JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Ønsker et familievennlig og solidarisk oppgjør

Fortsatt fokus på likelønn, verdsetting av arbeidstakere i foreldrepermisjon, samt krav knyttet til medbestemmelse, innleie av arbeidskraft og velferdspermisjon for omsorg av voksne er noen av kravene fra LO Stat, YS Stat og Unio i årets hovedoppgjør.

nina.hanssen@lomedia.no

Like etter klokken ti i dag fikk statsråd Rigmor Aasrud i Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet overlevert kravene fra hovedsammenslutningene i Staten.

Overrekkelsen foregikk i R5-bygget, som fortsatt er preget etter bombeangrepet 22.juli. Men da statsråden hilste på forhandlingslederne fra LO Stat, YS Stat, Unio og Akademikerne var det en god stemning i rommet.

Kvinnesterkt

Det var i år nesten like mange kvinner i forhandlingsdelegasjonene som menn - 44 menn og 42 kvinner.

Årets tariffrevisjon er et hovedoppgjør. Det innebærer at det blir fremmet flere krav også utenom de rent økonomiske. I år er det fokus både på likelønn, et ekstra lønnstrinn for arbeidstakere som har vært i svangerskapspermisjon er fortsatt et krav.

I tillegg er det i år også krav knyttet til medbestemmelse, innleie av arbeidskraft og velferdspermisjon for omsorg av voksne i nær relasjon.

Statsråd Rigmor Aasrud la stor vekt på moderasjon og viste til den økonomiske krisen som sprer seg i verden. Men da hun møtte pressen etterpå var hun ordknapp.

– Jeg vil på nåværende tidspunkt ikke avvise noen av kravene, eller si noe om hva jeg mener om de kravene som er stilt, men jeg synes det er flott at så mange kvinner deltar aktivt i årets forhandlinger, sa statsråden.

Aasrud var for anledningen kledd i rød kjole som matchet godt den rød vesten som forhandlingsleder Tone Rønoldstangen har valgt som sitt forhandlingsplagg i år.

– At det er nesten like mange kvinner som menn her, viser at kvinnene erobrer stadig flere arenaer. Vi er aktive i både politikk og i organisasjonsliv og det tror jeg vil prege oppgjøret. Men om det vil gi noe utslag i forhold til utfallet av årets oppgjør, gjenstår å se, sa statsråden.

Sterk trio

Også i år valgte de tre store hovedsammenslutningene, LO Stat, YS Stat og Unio, å levere et samlet krav til statsråden.

De tre organisasjonene ønsker å benytte alle tre elementer – generelt tillegg, sentrale justeringer og årlige lokale forhandlinger i oppgjøret, men i motsetning til Akademikerne, vil de at hoveddelen av de økonomiske midler som er til disposisjon, må gis som sentrale tiltak.

Akademikerne stat, med Rikke Ringsrød som sjefsforhandler, har - som tradisjonen er - valgt å stå alene og har fortsatt som hovedmål om å endre hele måten det forhandles på.

Rikke Ringsrød vil flytte lønnsforhandlingene fra et kontor i regjeringskvartalet og ut til den enkelte statlige virksomhet.

– Jeg mener det er viktig for å modernisere lønns- og personalpolitikken i staten, og for å kunne rekruttere og beholde arbeidskraft. Kollektive lokale forhandlinger vil også gi en mer effektiv bruk av offentlige midler, sa Ringsrød.

Hun mener dette er også en god måte å redusere lønnsforskjellene mellom kvinner og menn på.

Henger etter

Selv om det fortsatt ikke er levert økonomiske krav, er både Akademikerne og de tre store enige om at det er behov for å løfte de statsansatte.

LO Stat, Unio og YS Stat mener statstilsatte henger etter sammenlignbare grupper i industrien og krever reallønnsvekst for alle.

De mener at prognosene for norsk økonomi er gode og at det derfor er rom for et balansert og fornuftig oppgjør som sikrer de statsansatte deres andel av verdiskapningen og statens behov for god tjenesteproduksjon med god kvalitet.

