Eline Lønnå, Magasinet for fagorganiserte

eline@lomedia.no

Hele formålet med allmenngjøringsloven er i utakt med EØS-retten. Det var et av poengene til NHOs advokat Ingvald Falch da han ledet prosedyren i saken som sluttføres i Borgarting lagmannsrett i Oslo onsdag.

Saken dreier seg om ni verft som har saksøkt staten ut fra påstanden om at deler av loven om allmenngjøring av tariffavtaler, i dette tilfellet deler av Verkstedoverenskomsten, er ulovlig på grunn av EØS-avtalen.

Her kan du lese mer om bakgrunnen for saken og rettssaken så langt.

Det som står på spill er om det skal være lov å allmenngjøre bestemmelser om reise, kost og losji, det såkalte utenbystillegget på 20 prosent av lønna samt bestemmelser for overtid og arbeidstid. Etter at verftene tapte på alle punkter i Tingretten, ba Lagmannsretten Efta-domstolen om en uttalelse før saken kom opp til ankebehandling. Av Efta-dommerne ble NHO langt på vei hørt, for mer om dette se her.

I ankesaken har NHO og verftene hevdet at alle de aktuelle delene av allmenngjøringsloven er ulovlige, med henvisning til EØS-traktaten og Utstasjoneringsdirektivet.

Sikre norske interesser

NHO-advokat Falch sa seg enig med regjeringsadvokat Pål Wennerås som i forrige uke understreket at dette er en viktig prinsippsak.

- Vi mener at Eftadomstolen i utgangspunktet har avgjort det prinsipielle. Nå må Lagmannsretten ta stilling til den nasjonale gjennomføringen av allmenngjøring av visse ytelser og tillegg. Det er høyst uvanlig at lovgiver regulerer disse tilleggene, sa Falch. Han pekte også på at etter allmenngjøringen hadde bruken av utsendte arbeidere innenfor Verkstedoverenskomsten nærmest opphørt.

Poenget var, ifølge Falch, at det å bli behandlet likt med norske arbeidere ikke er i de utenlandske arbeidstakernes interesser, da det gjør dem mindre attraktive - mindre konkurransedyktige - som arbeidskraft.

- Allmenngjøringen krever jo at utenlandske tilbydere skal betale sine arbeidstakere 120 prosent av lønna på grunn av utenbystillegget. Norsketablerte firma kan slippe vesentlig billigere fra det. Dette kan ikke sies å være til fordel for de involverte utenlandske arbeidstakerne. For dem er resultatet at de enten blir arbeidsløse, må ta til takk med en langt dårligere lønn i hjemlandet eller må arbeidsinnvandre til Norge. Det er mye mer krevende å innvandre enn å være utsendt i en periode, sa Falch. Han mente derfor det var dekning for å si at det omstridte utenbystillegget ikke er noen fordel for de utsendte, tvert imot er det en forverring av deres situasjon.

Falch sa at det virket rart at det skulle være et spesielt behov for å beskytte utenlandske arbeidere mer enn det norske arbeidere utenfor tariffområdet har krav på.

- Man kunne sett for seg at denne rørende omsorg bare gjaldt utenlandske arbeidere. Men det er lite trolig. Det gjelder å sikre at utenlandske arbeidere får samme vilkår for å ikke utkonkurrere norske. Derfor er formålet med loven å sikre norske interesser. Her er loven i utakt med EØS-retten, understreket Falch.

Binder Eftadomstolen norsk rett?

Det store, overordnede spørsmålet som de tre lagdommerne skal ta stilling til, er i hvor stor grad den rådgivende uttalelsen fra Eftadomstolen skal oppfattes som forpliktende eller bindende.

Her påpekte NHO-advokaten at det er i Eftadomstolen det finnes særlig kompetanse på EØS-rett.

- Høyesterett har slått fast at det er Eftadomstolen som gir autoritative svar på EØS-rettslige spørsmål. Slik er det også i denne saken.

Falch viste til jusprofessor og lederen av Europautredningen Fredrik Sejersted, som har påpekt at til nå har ingen norsk domstol latt være å følge Eftadomstolen.

- Hvis de nasjonale domstolene ikke følger Eftadomstolen er rettshomogeniteten (lik tolking i ulike land) i fare. Skjer det, risikerer Norge et søksmål fra ESA (overvåkingsorganet for EØS-avtalen, red.anm) for brudd på traktaten. Og hvem skal avgjøre det søksmålet? Jo, Efta-domstolen.

Frihet innen traktatens grenser

Falch argumenterte også med at i utgangspunktet er det slik at alle regler og lover må være i tråd med EØS-avtalen. Når det gjelder innholdet i minimumsvernet av arbeidere, er ikke dette harmonisert i EU/EØS.

- Men når en medlemsstat fastsetter størrelsen på minstelønnen må det skje innenfor kravene i EØS-traktatens artikkel 36. Friheten til å sette egne regler må utøves innenfor rammen av denne artikkelen, sa Falch.

Artikkel 36 gjelder fri flyt at tjenester innenfor EØS-området. Hele EØS-avtalen finner du her.

Vanskelig sosial dumping

Verftenes advokat Kurt Weltzien brukte sin tid på å angripe statens argument om at det er tillatt å allmenngjøre fordi EØS-avtalen har en åpning dersom det gjelder såkalte "tvingende allmenne hensyn", blant annet for å motarbeide sosial dumping.

- Dette argumentet må kvitteres ut av saken som et legitimt hensyn. Vi må spørre oss, hva er sosial dumping? Det er ingen som står på barrikadene for det, det er jo et sterkt negativt ladet begrep som det gjelder å klistre på motparten. For da vinner man i offentligheten. Heldigvis er det ikke offentligheten som skal avgjøre denne saken, poengterte Weltzien.

Han mente at Tariffnemnda, som er det forvaltningsorganet som bestemmer om tariffavtaler kan allmenngjøres, har argumentert for en likeverdighet mellom utenlandske og norske arbeidere.

- Terskelen for likeverdighet går klart lenger enn nødvendig for å unngå sosial dumping. Dette går helt tilbake til proteksjonistiske tiltak fra midt på 1970-tallet, sa Weltzien.

Også advokat Falch gikk inn på om de strenge vilkårene for å allmenngjøre de ulike tilleggene var oppfylt. Når det gjaldt dekking av kostnader til reise, kost og losji, krever EØS-retten ifølge Falch at det dreier seg om trusler mot fundamentale samfunnsinteresser.

- Man kan umiddelbart se at å allmenngjøre kostnader til reise, kost og losji ikke har noe med den type grunnleggende samfunnshensyn å gjøre. Det er et mer prosaisk spørsmål om noen penger eller ikke til arbeidstakerne.

Statens prosedyre onsdag

Rettssaken avsluttes i onsdag 28. mars, med prosedyre fra regjeringsdvokatens Pål Wennerås, og Håkon Angell og Einar Stueland fra henholdsvis LO og Fellesforbundet.

Dom kan trolig ventes tidlig i mai.