Steinar Rasmussen, Leder av Eydehavn og Saltrød Arbeiderlag og styremedlem i Arendal Arbeiderparti

Det er en utvikling som fort kan utvikle seg til en stor privatiseringsbølge i energisektoren. Samtidig vil dette kunne føre til kostbare løsninger for eierne og samtidig sette forsyningssikkerheten og samfunnsberedskapen i fare. Det er derfor på tide at politikerne ”våkner” og tar et samfunnsansvar!

På Agder ble Agder Energi etablert for 10 år siden etter en fusjon av de gamle energiverka i fylkene. I løpet av disse åra og spesielt i de siste 4 – 5 åra har det foregått en bekymringsfull utvikling! Alt av vakt – beredskapsfunksjoner og vedlikeholdsoppdrag av linjenettet er satt ut på anbud. Nettselskapet har blitt en stor forvaltningsbedrift som nesten har fordoblet antall ansatte fra konkurranseutsettingen startet i 2003.

Med den konkurranseutsettingen som foregår på Agder og i andre deler av landet er det grunn til å rope et kraftig varsko! Det handler om riktig bruk av samfunnets ressurser og kapital. I tillegg handler det om å sikre forsyningssikkerheten og samfunnsberedskapen for innbyggere og næringsliv. Slik Agder Energi og enkelte andre energiverk har organisert sine nettvirksomheter samsvarer dette ikke med slike intensjoner.

Etter mitt syn handler dette mer om trender enn om fornuftige økonomiske prioriteringer. Det gis inntrykk av at konkurranseutsettinger er det saliggjørende for effektiv drift av linjenettet. Har politikere og eiere glemt fornuftig og logisk økonomisk tankegang? Og har politikere glemt hvor viktig det er å ha et samfunnsansvar for vår infrastruktur?

En konkurranseutsetting medfører omfattende og kompliserte anbudsprosesser som gir store kostnader! Nettselskaper er bestilleren ved en konkurranseutsetting og antall ansatte vokser som oftest kraftig. Det blir mye dobbeltarbeid og dobbelfunksjoner - og dette koster mange penger!

Det finnes andre mer effektive måter å organisere nettvirksomheten på og som samtidig sikrer forsyningssikkerheten og samfunnsberedskapen bedre! Om nettselskapene hadde hatt egne ressurser (ingeniører, montører med flere) til å drifte og vedlikeholde linjenettet ville eierne fått mye mer igjen for pengene. Samtidig ville linjenettet være sikret på en mye bedre måte. Forutsetningen vil være at netteier driver sin virksomhet rasjonelt og effektivt, men samtidig har stort fokus på forsyningssikkerhet og samfunnsberedskap.

Gjennomsnittsalderen til ansatte i energiselskapene er høy. Det vil derfor være behov for en stor nyrekruttering til energifagene fremover. Med den utviklingen vi er vitne til vil energifaget ikke bli så attraktivt som tidligere. Sikkerhetsfaktoren for framtidig arbeid og inntekt blir borte og da kan ungdommen like godt finne seg andre arbeidsområder. En slik utvikling er bekymringsfull!

På Agder Energi Nett’s hjemmesider påstås det at konkurranseutsettinger er til for å profesjonalisere virksomheter. Det står også at modellen kan benyttes internt for å profesjonalisere et selskap. Når det må innføres slike inneffektive organiseringer for å bli profesjonalisert må noen reagere på det som foregår i energisektoren.

Det påstås av enkelte at det blir flere vinnere med konkurranseutsettinger. Vinnerne er i hvert fall ikke de vanlige ansatte, eierne av energiverka eller forbrukerne. Mitt inntrykk er at vinnerne kun blir eierne av private selskapene, direktører og andre ledere i tillegg til konsulenter som benyttes.

Konkurranseutsettinger medfører dårlige lønns – og arbeidsbetingelser med tiden, mer utrygge arbeidsplasser, permitteringer, salg, fisjoner m.m. Mens direktører og andre ledere forsyner seg godt av ”kaka” og sikrer seg selv med styreverv i de selskapene som ”poppes” ut av omorganiseringer.

Da er det på tide at eierne av størsteparten av energiverkene i Norge ”klyper seg i armen og våkner”. Sunn økonomisk fornuft og stort fokus på forsyningssikkerhet og samfunnsberedskap må være det overordna! Ikke la seg ”trollbinde” om at konkurranseutsettinger er det saliggjørende for en effektiv og fornuftig drift av linjenettet.