HENRIK PRYSER LIBELL

Hjelpepleier Ouana Vasile i hovedstaden Bukarest har i halvannet år gått sykepleier­kurs på kveldstid; målet er å tjene 50 prosent mer i framtida. Samtidig har det bare gått nedover med lønna hennes som hjelpepleier. I juli kuttet den rumenske staten hennes – og alles – lønn med en firedel. 

Mammapermisjonen er redusert med 25 prosent, og regjeringen erklærte at hele 200.000 av landets vel 1,3 millioner ­offentlige jobber skal forsvinne innen jul. Ifølge nettavisen EUObservers gjennomgang av Europas mange sparepakker er Romanias sparepakke EUs råeste. 

Økonomisk og sosial tilbakegang

Etter et par år med optimisme før og etter landets medlemskap i EU i 2007, er Romania i dag preget av økonomisk og sosial tilbakegang. I fjor måtte landet nødlåne 20 milliarder euro av Det internasjonale pengefondet (IMF), EU og Verdensbanken. Likevel falt rumensk økonomi med sju prosent, etter mange år med vekst.

Statsminister Emil Boc mener at uten kuttene hadde Romania måttet låne ytterligere elleve milliarder euro allerede i år. Ingen andre land i unionen har til nå kuttet så radikalt i offentlige lønninger og pensjoner. Romanias 22 millioner inn­byggere er hardt rammet, og mange av dem vurderer å reise utenlands for å overleve. 

Tjener ikke nok

Det Ouana Vasile opplever, er altså blitt hverdagen for Romanias offentlig ansatte. De store kuttene har fått Ouana til å føle på frykten for å miste jobben som hun før opplevde som trygg. Hun begynte som vaskehjelp for fem år siden, og har avansert til hjelpepleier. 

– Nå vil jeg gjerne bli sykepleier, fordi de har høyere lønn enn hjelpepleiere og mer ansvar, sier hun.

Ouana tjente 1600 lei i måneden (ca. 3000 kroner) før kuttet. Allerede da var det vanskelig å få endene til å møtes, selv om kjæresten bidro med sin inntekt fra jobben som bilvasker. Og selv om Ouanas mor hjalp til med å passe sønnen deres, så de slapp utgifter til barnehage. Nå vet de ikke helt hvordan det skal gå rundt fra måned til måned.

– Alt som heter ferier, utgår i alle fall, sier Ouana når Fagbladet spør om konsekvensene av lønnstapet. Hun og mannen leier stedet der de bor, og de har gitt opp å spare til eget hus. De er glad for at de i det minste ikke har lån. 

Nerver og diett

Frykten for framtida plager også Nika Vasi. Han arbeider i en offentlig eid vedlikeholdsetat som koordinerer et team på vel hundre vaktmestre. Arbeidet består av alt fra maling, sparkling og pussing til bygging av lettvegger og legging av fliser. Lønna hans er ikke fast, men utbetales pr. kvadratmeter utført arbeid. 

Han liker ikke å snakke om regjeringens sparepakke: 

– Jeg vil ikke ødelegge nervene, sier han, men går med på et intervju. 

– Hvordan takler du kuttet? 

– Dieta, sier han på rumensk, peker på magen og smiler galgenhumoristisk. 

– Vi må bare spise mindre, det er ikke annet å gjøre. Men vi får også mindre energi til å arbeide. Det er en skummel sirkel for oss, men hva kan vi gjøre? Vi er kveget, og myndighetene driver oss. 

Nika anslår at han i snitt tjener tre–fire tusen kroner i måneden – litt avhengig av arbeidet. Arbeidsgiveren forsikrer ham og betaler feriepenger. Både han og kona jobber, men samlet rekker ikke lønningene til stort mer enn å betale leia for det lille rommet på 16 kvadratmeter som er deres hjem i Bukarest.

Selv om det er høyt under taket, er det trangt. Ekteparet har en stor seng, to skap, en liten komfyr og en vask. Toalett deler de med andre naboer utendørs i bakgården. Drømmen om å eie noe eget er satt på vent. Foreløpig drømmer de bare om å kunne spise like god mat som før sparepakka ble satt i verk, sier han. 

Nytt Hellas

– Krisa har avbrutt en lengre periode med høy økonomisk vekst for Romania, sier Daniel D?ianu, professor i økonomi ved Romanias National School of Political ­Studies and Public Administration.

Dianu var finansminister i Romania fra 1997 til 1998, og representerte Venstres søsterparti. Han er tidligere medlem av Europaparlamentet. Fra 1992 til 1997 var han sjeføkonom for Romanias sentralbank, og han har også vært professor ved Berkley i USA.

– Mye tyder på at vi kan få et Hellas-scenario i Romania, sier professoren, som mener at kuttene er drastiske, men at de må ses i historisk perspektiv. 

– De siste årene har statlig sektor vokst fra vel én million til 1,3 millioner ansatte – i stor grad administrasjonsstillinger. Hver eneste lille kommune har et «Kontor for EU-relasjoner», noe det overhodet ikke er grunnlag for, sier han. 

Hitler-tid

Dianu er redd for at kuttene likevel ikke er tilstrekkelige. Han tror at myndighetene neste år også må øke skattene. 

– Alternativet er en vesentlig forbedring av skatteinnkrevingen, og det er ikke sannsynlig på kort sikt, sier han, og fortsetter:

– Myndighetene har forsøkt på mange vis, men ikke lykkes. Korrupsjon i skattesystemet er utbredt, og viljen til å betale skatt er liten blant befolkningen.

Utviklingen gjør ham naturlig nok bekymret på Romanias vegne, men også – sier han – på vegne av hele Europa. 

– Hvis utviklingen ikke koordineres på et europeisk nivå, vil europeiske land konsolidere sin økonomi hver for seg. Resultatet kan samlet sett bli en økonomisk tilbakgang i Europa, der det oppstår ikke bare lokale økonomiske kriser, men regionale eller globale – på toppen av klimakrise og demografiske utfordringer. 

– Jeg er redd det kan sette demokratiet i fare, ikke bare her i Romania, men i hele Europa. Det var i en slik situasjon Hitler fikk makten i Tyskland, sier professor Daniel Dianu.