Forslaget gikk i statsråd i mars og blir hovedsak under kirkemøtet i Tønsberg.

Med kong Harald som gjest åpner kirkemøtet 12. april, bare en snau måned etter at regjeringen la fram sine historiske grunnlovsendringer. I slutten av mai blir de vedtatt av Stortinget, og dermed er det slutt på ordningen med at kirkeministeren utnevner kirkens øverste geistlige.

Grunnlovsendringene avvikler også ordningen med at staten skal ha en «offentlig religion». Heretter skal Den norske kirke støttes som en folkekirke, på linje med andre tros- og livssynssamfunn. Den norske stat blir en konfesjonsfri stat, men fortsetter som arbeidsgiver for prestene.

– Les også: Vil fjerne vigselsretten

Regjeringen følger med dette opp kirkeforliket som i 2008 ble inngått mellom alle partiene på Stortinget og som blant annet skulle sikre mer åpne og demokratiske valg.

Kirkeminister Rigmor Aasrud (Ap) er svært godt fornøyd med proposisjonen som innebærer at biskoper skal tilsettes av kirkerådet og at kirkemøtet 12. - 17. april skal fastsette prosessen med nominasjoner og valg.

Myndigheten til å ansette proster foreslås lagt til bispedømmerådet, som allerede i dag ansetter sogneprester og menighetsprester. Heretter blir det heller ikke noe krav at kirkeministeren skal være medlem av Den norske kirke.

Aasrud understreker at endringene i Grunnloven og kirkeloven ikke utgjør noe brudd mellom stat og kirke. Fortsatt skal kirken være regulert gjennom en egen kirkelov og finansiert over offentlige budsjetter.

– Les også: Terror gir flere kirkebesøk

Kirkemøtet skal også ta stilling til innholdet i Den norske kirkes nye salmebok. Dette arbeidet har pågått siden 2004. Salmeboken skal etter planen tas i bruk 2013.

Det nye er at alle salmer samles i ett bind, med 893 oppslagsnumre og hele 1.500 sider. Det åpnes også for mer allmenne sanger i kirken, som for eksempel «Kringsatt av fiender» med tekst av Nordahl Grieg og musikk av danske Otto Mortensen. Denne sangen forbindes med 22. juli-terroren og ble mye brukt av AUF under sørgemarkeringer.

Utvalget som har jobbet med innholdet i den nye samleboken, sier i forslaget at det har vært svært ulike syn på denne sangens plass, og bred enighet om at den ikke er en salme. Kirkerådet valgte i september i fjor likevel å ta den med, og biskopene har gitt sin tilslutning som «et fotavtrykk av den nasjonale sorgprosessen».

Alt Prøysens «Julekveldsvise» er også inkludert i den nye salmeboken, det samme er «Amazing Grace» i engelsk versjon. Bjørn Eidsvågs «Eg ser» ble derimot nedstemt i utvalget.

Kirkemøtet skal også velge ledere til de tre sentrale organene i Den norske kirke: Kirkerådet, Mellomkirkelig råd og Samisk kirkeråd. (ANB-NTB)