Vegard Holm, Transportarbeideren

vegard.holm@lomedia.no

For kort tid siden avsa Sør-Trøndelag tingrett en dom som ga Adressa Distribusjon AS medhold i at det er bedriftens rett å bestemme hvor lang tid et avisbud skal bruke på en budrute.

Torbjørg Ness, som er avisbud på sekstende året, tapte. Retten aksepterte at hun fortsatt skal jobbe mer enn en time gratis for Adressa Distribusjon hver eneste dag. Det har hun gjort siden november 2009.

Jobber gratis

Transportarbeideren treffer Torbjørg Ness en kald og sur natt midt i mars måned. Veiene er islagte og snøen laver ned, arbeidsforholdene er ufyselige.

Hun forteller at tidligere ruteomlegginger har gått greit, og at bedriften har betalt det det koster å få ut abonnementsavisene. Men det har endret seg.

– Jeg føler at Adressa har snudd vrangsida til, så dette er veldig alvorlig for meg. Jeg jobber jo gratis minst en time hver eneste dag. Det tar på å ikke få betalt for jobben jeg faktisk gjør, sier Torbjørg Ness.

Hun går i sitt sekstende år som avisbud.

Kontrollmåling

Denne saken startet i september 2009 da Torbjørg Ness fikk en endringsoppsigelse, samtidig som hun fikk tilbud om en ny budrute. Ness aksepterte rutetilbudet under forutsetning av at det ble foretatt en kontrollmåling. Bedriften hadde satt den daglige arbeidstida til 3,4 timer på denne budruta. Det mente Torbjørg Ness var for lite.

Kontrollmålingen som ble foretatt i desember samme året av en representant for avisa og klubblederen i fellesskap viste at budruta tar 4,44 timer. Dette tidsbruket ble underkjent av Adressa Distribusjon som altså mente, og fortsatt mener, at 3,4 timer er passende arbeidstid for nevnte budrute.

Riktig oppmåling, men gal

Adressa Distribusjon underkjente kontrollmålingen «på grunn av for lavt effektivitetsnivå.» Konklusjonen deres er tatt inn i dommen i sin helhet og lyder:

«Gangtempoet til budet er ikke tilstrekkelig høyt. Tempoet som budet bruker tilsvarer ikke det som forventes av Adresseavisens avisbud. Operasjonen med å ta skuldervesken av og på mange ganger, er heller ikke effektivt og er med på å bidra til at det tar lengre tid. Bedriften står ved at den beregnede rutetiden er riktig. Bedriften vil følge opp med opplæring, veiledning og øvrig tilrettelegging for å hjelpe budet til å bli tidsnok ferdig.»

Det fikk holde med 3,4 timer i følge arbeidsgiver.

Delt rett

Tingretten viser til en dom i Arbeidsretten http://www.frifagbevegelse.no/arbeidslivet/article5827195.ece

der det heter at ”arbeidsgiver ikke gjennom sin styringsrett kan fastsette rutetid når partene er uenige”.

Les også: Arbeidsgiverlogikk tapte for vettet http://www.frifagbevegelse.no/dagens_kommentar/article5831448.ece

Tingretten er heller ikke i tvil om at avisbudet faktisk bruker om lag én time mer enn den arbeidstida som hun får betalt for.

På tross av dette gir flertallet på to i tingretten Adressa Distribusjon rett i tidfestingen av ruta. Mindretallet på én derimot mener at Torbjørg Ness gjorde rett da hun protesterte på den stipulerte tidsbruken og tok nødvendig forbehold da hun startet opp med avisbudruta høsten 2009.

Ikke gratisarbeid

<img align="left" src=" http://multimedia.api.no/www.frifagbevegelse.no/archive/04268/Sissel_Karlsen_-_h_4268136a.jpg" border="0" height="300" width="199" /> Forbundssekretær Sissel Karlsen i NTF (bildet) forteller at dommen blir anket.

– Dommen bygger på feil grunnlag, nemlig at hovedmåten å avlønne avisbud er akkordarbeid. Det faktiske forholdet er at avisbud over hele landet jobber på fast timelønn, sier Karlsen.

Hun understreker at tingrettsdommen også bryter med bestemmelsene i arbeidsmiljøloven der det heter at arbeidstida er den tid arbeidstakeren står til disposisjon for arbeidsgiveren.

– Det blir flere og flere slike saker som dette fra distribusjonsselskaper, støtte fra arbeidsgiverorganisasjonen MBL får de også. Det er mulig de mener at avisbudene skal jobbe gratis, men det skal de ikke, understreker forbundssekretæren.

Mange saker til retten?

Sissel Karlsen viser til et samarbeidsprosjekt mellom Transportarbeiderforbundet og Mediebedriftenes Landsforening (MBL) som Sintef driver. Prosjektet har som mål å finne et system som forenkler oppmålingen av budruter.

– Prosjektet er langt fra ferdig, men det kan virke som distribusjonsselskapene har tatt i bruk enkelt-deler som vi langt fra er enige om. Blant annet hevder MBL at det er enighet mellom arbeidsgiverne at avisbudene skal gå i et tempo som tilsvarer fem kilometer i timen uansett vær- og føreforhold. Og uansett hva som ligger i tralla, eller hvor kupert terrenget man går i er.

Forbundssekretær Sissel Karlsen er ikke fornøyd med hvordan arbeidsgiverne i bransjen agerer om dagen.

– Det blir mange saker til retten hvis selskapene fortsetter i samme spor, sier hun.

Daglig kamp

Klubbleder i Adressa Distribusjon er Helge Bjerkan. Han er også medlem av konsernutvalget for ansatte i Polaris Media, og nyvalgt leder i bransjerådet for avisbud i NTF.

Avisbudene i Adresseavisen i Trondheim kom under den landsomfattende tariffavtalen for avisbud i 2002 da 10 prosent av avisbudene ble organisert i Transportarbeiderforbundet.

– Vi har måttet kjempe for alle forbedringer i de ti årene vi nå har hatt tariffavtale. Bedriften har aldri gitt oss tilbud om bedre vilkår, sier Bjerkan.

Handler om penger

I følge klubbleder Bjerkan ble budrutene omorganisert og utvidet etter at tariffavtalen ble innført. Over en tid ble både antall bud og budruter redusert fra om lag 1000 til noe i overkant av 300. Etter innføring av tariffavtalen gikk lønna opp, i tillegg til at den ga bedre vilkår som vintertillegg og mertidstillegg.

– I bunnen for alle konfliktene hos oss er økonomi. Jeg har derfor ikke problemer med å skjønne hvorfor bedriften holder på som de gjør. Men det må gjøres noe mer grunnleggende for å bedre økonomien i avisa, sier han.

– Det vil koste mellom fire og fem millioner kroner i året mer hvis bedriften skal betale det det egentlig koster å få ut avisene, mener klubblederen.

Bjerkan hevder at klubben har ført en sammenhengende kamp for å forsvare seg mot lønnsnedslag de to siste årene.

– Bedriften skaper problemer for oss fagorganiserte nærmest kontinuerlig, sier han.