SVEIN-YNGVE MADSSEN

sym@lomedia.no

De kom sammen for første gang i Gøteborg i 1886. Arbeiderkongressen som ble avsluttet i går på Sørmarka, kan gå inn i historien som en av de viktigste. Når to statsministre og ledelsene til de sosialdemokratiske partiene og de nordiske landsorganisasjonene, samler seg rundt en felles politisk plattform, er det all grunn til å være nysgjerrig.

Det har vært en lang prosess. I tre år har nordiske forskere ledet av Fafo, gransket alle sider ved den nordiske modellen. På Sørmarka presenterte de sluttrapporten for de nordiske deltakerne på arbeiderkongressen til SAMAK – samarbeidskomiteen for arbeiderbevegelsen i Norden. De fire Fafo-forskerne bak sluttrapporten formulerte seks utfordringer, som stikkordsmessig var å jobbe; å mobilisere; å skape; å dele; å ta vare på og å organisere.

Det viktige ved dette forskningsprosjektet NordMod 2030, er at man ikke bare har kartlagt og dokumentert hva som får den nordiske modellen til å fungere, men også hva som kan få modellen til å forvitre. Tiår med internasjonale undersøkelser og statistikker, har for lengst overbevist selv de mest kritiske at de nordiske samfunnene er organisert på en unik måte som sikrer befolkningen høy sysselsetting, stor grad av likhet, velferd og trygghet. Samtidig som arbeidslivet er produktivt og omstillingsdyktig.

Den nordiske modellen er ikke ideologi. Mange av byggeklossene er derimot formet av arbeiderbevegelsens ideologiske grunnverdier. Likhet og små forskjeller; solidaritet, frihet og troen på fellesskap. Satt i system er det utviklet en samfunnsmodell alle tjener på, også næringsliv, arbeidsgivere og myndigheter. Derfor prøver høyresiden å tilrive seg eierskap til modellen. Og langt på veg har de først i Danmark, så Sverige og nå i Norge – fått velgerne til å tro på at også borgerlig politikk er politikk som vil ta vare på den nordiske modellen.

Gjennom NordMod 2030-prosjektet gir forskerne svaret på om det er mulig å kombinere borgerlig politikk som skattelette, privatisering og en liberalisering av arbeidsmarkedet med den nordiske modellen. Det bør ikke overraske noen om høyresida vil bestride forskernes analyser og dokumentasjon. Vanskeligere er det å forstå at arbeidsgiverne ikke ser hva de er tjent med på lang sikt.

Og her er en av hovedutfordringene. Mye av det arbeidet som må gjøres gir først langsiktig gevinst. Og motsatt – dagens borgerlige politikk vil ikke umiddelbart, men over tid, rasere den nordiske modellen. I et samfunn hvor det meste dreier seg om raske svar og kjapp profitt, er evnen til langsiktighet mer eller mindre fraværende. Her har vi mistet noe på ferden fra arbeiderkongressen i 1886.