av sykdom og lyte, nå kan delta. Når de blir slitne og syke, kan de de ta en time-out på syketrygd, for så å komme tilbake igjen med nye krefter. Det er «prisen» vi må betale for at «alle skal med» i et krevende, kunnskapsbasert arbeidsliv. Og det er verdt prisen, for slik sikrer vi bedre folkehelse og økt produktivitet og verdiskapning. Dessuten viser det seg at folk i land med et sosialt sikkerhetsnett med små garnmasker tar større risiko, noe som i neste omgang kan gi opphav til nye arbeidsplasser.
Arbeidsministeren vil imidlertid avpolitisere arbeidsmarkedet, og la private aktører drive med holdningsendringer på de sosialt utstøtte. I Tyskland, Sverige og Danmark har såkalte "minijobs" og "nyttejobs" skapt sosial ulikhet og avmakt. Et stort, svart lønnsmarked oppstår, noe som reduserer staten og kommunenes skatteinntekter, og den enkelte arbeidstakers rettssikkerhet og krav på et godt arbeidsmiljø.
Med andre ord: Det man vinner på gyngen ved å individualisere konjukturbetingete endringer i arbeidsmarked og trygdestatistikk, taper man i neste omgang på karusellen. Og vil vi gå den den trøstesløse veien som Sverige har gått de siste åtte årene? Svenskene vil nå ha en annen kurs. Også de tituserer svenske ungdommer som har flyktet til Danmark, Norge og England. De vil gjerne hjem til Folkhemmet.
Det vil nok nordmenn også, etter hvert som inntektene fra det svarte gull blir mindre. Det er mange anerkjente økonomer som mener at regjeringens statsbudsjett bygger på for optimistiske prognoser om oljepris. Blir det en krasjlanding, må også statsråden i Arbeidsdepartementet og Friskgård-aktørene rundt i landet belage seg på en holdningsendring.
Den rause sosiale beskyttelsen gjør Norge til et land med svært høy arbeidsdeltakelse.
Mest lest
BITTERT: Per Olav Truberg har jobba mange år i matindustrien. Takken var oppsigelse da han havna i operasjonskø med et trøble kne.
Erlend Angelo
Per Olav mistet jobben i operasjonskø: – Det er veldig sårt
BELASTENDE YRKE: Frisør og tillitsvalgt Kaja Aga Gaarder tar smertestillende for å klare arbeidsdagen. Etter en bilulykke har hun daglige smerter. Men hun tok smertestillende på jobb også før ulykken. Her fikser hun håret til Victoria Gjone.
Jan-Erik Østlie
Bruken av smertestillende øker: Kaja starter alltid arbeidsdagen med en Paracet
Unni tar gjerne på seg ekstra vakter. Hun elsker å gjøre en forskjell.
Eirik Dahl Viggen
Unni (65) var lei av livet som pensjonist. Da gjorde hun et uvanlig valg
Roy Ervin Solstad
Han er blant dem som har kommet med fete lønnskrav
OPPGJØR: Årets lønnsoppgjør står for døren og elektrikerne starter sine forhandlinger 22. april. Her er en Bravida-montør i sving med akkordarbeid på Drammen sykehus tidligere i år.
Leif Martin Kirknes
Når får du ny lønn? Disse datoene må du merke deg
Håndverkere oppgir en høyere bruk av narkotika enn gjennomsnittet. Elektrobransjen frykter det kan føre til flere farlige situasjoner og ulykker på arbeidsplassene.
Leif Martin Kirknes
Økt kokainbruk blant unge elektrikere
Martine Lie satser på at et par måneder med permittering går greit.
Erlend Angelo
Potetmangel gir permitteringer i Bama
FLEST KVINNER: I rapporten kommer det fram at det ofte er unge kvinnelige ansatte, både med norsk og utenlandsk opprinnelse, som er skadelidende.
Colourbox.com
Renholdere trues med at de mister jobben om de er syke
HENTER I BARNEHAGEN: Fengselsbetjent Jørgen Myrvold samler overtid for å ha et hjem til barna. Han er helt avhengig av et godt lønnsoppgjør for å fortsette i fengsel.
Eirik Dahl Viggen
Jørgen (29) overlever på overtidstimer
Høyres Henrik Asheim er glad for å ha fått pensjonsforliket gjennom - og håper endringen er på plass allerede neste år.
Jonas Fagereng Jacobsen
Høyre vil ha superrask behandling av nye pensjonsregler
BLITT BEDRE: Etter at de fikk tariffavtale, syns tillitsvalgt Benjamin Jacobsen at samarbeidet med ledelsen har blitt bedre.
Herman Bjørnson Hagen
Sjefen mente de ansatte sluntra unna. Da begynte ballen å rulle
MÅLRETTA: Butikkansatt Ali Rahimi forteller arbeidsminister Tonje Brenna hvor hardt han har jobba for å lære seg norsk og få et normalt liv etter flukten fra Afghanistan.
Brian Cliff Olguin
Ali kom fra Afghanistan som 17-åring. Han lærte seg norsk gjennom butikkjobben
Knut Viggen
Tidligere LO-leder blir korrupsjonsjeger
Etter en tøff runde med sensorer som skjelte henne ut under fagprøven, har Anny-Elise både skaffet seg fagbrev og fast jobb i forpleininga på sokkelen. Her fra hennes nyligste tur ut på Heidrun-plattformen.
Privat
Anny-Elise ble skjelt ut av sensor. Nå har hun fått drømmejobben
Brian Cliff Olguin
Et orakel og en slags urmoder. Slik beskrives Berit (67) av kollegene
LANGE STREKK: Etter to års dragkamp, er Bergen fengsel omsider i mål med en avtale om 12-timersvakter i helgene.
Eirik Dahl Viggen
Ansatte i Bergen fengsel får 12-timersvakter i helgene
Håvard Sæbø
Høyesteretts ankeutvalg: Sak om innleie må behandles på nytt
Per Backer
Fikk stoppet søndagsåpen butikk i Vinje
Kathrine Geard
Yngve sier sjelden hva han jobber med: – Da må jeg forklare resten av kvelden
Næringsminister Jan Christian Vestre er svært fornøyd med den nye handelsavtalen som EFTA-landene har forhandlet fram med India.
Erlend Angelo