Simen Aker Grimsrud

– Vi ønsker at lønna skal forhandles sentralt, mens FA ønsker alt lokalt. Vi går i hver vår retning, forteller Dagfinn Lund i LOs forhandlingsavdeling.

Ved tariffoppgjøret i 2009, mellom LO og Finansnæringens arbeidsgiverforening (FA), ble partene enige om å gjennomgå lønnsdannelsen i finansnæringen i fellesskap. Arbeidet skulle være ferdig før hovedoppgjøret denne våren, men på et møte i april ble det bestemt at arbeidet skulle fortsette utover høsten. I sommer kom imidlertid LO fram til at de ikke ville bruke mer tid og ressurser på arbeidet.

– De ideologiske forskjellene er så store at det endte med at partene protokollerte hvert sitt syn, sier LOs forhandlingsleder Trine Lise Sundnes.

– Diskriminering.

Bakgrunnen for at LO ønsket å gjennomgå systemet for lønnsdannelse i finanssektoren er at store deler av lønnsdannelsen skjer lokalt, uten en reell forhandlingsrett. LO mener det er grunnen til at næringen er blant sektorene med størst lønnsforskjeller – også mellom kvinner og menn. LO kaller det verdsettingsdiskriminering.

– Vi ser tydelig at det blir slik når arbeidsgiver sitter og bestemmer lønna. Det er en enorm likelønnsslagside i sektoren, og verdsettingsdelen er veldig tydelig. De mannsdominerte stillingene, blant annet selgere av lån og forsikring, tjener langt mer enn de som sørger for at pengene kommer inn, sier Sundnes.

Eller som Postkom-sekretær Håvard Sivertsen sier det:

- Risikovillige menn får mye mer enn trygghetssøkende kvinner.

Store forskjeller.

I finanssektoren ønsker arbeidsgiverne at mest mulig av lønnsdannelsen skal skje lokalt, uten lokal forhandlingsrett.

– Den eneste veien å gå for å få mer likelønn er gjennom kollektive forhandlinger. Det må en endring til i strukturen på selve avtalen, mener Sundnes.

Mellom 75 og 90 prosent av lønnsutviklingen i finanssektoren skjer i dag gjennom lokal lønnsdannelse. At den lokale lønnsdannelsen i finanssektoren har lite innslag av kollektive tillegg, men i større grad er basert på individuelle tillegg eller bonuser, mener LO er problematisk. For i motsetning til forhandlingssystemet i blant annet Spekterområdet, med A- og B-delsforhandlinger som er knyttet tett sammen, er det ingen kobling mellom de sentrale og de lokale forhandlingene i finanssektoren. Derfor mener LO det er enda viktigere å styrke de tillitsvalgtes rolle i de lokale forhandlingene.

– Det er tydelig at arbeidsgiverne ikke ønsker å gå bort fra individuell lønnsetting. Vi mener at den måten å regulere lønninger på undergraver det kollektive forhandlingssystemet, sier Sundnes.

Hun er på ingen måte overrasket over FAs holdninger, men innrømmer at LO hadde håpet på å få mer ut av samtalene.

– Vi hadde håpet at de ville vise vilje til å bygge opp det kollektive systemet, men FA er tydeligvis ikke interessert i det.

Arvet systemet.

I finanssektoren står LO svakt. Av de fagorganiserte i finansnæringen er kun rundt ti prosent LO-medlemmer. Finansforbundet er den største fagforeningen blant bank og finansansatte.

– LO kom på banen sent. Det er stadig mer som tas bort fra det kollektive forhandlingssystemet, og det er stor grad av ulikelønn og bonusbaserte systemer. Finanssektoren er et godt eksempel på en sektor med stor grad av individuell lønnssetting, som kvinner lider under. Vi er en liten aktør i denne sektoren og har arvet systemet. Også Finansforbundet må få øynene opp mener Trine Lise Sundnes.

– FA ser ikke problemet.

Forbundssekretær Håvard Sivertsen i Postkom mener det største problemet er at FA ikke anerkjenner at det finnes et likelønns- og kvinnelønnsproblem i sektoren.

- Det er vanskelig å forstå at det går an å ha den holdningen. Vi oppfatter det som politisk. De er liberalister og ønsker ikke at fagbevegelsen skal ha innflytelse. Det er ikke i tråd med samfunnsutviklinga, mener han.

Skuffende.

Også FALO-leder Viktor Sæther er skuffet over at FA ikke ønsker å gå i en annen retning. Han mener det er vanskelig å få gjort noe med de store lønnsforskjellene i sektoren hvis ikke lønnsdannelsen skjer mer sentralt.

– Det er skuffende i den forstand at de ikke tar en alvorlig dialog om lønnsutviklingen i sektoren. FA har en veldig konservativ holdning. Det er vel en overdreven tro på lønn som motivasjon,mener Sæther.