Odd Arne Olafsen/LO Media

odd.arne.olafsen@lomedia.no

Da nærings- og handelsminister Trond Giske i dag presenterte en oppgradert strategi for norsk reiselivsnæring, er en av forklaringene et tydelig og uavklart vekstpotensial. Og dette gjelder ikke bare for norske forhold. Reiseliv er en av verdens hurtigst voksende næringer. Det norske kostnadsnivået er en utfordring, men stenger ikke døra for mulig vekst, om vi skal tro regjeringens ferske strategidokument.

– Vi kan ikke bli verdensmestere i masseturisme. Derfor må vi satse på den unike opplevelsen, sa Giske da han presenterte Destinasjon Norge – Nasjonal strategi for reiselivsnæringen.

Regjeringens hovedmål er derfor å bidra til at næringen selv tar tak i utviklingsmulighetene. Giske vektla tydelig at samarbeidet mellom aktørene i næringen må bli enda tettere og at regjeringens bidrag i hovedsak er å sørge for at det skjer. Og lykkes regjeringen med strategien, er det samtidig god distriktspolitikk som kan stabilisere bosettingen.

Stor næring

Norsk reiseliv sysselsetter omkring 160.000 personer i cirka 14.000 små og store virksomheter. Med en omsetning på rundt 100 milliarder kroner står næringen for 3,3 % av BNP. Til sammenlikning utgjør det vel to og en halv ganger det primærnæringene står for. Med et stort og uavklart utviklingspotensial forklarer det hvorfor regjeringen har en egen strategi for reiselivsnæringen. Og regjeringens bidrag har i hovedsak tre innsatsområder: bedre organisering av næringen, opplevelses- og reisemålsutvikling, samt salg og markedsføring.

– Norsk reiseliv har noen hovedutfordringer. Det består av mange små og enkeltstående aktører i ulike bransjer, det berøres av mange politikkområder og er svært konjunkturavhengig. Næringen preges også av lite kapitaltilgang og sesongpreg. Derfor vil det offentlige samarbeide tett med de private aktørene om helhetlige produkter og en bærekraftig utvikling, sa Giske.

Tåle kostnadene

Derfor har Destinasjon Norge tre vesentlige mål: Øke verdiskapingen og produktiviteten i reiselivsnæringen, skape flere helårs arbeidsplasser og mer solide bedrifter – særlig i distrikts-Norge, samt gi flere unike og kvalitativt gode opplevelser som tiltrekker seg flere gjester med høy betalingsvillighet.

Giske vektla at det må være mulig å friste til gode opplevelser selv med et norsk kostnadsnivå, og at svaret på dette må være enda bedre språkopplæring av ansatte innen reiselivet og deler av handelsstanden, bruk av teknologi og satsing på høy kompetanse. Og den del av næringen som roper oftest på flere offentlige midler, vil kanskje bli skuffet.

– Norsk reiseliv har veldig mange lavlønte og ufaglærte. Derfor må kompetanseutvikling i bransjen være et nøkkelbegrep. Regjeringen vil samarbeide tett med næringen om å gjennomføre strategien, men vi må styrke forholdet mellom markedsføring og faktiske resultater. Et bærekraftig reiseliv må baseres på overskudd – ikke tilskudd, fastslo Giske.

LO er fornøyde

– Vi har ventet en stund på denne strategien. Faktisk siden den forrige ble presentert i 2007. Men når den nye strategien nå er lagt på bordet, må vi konstatere at resultatet er bra, sier en fornøyd LO-sekretær Kristian Tangen til FriFagbevegelse.no

Det er blant annet videreutvikling og styrking av de lokalt baserte utviklingssentrene som peker seg ut.

– LO har hatt dette som mål lenge. Å styrke disse sentrene kan være med på å skape enda flere helårs arbeidsplasser. Vi har sett at kommuner som lykkes med dette, får befolkningsvekst. Helårs arbeidsplasser er viktig både for de sysselsatte og for den lokale samfunnsutviklingen. Vi vet samtidig at mange små aktører gir et fragmentert reiseliv. Derfor må vi bidra til å bygge en mer solid næring som også tåler naturlige svingninger i konjunkturene. Det bidrar denne strategien til, sier en fornøyd Kristian Tangen.