JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Marerittet snart over

De grønne i Frankrike spør seg allerede en uke før presidentvalget om hva som sørget for at Eva Jolys kandidatur buklandet.

Et godt resultat i første omgang skulle brukes til å sikre innflytelse når sosialistene overtok makten. I stedet er Jolys forsøk på å bli Frankrikes president blitt en lang nedtur.

De grønne anslo at hun kunne kapre 8 prosent av stemmene, men nå har hun ifølge målingene støtte fra bare rundt 2 prosent av velgerne.

– Les også: Sofieprisen til Joly

Vincent Martigny, som underviser i fransk politikk ved Sciences Po i Paris, mener Jolys svake posisjon ikke først og fremst skyldes hennes person, men sier likevel:

– På en måte har hun ikke helt skjønt kodene som gjelder i et fransk valg. Hun er for langt unna den franske normen for en presidentkandidat, sier han til NTB.

– Hun har hatt en svært vanskelig valgkamp. Men det er ikke bare på grunn av Eva Joly at det går dårlig med De grønne, sier analytiker Guillaume Chevalier fra meningsmålingsinstituttet Ifop i Paris.

Splittet parti

Entusiasmen var stor da Joly i fjor ble valgt til De grønnes presidentkandidat. Partiet fikk et kjemperesultat ved valget til EU-parlament i 2009 og i det franske regionalvalget året etter. Håpet var at økt atomkraftmotstand etter katastrofen i Japan i fjor vår ville bringe partiet til nye høyder. Slik gikk det ikke.

Joly selv mener hun er blitt utsatt for en svertekampanje i mediene og ikke er blitt tatt seriøst fordi hun er kvinne og snakker fransk med norsk aksent.

– Les også: Fikk kule i posten

Andre mener hun var feil kandidat for partiet, mens atter andre mener årsaken til fadesen ikke er Joly, men et splittet parti som aldri gjør det bra i nasjonale valg.

– Hun har hatt en hard kamp innad i partiet, forklarer Chevalier.

Sterke reaksjoner

Ifop-analytikeren peker på at Joly startet bra, men fikk problemer når Jean-Luc Mélenchon fra ytre venstre og sosialistenes favoritt Franois Hollande for alvor kom på banen. Da ble det trangt om plassen på venstresiden.

– Les også: Skrur på sjarmen

I tillegg gjorde hun noen tabber som fikk stor symbolsk betydning, mener han. Joly ble latterliggjort for forslaget om å gjøre en årlig militærparade i Paris om til et slags 17. mai-tog.

– De feilene hun gjorde tidlig i valgkampen, provoserte fram sterke reaksjoner mot henne, sier Chevalier til NTB.

Han antyder også at Joly kan ha blitt straffet fordi hun er kvinne og ikke anses som ordentlig fransk.

Svikter nasjonalt

Professor Raino Malnes ved Universitetet i Oslo peker på at det grønne partiet har sterke ideologiske motsetninger internt, og at Joly var en kontroversiell kandidat.

– Dette er et parti som aldri har fått det riktig til når det virkelig teller. Det er strengt tatt ikke veldig oppsiktsvekkende at de gjør det dårlig, sier han.

Miljøbevegelsen har, i motsetning til i Tyskland og Sverige, heller aldri klart å slå gjennom på nasjonalt nivå i Frankrike.

Chevalier understreker at det i Frankrike har vært vanskelig å forene miljøkamp med politikk, og at De grønnes kandidat ved forrige valg bare fikk vel 1,5 prosent av stemmene.

Partiets tilknytning til det radikale ungdomsopprøret i 1968 gjør det også til et vrient parti å lede og samle, påpeker Martigny fra Sciences Po.

Få grønne saker

En annen viktig årsak til Jolys fall er trolig at valgkampen ikke har handlet om De grønnes kjernesaker, nemlig atomkraftmotstand, miljøvern og en bærekraftig økonomisk utvikling.

Verken sikkerhetsspørsmål og innvandring, som blusset opp etter Toulouse-skytingen i mars, eller gjeldskrisen i eurosonen er det De grønne helst snakker om.

Jolys tynne erfaring som toppolitiker, og hennes personlighet, kan også ha spilt en rolle. Til tross for at hun i Frankrike nyter stor tillit for jobben hun har gjort som forhørsdommer, har hun ikke klart å skape noen begeistring rundt sitt kandidatur.

– Det er virkelig et personlighetsproblem. Når vi tester de seks toppkandidatene på personlighet, kommer hun alltid ut som den dårligst likte, sier Jean–Franois Doridot fra meningsmålingsinstituttet Ipsos til Reuters. (ANB–NTB)

Annonse
Annonse