Bjørn Erik Dahl

bjorn.erik.dahl@anb.no

De tre arbeidstakerorganisasjonene mener nemlig at statstilsatte henger etter sammenlignbare grupper i industrien.

– Bedriftene går bra, og har høy produktivitet og god lønnsevne, sier forhandlingslederne i LO Stat, Tone Rønoldtangen, YS Stat, Pål N. Arnesen, og Unio, Arne Johannessen. De tre viser til et etterslep i forhold til privat sektor som er økende. Hvis ikke dette gapet tettes, taper staten i kampen om å beholde og rekruttere de best kvalifiserte arbeidstakerne, mener de.

Sentrale tillegg

LO Stat, YS Stat og Unio, som la fram kravene torsdag formiddag, mener at den økonomiske rammen ved årets oppgjør må baseres på den forventede lønnsutviklingen for industriarbeidere og industrifunksjonærer i NHO-området. Hoveddelen av de økonomiske midlene som er til disposisjon, må gis som sentrale tiltak, heter det i kravene.

De krever også at arbeidet for likelønn innad i staten videreføres, og at alle foreldre skal ha rett til to ukers betalt fødselspermisjon, ikke bare to uker fri.

– Les også: Støtter pappakrav fra industrien

Årets lønnsoppgjør er et hovedoppgjør, noe som innebærer at det også vil bli fremmet krav utenom de rent økonomiske. Blant disse finner vi blant annet krav knyttet til medbestemmelse, innleie av arbeidskraft og velferdspermisjon for omsorg av voksne i nær relasjon.

Rikke Ringsrød, forhandlingsleder i arbeidstakerorganisasjonen Akademikerne Stat, la også fram kravene torsdag. Hun sier at store rekrutteringsproblemer og høy turnover fører til at det offentlige tjenestetilbudet blir dårligere.

Økende forskjeller

– Våre medlemmer i staten tjener i gjennomsnitt ca 200.000 kroner mindre enn i privat sektor og denne forskjellen er økende. Bare siden årtusenskiftet har lønnsveksten for akademikere i industrien vært fem prosentpoeng høyere enn i staten. Her har vi hovedforklaringen på hvorfor staten sliter med å rekruttere og beholde toppkompetent arbeidskraft, sier Ringsrød.

– Les også: Flåthens lange valgkamp

Akademikerne fremmer igjen krav om store endringer i det statlige forhandlingssystemet. Hensikten er å flytte lønnsforhandlingene ut til den enkelte statlige virksomhet. Dette er et av de store stridsspørsmålene mellom Akademikerne og blant andre LO Stat, som mener sentrale forhandlinger er å foretrekke.

– Dette er viktig for å modernisere lønns- og personalpolitikken i staten, og for å kunne rekruttere og beholde arbeidskraft. Kollektive lokale forhandlinger vil også gi en mer effektiv bruk av offentlige midler, mener Ringsrød

– Utfordrende

– Tariffoppgjøret vil bli utfordrende som alltid, og vil kreve ansvarlighet og fleksibilitet fra alle parter. I år vil oppgjøret bli særlig utfordrende i lys av den krevende økonomiske situasjonen i Europa. Jeg håper at vi klarer å komme til en forhandlingsløsning som alle kan leve med, innenfor ansvarlige økonomiske rammer, sa fornyings-, administrasjons- og kirkeminister Rigmor Aasrud under åpningen av årets lønnsoppgjør i staten.

– Lønnsveksten i Norge er fortsatt langt høyere enn i utlandet. Kontrasten til flere av våre handelspartnere er stor, der lønningene reelt sett har falt i denne perioden. Dette gjør oss privilegerte. Partene i offentlig sektor må støtte opp under den norske frontfagsmodellen, der de konkurranseutsatte næringene legger rammene for lønnsveksten i de ulike sektorene, understreker Aasrud.

Brudd for byggfag

Fellesforbundet har brutt meklingen i lønnsoppgjøret for byggfagene i påvente av en avklaring i oppgjøret for frontfagene.

– Vi kommer ikke videre før våre felleskrav for frontfagene er avklart, sier Fellesforbundets forhandlingsleder Halvor Langseth til NTB.

Meklingen i frontfagene, det vil si mellom Fellesforbundet og Norsk Industri har frist ved midnatt natt til søndag 15. april.

Torsdagens brudd i byggfagoppgjøret innebærer at denne meklingen må være avsluttet innen midnatt natt til mandag 16. april. Uten enighet går 18.500 ved 800 bedrifter ut i streik fra tirsdag morgen. (ANB)