Nina Hanssen

nina.hanssen@lomedia.no

Etter 12 år som forbundsleder skal Turid Lilleheie forlate fagbevegelsen. Hun skal jobbe på forbundskontoret ut november. Deretter har hun helt andre planer.

– Jeg har fått flere jobbtilbud, og det blir spennende å gjøre noe helt annet, sier hun.

Stor og vital

Øynene gnistrer, men ansiktet er også litt vemodig. Turid Lilleheie har selv bestemt tid og sted for den siste samtalen og er i godt humør.

Mens mange delegater er litt tunge i hodet etter mange lange møtedager og ikke minst landsmøtefest, sprudler den kortklipte, velkledde damen omtrent som nytappet sjampanje. Hun strutter av selvtillit og er sprekkeferdig av stolthet over NTL som i dag er en vital, stor og slagkraftig organisasjon.

Med sine 48 688 medlemmer er NTL fortsatt ett av de største forbundene i LO-familien.

Glupende appetitt

Lilleheie har en glupende appetitt både på livet og maten. Dessuten ler hun mye og høyt. En samtale med henne kan fortone seg noe kaotisk for dem som ikke kjenner henne godt. Hun er høyt og lavt og er like brennende opptatt av de store politiske sakene som de små nære ting. Turid Lilleheie er mor til skuespiller og programleder Håvard Lilleheie.

Det er lett å la seg rive med av hennes sterke samfunnsengasjement og kjærlighet til fagbevegelsen. Hun snakker om LO som om det er hennes nærmeste familie, men på hjemmebane har hun nå 2 barn og 4 barnebarn og en sjæferhund, som snart skal parre seg i Tyskland.

Hunden er egentlig mannens prosjekt, men hun har også selv vært ”jordmor” på flere valpefødsler.

og rosehage

Dessuten har hun grønne fingre og kan skilte med en egen rosehage med over 40 ulike rosebusker.

– Jeg kommer nok til å bruke litt mer tid i hagen nå enn før, men jeg skal jo være rådgiver for forbundet fram til jul, minner hun om.

Hun og mannen har vært gode støttespillere for hverandre og derfor har Lilleheie vært i full jobb hele sitt yrkesaktive liv, først på sykehus deretter i trygdeetaten.

– Jeg ble medlem av LO i 1980 da jeg jobbet på et sykehus i Bergen. Jeg var den første arbeidstakeren som ble gravid. Noe ledelsen fant litt upassende ovenfor pasientene. Jeg bad om permisjon, men den ble avslått. Da meldte jeg meg inn i NKF som fikset permisjonen min, forteller hun.

På 80-tallet ble hun statsansatt og meldte seg inn i NTL.

Uredd

Men opplever hun noe urettferdig mot seg selv eller andre, sier hun klart og tydelig fra.

Hun har en direkte stil og har aldri vært redd for å utfordre makten. I regjeringslokalene, hos statsministeren eller i ledelsen av LO.

– Det heter i Bibelen noe sånt som at den man elsker tukter man, utbryter hun. Og ler. Høyt.

Hersketeknikker som kompliment

"Ufarlige mennesker blir aldri utsatt for herskerteknikker. Det er folk som utfordrer makten som blir utsatt for slikt. Du skal ta det som et kompliment Turid”, sa Kristin Halvorsen, Svs leder, da hun gjestet landsmøte denne uka.

– Det er klart det betyr mye for meg at politiske frontfigurer som Halvorsen og andre kvinnelige forbilder støtter meg. Jeg har fått enormt mange støttemeldinger fra sterke kvinner i løpet av denne uka, forteller hun.

Lilleheie angrer ikke på at hun har gått åpent ut om dette.

– Jeg vil ikke at andre skal bli utsatt for det. Derfor ønsket jeg å ta dette opp nå like før min avgang, forteller hun, mens hun forsyner seg avgodsakene på bordet foran seg.

Lilleheies politiske testamente er langt og imponerende. Og hun mener landsmøtet i år har hatt mange viktige politiske diskusjoner om arbeidsliv, velferd og verdier.

– Det er høyt nivå på våre tillitsvalgte. Noen er gode på politikk, mens andre kan organisasjon. Det er en god blanding, sier hun og mener forbundet får et godt prinsipp- og handlingsprogram for de neste fire årene.

