JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

– Arbeidet har gitt oss flere seire

– Klimameldingen kan ta Norge viktige skritt på veien mot lavutslippssamfunnet, mener miljøorganisasjonen Bellona. Les alle reaksjonene her!


25.04.2012
07:40
16.12.2013 18:59

– Det viktigste var å berge målet om at to tredeler av kuttene skal tas innenlands og å få opprettet et klimafond som kan bli viktig for industrien. Vi har stått på dag og natt i årevis, og arbeidet har gitt oss flere seire, sier Bellona-leder Frederic Hauge.

– Les også: Dyrere for oljeindustrien

Han mener at det mest gledelige er at målene fra klimaforliket står ved lag, men sier det mangler en konkret oppskrift på hvordan vi skal nå målene.

– Det er gledelig at vi ser at påvirkningsarbeidet vårt gir resultater, selv om vi gjerne skulle ønsket at klimafondet var større, sier Frederic Hauge.

Bellona ser også positivt på at meldingen inneholder en økning i CO2-avgiften for olje- og gassindustrien, og utbyggingen av kollektivtrafikk i storbyområdene.

Selv om Bellona mener klimameldingen har flere positive punkter, mener organisasjonen at det fortsatt gjenstår mange viktige spørsmål om hvordan vi skal få kuttet klimagassutslippene nok.

– Les også: Lettelse i rødgrønn leir

Naturvernforbundet mener regjeringen med klimameldingen tar noen steg i riktig retning, men savner enkelte sjumilssteg.

– Miljøet trenger at vi tar sjumilssteg i satsingen på bedre buss- og togtilbud og smartere energiløsninger for folk flest, og ikke minst at storforurenserne, som oljeindustrien, også må kutte utslipp, sier Lars Haltbrekken, leder i Naturvernforbundet.

Han sier at løftene om en kraftig satsing på tog og kollektivtrafikk må følges opp med penger slik at man kan nå målene.

– Uten pengene blir målene meningsløse, sier han.

I meldingen holder regjeringen fast på Norges mål om utslippskutt, men Naturvernforbundet mener at tiltakene det legges opp til ikke er nok til at målet nås.

– For miljøet og framtida er vi helt avhengige av større utslippskutt enn det meldingen legger opp til. Vi er skuffet over at gode ideer til klimakutt forblir ubrukte, sier Haltbrekken.

Mest skuffet er Naturvernforbundet over at oljeindustrien slipper for billig.

– Uten at de som forurenser mest også bidrar i klimadugnaden, kommer vi ikke til å klare å stanse klimaendringene, sier Haltbrekken.

– Les også: Skal ta veksten i byene

Natur og ungdom mener klimameldingen inneholder flere viktige tiltak, men sier at oljeindustrien slipper unna klimadugnaden. Ifølge klimameldingen står utslippsmålene fra klimaforliket om kutt i norske utslipp fortsatt ved lag, men organisasjonen mener meldingen ikke inneholder nok virkemidler til å oppfylle målet.

– Dette skyldes ikke mangel på tiltak, men mangel på vilje, sier Silje Lundberg, leder i Natur og Ungdom.

Organisasjonen mener det de kaller Norges største forurenser, oljeindustrien, slipper for billig unna.

– Det kommer ingen vesentlige endringer for pålegg om å bruke strøm fra land til utbygging av nye oljefelt, og klimameldingen legger heller ingen føringer for å kutte utslipp fra eksisterende felt. Selv om det nå blir dyrere for oljeindustrien å forurense, er det fortsatt for billig til å oppnå en ønsket klimaeffekt, sier Lundberg.

Hun mener at selv om det legges opp til flere gode tiltak innenfor transport, mangler meldingen de store grepene som kutter utslipp fra veitrafikken og gjør det enkelt å være miljøvennlig.

– Les også: Mer dieselforurensning fra trafikken

Klimameldingens store svakhet er at den ikke sier om Norges totale CO2-utslipp kommer til å bli mindre i 2020 enn i dag, mener miljøstiftelsen ZERO.

– Her blir regjeringen svar skyldig, sier Einar Håndlykken, leder i ZERO, etter at regjeringens klimamelding ble lagt fram onsdag. Han ber nå opposisjonen på Stortinget om å kreve flere konkrete tiltak

ZERO mener regjeringens klimamelding inneholder noen bra punkter, men at det langt fra er bra nok. Stiftelsen mener blant annet at klimafondet er for lite at den foreslåtte CO2-avgiften er for lav.