– Bedriftene går bra, har høy produktivitet og god lønnsevne, sier forhandlingslederne i LO Stat, YS Stat og Unio, Tone Rønoldtangen, Pål N. Arnesen og Arne Johannessen i en felles uttalelse.

De påpeker at TBU-tallene viser et etterslep i forhold til privat sektor, som er økende og som nå utgjør minst 0,6 prosentpoeng.

Hvis ikke dette gapet tettes, taper staten i kampen om å beholde og rekruttere de best kvalifiserte arbeidstakerne, mener de tre.

De er helt klare på at den økonomiske rammen ved årets oppgjør må baseres på den forventede lønnsutviklingen for industriarbeider/industrifunksjonærer i NHO-området og gjenspeile sammensetningen av arbeidsstokken i staten.

Overdreven fokus på finanskrisen

Arne Johannessen var skuffet over at statsråden bad dem vise moderasjon i årets oppgjør.

Jeg synes hun overdriver bekymringen om finanskrisen. I Norge klarer vi oss bra og vi går ikke på dunken, så jeg mener det blir feil å bruke dette i argumentasjonen ovenfor oss statsansatte foran lønnsoppgjøret. Dessuten synes jeg statsråden hang seg for mye opp i frontfagmodellen. Det er ikke fasiten for oss. Det ender alltid opp med at de får mer og vi i staten får dårlig uttelling. Nå er jeg lei av å høre dette. Vi vil ha en realllønnsvektst og sikter på en ramme på rundt 4-tallet en plass, sa han.

Johannesen tror det er umulig å finne en løsning uten mekling, så han er forberedt på alt.

Kravet om medbestemmelse mener han bør være lett å innfri, ettersom det heter at det er likeverdige parter.

Han mener også kravet om et ekstra lønnstrinn for småbarnsforeldre bør være riktig å innfri, da statistikken viser at flere kvinner enn menn tar ut omsorgspermisjon.

For han er det det en selvfølge at arbeidstakere i foreldrepermisjon skal verdsettes. Også kravet om velferdspermisjon for omsorg av voksne er et godt grep, mener han. Men møter motstand fra Akademikernes forhandlingsleder.

Tror ikke på velferdkrav

– Jeg har ikke særlig tro på kravene fra de tre andre sammenslutningene om ekstra lønnstrinn for småbarnsforeldre og velferdspermisjon for omsorg av eldre, sa lederen av Akademikerne .

Ringsrød tror utfordringene er mer sammensatt og at dette ikke er riktig medisin for å få på plass en god likelønnsprofil.

Hun er mer opptatt av hvordan Staten skal klare å rekruttere og beholde ansatte med høyere utdanning i staten.

Ringsrød mener statsansatte akademikere tjener ca. 200.000 kroner mindre i året enn sine kolleger i privat sektor og dette mener hun best kan løses lokalt.

Uttalelsene fra Ringsrød får UNIO stat delegasjonslederen Arne Johanssen til å bli rød i toppen:

– Jeg er ikke overrasket over at de kommer med dette igjen. Akademikerne har en usolidarisk lønnspolitikk. De ønsker bare å heve noen grupper, mens flertallet skal stå uten reallønnsvekst. Jeg advarer sterkt mot politikken til Akademikerne, sa delegasjonslederen Arne Johanssen, sjefsforhandler for UNIO for 10.gang i år.

Se også: Lønnsoppgjøret på 1-2-3

Årets tariffrevisjon er et hovedoppgjør, noe som innebærer at det også vil bli fremmet krav utenom de rent økonomiske.

De detaljerte økonomiske kravene vil bli overlevert staten senere i forhandlingene

Forhandlingene har frist 30. april ved midnatt

Annonse
Annonse

Årets tariffrevisjon er et hovedoppgjør, noe som innebærer at det også vil bli fremmet krav utenom de rent økonomiske.

De detaljerte økonomiske kravene vil bli overlevert staten senere i forhandlingene

Forhandlingene har frist 30. april ved midnatt