Utålmodig

Lilleheie er utålmodig av natur, og hun har store forventninger til folk rundt seg og særlig de som sitter i regjering og storting. Så har hun også vært en tydelig og markant forbundsleder de siste 12 årene.

Hun skulle ønske at den rødgrønne regjeringen gjorde mer av det de har lovet i Soria Moria II. Både på likelønnsområdet, i familiepolitikken og i velferdsforvaltningen. Og hun er en av dem som tror at LO har mest gjennomslagskraft gjennom det fagligpolitiske samarbeidet med Arbeiderpartiet.

Lilleheie håper at noen i regjeringen tar med seg forslaget hennes om å ta pengene som går til kontantstøtte for å oppnå økt likelønn som har vært hennes hjertesak de siste årene.

– Likelønnsspørsmålet er ikke et problem vi kan utdanne oss vekk i fra. Det hjelper ikke om flinke unge jenter tar høyere utdannelse, når de ikke får ordentlig betalt for innsatsen. Vi må tenke helhet for å lukke lønnsgapet mellom kvinner og menn, sier hun.

Og håper at 2010 var starten på et ordentlig likelønnsløft som blant annet hennes etterfølger skal dra videre.

Multitasking

Lilleheie er effektiv under vår arbeidslunsj mellom slagene i landsmøtesalen. Innimellom sjekker hun også mobilen for meldinger.

Etter en halv time har hun allerede spist, sendt noen sms-er, lest noen høyt for oss, ført en samtale om politiske temaer, debatter og fortalt oss litt om familielivet på hjemmebane utenfor Drammen.

Hun har innført sms- og epost-ledelse i NTL og sender ofte meldinger med ros og oppmuntring til folk som sliter. – Men det er ikke alle som svarer meg, sier hun.

Kristin Halvorsen innrømmet at hun var en av dem som ikke alltid svarer.

Bauta i Malawi

Turid Lilleheie kommer nok til å gå inn i historiebøkene som en synlig markant forbundsleder. Men det spørs om hun noen gang får sin statue.

Hun har i allefall en bauta i Malawi. Det er en vannbrønn, bygd med støtte fra NTL, som gir rent vann til flere mennesker.

– Ikke bare er det en bra ting for kvinnene, som oftest er de som bærer vann, men jeg ble også glad for at brønnen med rent vann har ført til at barna nå også har fått en bedre helse. Sånt varmer et mors hjerte, sier hun.

Med en to-språklig ny forbundsleder med et sterkt engasjement, regner hun med at NTL vil fortsette det internasjonale faglige solidaritetsarbeidet.

LO- et hjem for deg? Lilleheie mener LO i dag ikke er et naturlig valg for folk med lang utdanning.

– Jeg er usikker på om alle de nyansatte i departementene, direktoratene og i forskningssektoren føler at LO er et hjem for dem. Norge er en kunnskapsnasjon, og selv om Roar Flåthen mange ganger har sagt at LO arbeider med å rekruttere flere langtidsutdannede, er ikke dette bra nok.

– Vi må gjøre noe med at våre langtidsutdannede medlemmer i offentlig sektor taper lønnskampen mot ansatte i privat sektor, jobbe for å bedre studiefinansieringen og ikke minst må vi være langt tydeligere og sterkere i kampen mot midlertidige tilsettinger og fronte at velferdsordninger ikke kan forvaltes som en hvilken som helst bedrift, sier hun med hevet røst.

Raushet, ros og latter

Før hun logger av ønsker hun å komme med en oppfordring til sentrale tillitsvalgte i LO.

– Vi kan vise mer raushet ovenfor hverandre, gi mer ros og det burde være mer latter og liv. Dessuten tror jeg det vil være mer rom for kreativitet hvis det var større takhøyde i organisasjonen, sier hun.

– Jeg er utålmodig, sier Turid Lilleheie før hun løper for å tilbringe de siste timene med gjengen.

I luften henger Inger Hagerup dikt som Lilleheie åpnet landsmøte med:

Det haster, det haster i dag!

Vær utålmodig, menneske! Sett dine egne spor!

Det gjelder vårt evige, korte liv.

Det gjelder vår jord.