Eline Lønnå, Magasinet for fagorganiserte

eline@lomedia.no

For to år siden endte byggfagoppgjøret med streik. Denne gangen lyktes riksmeklerens Carl Petter Martinsen i den tvungne meklingen, og en enstemmig forhandlingsdelegasjon i Fellesforbundet gikk inn for løsningen som ble lagt fram etter middnatt.

– Vi er veldig fornøyd med resultatet, sier forhandlingsleder Halvor Langseth i Fellesforbundet til Magasinet/Frifagbevegelse.

Dermed kan de 14.800 som var tatt ut i streik gå til arbeid som vanlig tirsdag.

Går til uravstemning

– Ved siden av bestemmelsene fra frontfagsoppgjøret om at innleide fra vikarbyråer sikres samme vilkår og omfattes av Fellesforbundets overenskomster, betalt pappapermisjon og allmenngjøring, har vi fått en god forhøyelse av den garanterte minstefortjeneste for fagarbeider i overenskomsten, den er hevet til 169 kroner per time. Lønnssystemet i overenskomsten er endret som følge av tidligere protokoll og akkordtariffene er justert med 3,6 prosent, forteller Langseth.

I likhet med i frontfagene får alle dessuten et generelt tillegg på kr. 1,25 per time. Også retten til velferdspermisjon i forbindelse med tannlegebesøk kopieres fra frontfaget. Ifølge Langseth både de viktige felleskravene og de særegne byggkravene ivaretatt.

Dermed er det klart for uravstemning også i bygg 9. mai.

Minstelønn og likebehandling

De to viktigste spørsmålene i byggfagforhandlingene har vært minstelønna og innleieproblematikken.

Byggebransjen er trolig den bransjen der leiearbeiderproblematikken merkes aller mest. En undersøkelse kunnskapssentret De Facto gjennomførte før forbundets landsmøte i fjor høst viste at i Oslo-området var det dobbelt så mange bygningsarbeidere ansatt i de seks største bemanningsforetakene som hos de seks største entreprenørene.

– Vi har fått gjennom de samme formuleringene på innleie som i frontfaget. Prinsippet er at man skal ha samme lønn for samme arbeid i samme firma, sier forhandlingslederen.

Minstelønna har vært et viktig tema i denne meklingen. Før nattas meklingsinnspurt var minstelønna 159 kroner timen for fagarbeider, mens snittlønna i bransjen er rundt 220 kroner i timen. Minstelønna tilsvarer dermed 72 prosent av snittlønna. Å nå målet om å komme opp på 85 prosent, ville kreve et tillegg på 25-30 kroner timen. For to år siden kjempet man seg altså til 12,75. I år kom altså forhandlerne ti kroner videre – dog uten streik. For ufaglærte med minst ett års bransjeerfaring vil timelønna etter dette oppgjøret utgjøre 158,40, for faglærte uten bransjeerfaring 152 kroner og for unge arbeidere 102 kroner.

– Som vanlige var økonomiske sprøsmål vanskeligst mot slutten. Vi synes det er bra å få til en heving av minstesatsen for fagarbeider på 6,3 prosent i år, understreker han.

Unngå sosial dumping

Det er ikke mange fast ansatte bygningsarbeidere som går på minstelønn.

– Denne allmenngjorte satsen utgjør golvet i bransjen, det er derfor den er så viktig, sier Langseth.

Å få hevet minstelønna betyr at man gjør det mindre lønnsomt å drive sosial dumping.