Målene som skisseres i reiselivsstrategien «Destinasjon Norge» forutsetter en kunnskapsbasert satsing på reiselivsnæringen. Mye av kunnskapen må hentes fra forskning, men seksjonen som omhandler forskning spesielt utgjør bare halvannen side av en i alt 92 sider lang rapport.

– Vi ønsket oss en tydelig og konkret strategi for langsiktig reiselivsforskning, sier instituttleder Truls Engstrøm ved Norsk hotellhøgskole i Stavanger til NTB.

Han mener norsk reiselivsnæring trenger en god plan for et flerårig nasjonalt forskningsprogram på turisme og reiseliv, finansiert av offentlige midler.

Ikke klart ennå

Statssekretær Hallvard Ingebrigtsen i Nærings- og handelsdepartementet (NHD) imøtegår kritikken og mener økt satsing på reiselivsforskning faktisk er et gjennomgående tema i hele strategien som Trond Giske (Ap) la fram onsdag.

– Vi skal sørge for at et nytt forskningsprosjekt på reiselivsnæringen kommer i gang, men alle de økonomiske og praktiske rammene er ikke fastsatt ennå, sier han.

Ingebrigtsen erkjenner at det er for lite reiselivsforskning i Norge sammenlignet med forskningsaktiviteten i andre næringer.

– Vi kommer til å bevilge mer penger til forskning i framtiden, men da må vi sikre oss at disse midlene går til forskning som kommer aktørene i næringen til gode, sier Ingebrigtsen.

Brukerstyrt forskning er et nøkkelbegrep for prosjekter som skal få midler. Brukerne er i denne sammenhengen reiselivsnæringens mange aktører.

Kommunikasjonssvikt

Reiselivsnæringen har slitt med at mindre aktører ikke klarer å nyttiggjøre seg forskning. Både politikere, næringsliv og forskere påpeker behov for bedre kommunikasjon. Engstrøm lurer derfor på hvorfor utdanningsinstitusjoner og forskere ikke er representert i regjeringens strategiske råd for reiseliv, og får støtte fra blant annet førsteamanuensis Martin Rønningen ved Høgskolen i Lillehammer, som har lang erfaring innen reiselivsforskning:

– Forskere burde helt klart vært med i et slikt råd. Et annet område vi må utvikle i samarbeid er et formidlingssystem, et mellomledd som kan omarbeide forskningsbasert kunnskap til praktiske råd rettet mot for eksempel de mindre aktørene i reiselivsbransjen. En mulig løsning er at Innovasjon Norge i langt større grad kunne tatt en slik rolle, sier han.

Engstrøm ser på sin side for seg en forskerskole der alle landets reiselivsforskere er representert og sammen med ekspertise fra næringen i et direkte samarbeid.

Ny arena

Statssekretæren trekker fram at den nye reiselivsstrategien presenterer en ny struktur for forskningsarbeidet:

– Det strategiske reiselivsrådet skal omorganiseres til et reiselivsutvalg. Hvem som er med der er ikke helt klart, men det blir blant annet en årlig reiselivskonferanse der forskning blir et av de viktigste temaene. Dette skal bli en arena der aktører kan møtes.

Engstrøm ved Hotellhøgskolen er glad for den positive innstillingen:

– Vi ser fram til at disse planene materialiserer seg og gleder oss til å bli invitert med i det nye reiselivsutvalget. (ANB–NTB)