Torgny Hasås, LO-Aktuelt

torgny.hasaas@lomedia.no

Som et arbeidsverktøy hadde en ansatt i Trondheim kommune fått utdelt en mobiltelefon. Han skrev under på en erklæring om at telefonen ikke skulle brukes privat, bare i arbeidet. Mannen som har spilleproblemer brukte imidlertid mobilen til å laste ned koder som ga han mulighet for å spille poker på nettet. Til sammen brukte han arbeidsgivers mobiltelefon til å laste ned slike tjenester for 10 000 kroner.

Han ble innkalt til arbeidsgiver for å forklare de store telefonregningene. Han ga ikke noen forklaring på hvordan mobilregningen hadde blitt så stor. Da Trondheim kommune fikk tilgang til den spesifiserte regningen kunne de avsløre at et stort beløp hadde gått med til å dekke pokerregninger. Da den ansatte ble gjort kjent med dette, innrømmet han forholdet, men forklarte at han var spillavhengig.

Trondheim kommune valgte like fullt å si opp mannen. De forklarte at underslaget gjorde at de ikke har den nødvendige tilliten til ham. Kommunen vurderte, men konkluderte med at det ikke var aktuelt med et AKAN-tilbud på grunn av sakens alvorlighet.

Ikke ny sjanse

Fagforbundet ved advokat Kjetil Edvardsen, mente at oppsigelsen var ugyldig. Arbeidstakeren er syk ikke illojal. I denne situasjonen eksisterer det et særlig sterkt oppsigelsvern. I retten hevdet Edvardsen at Trondheim kommune bryter arbeidsmiljølovens inkluderingsregler og av avtalen om inkluderende arbeidsliv når den ansatte ikke gis en ny sjanse.

Kommunen forsøkte først å få ham fjernet øyeblikkelig, men det avslo retten. I stedet har han blitt flyttet til et annet arbeidssted med tilsvarende arbeidsoppgaver, hvor han bruker egen mobiltelefon i arbeidet i stedet for kommunens.

I dommen skriver Sør-Trøndelag tingrett at isolert sett kan misbruket av mobiltelefonen kan være grunnlag for oppsigelse. Men at kommunen har opprettet en avtale med AKAN som også omhandler ansatte med problemer med pengespill. Retten skriver: «Et individuelt AKAN-opplegg er i de aller fleste tilfeller et alternativ til ordinær personal/disiplinærsak».

Retten mener også at en avtale med AKAN betyr en begrensning i arbeidsgivers rett til å foreta oppsigelse eller avskjed etter arbeidsmiljøloven. Retten viser til en høyesterettsdom fra 1999 som viser at en arbeidsgiver «bare i særlige alvorlige tilfeller (kan) ha adgang til ikke å følge AKAN-retningslinjene».

Det totale tapet for kommunen var på 10 000 kroner. Det har arbeidstakeren gjort avtale om å betale tilbake gjennom trekk i feriepengene. Dommerne sammenligner tapet med det for eksempel rusproblemer gir en arbeidsgiver. Arbeidstakere med rus- og avhengighetsproblemer misbruker også arbeidsgivers ressurser spesielt ved økt fravær, men også ved nedsatt produktivitet og effektivitet. Det som skiller denne saken fra andre saker er at her er det lett å tallfeste tapet.

Tap for kommunen

Den oppsagte går nå til behandling for sin spilleavhengighet, og retten mener det er viktig at dette behandlingsopplegget blir stimulert og ikke vanskeliggjort. Å miste arbeidet vil gjøre behandlingen vanskeligere mener retten.

I dommen konkluderer retten med at det vil være rimelig å forvente at Trondheim kommune hadde gått inn på et AKAN-opplegg i stedet for en oppsigelse.

Trondheim kommune blir ikke dømt til å betale oppreisning til mannen, men han får beholde jobben. Kommunen må imidlertid betale saksomkostningene.

Trondheim kommune har anket dommen.