Ifølge stiftelsen mangler klimameldingen klimatiltak som med sikkerhet vil kutte CO2-utslipp innen 2020, der det viktigste grepet er elektrifisering av sokkelen.

– Oljeindustrien er den største utslippssektoren i Norge, og det vi trenger nå er et utvetydig krav om at plattformene må tilføres ren kraft fra land i stedet for å bruke forurensende gasskraftverk. Dette ville sørget for nødvendige utslippskutt, sier Håndlykken.

Av positive ting i meldingen nevner ZERO blant annet at regjeringen strammer inn byggforskriftene slik at passivhusnivå blir standard for nybygg inn 2015 og at det stilles krav om nullenergibygg i 2020.

– Les også: Felles front for klimafond

Forbundsleder Leif Sande i fagforbudet Industri og energi er positiv til at regjeringen oppretter et statlig fond, men tviler på at utslippene vil gå ned etter klimaforliket.

– Hvis de klarer å bygge opp Enova til 50 milliarder kroner i 2020, er det bra. Vi er positive til at staten setter inn store midler for å få ned CO2-utslippene, sier Sande til NTB.

Forbundslederen mener vi vil få en «litt bedre» klimapolitikk enn i dag, men at målsettingen om å ta to tredels kutt innenlands er forfeilet.

– Dessverre tror jeg at klimautslippene i Norge vil øke med denne målsettingen. Effekten av innsatsen blir mindre dersom man tar så mye innenlands, sier han.

– Les også: SV lover kuttoppskrift

At klimameldingen har som mål å kutte to tredeler av klimautslippene hjemme sender et viktig signal til andre land i den rike verden, mener Forum for utvikling og miljø (ForUM). Organisasjonen mener det er avgjørende med kutt i Norge for å nå FNs klimamål globalt.

ForUM mener at siden Norge har gitt betydelige bidrag til å skape klimakrisen, og har et høyt utslipp per innbygger, har Norge et spesielt ansvar for å kutte betydelig i innenlandske utslipp.

– Klimameldingen er et viktig skritt for å oppfylle FN klimamål, men vi har fortsatt en vei å gå. I realiteten må vi kutte enda mer for å kunne nå målet om klimanøytralitet innen 2030, sier daglig leder i ForUM, Andrew Preston.

– Les også: Flåthen ut mot klimamål

De norske klimamålsettingene nås ikke med regjeringens klimameldingen, mener Venstre. Partiet uttaler at det er positivt at Stortinget omsider får en klimamelding, men at hadde forventet at den skulle inneholde tiltak som ville sannsynliggjøre at de nasjonale klimamålene kan nås.

– Det er dessverre ikke tilfelle, sier partileder Trine Skei Grande, som mener det er behov for kraftige justeringer i et eventuelt kommende klimaforlik.

Partiet er glad for de nye tiltakene som er varslet, men er klar på at de ikke er i nærheten av å kunne oppfylle målet om at to tredjedeler av innsatsen skal gjøres gjennom tiltak innenlands.

– Økt CO2-avgift på sokkelen, passivhusstandard fra 2015, et lite klimafond for industrien og løfter om kollektivsatsing fører dessverre ikke til at målet oppfylles. Et skikkelig grønt skatteskifte er for eksempel helt fraværende, og det er lite konkrete virkemidler for å redusere utslippene på norsk sokkel. Derfor blir målsettingen om innenlandske CO2-kutt dessverre ren symbolpolitikk fra regjeringen side, sier Skei Grande.

– Les også: Klimafond krever lovendring

Arbeiderpartiet mener regjeringens klimamelding vil bidra til å omstille norsk næringsliv og bidra til grønne arbeidsplasser.

– For Arbeiderpartiet har det vært sentralt at god klimapolitikk er god næringspolitikk. Jeg opplever at meldingen klart reflekterer dette, sier partiets energi- og miljøpolitiske talsperson Eirin Sund.

Hun mener utvikling av ny klimateknologi gjennom den nye fondet som Enova skal rå over, vil utvikle ny næringsvirksomhet i Norge.

Hun er også tilfreds med at klimameldingen legger premisser for arbeidet med Nasjonal Transportplan.

– Vi har som mål at veksten i persontransporten i storbyområdene skal tas med kollektivtransport samt sykkel og gange. Disse områdene må få økte bevilgninger sier Sund.

– Les også: Vil gi regjeringen klimahjelp

Norge blir aldri et foregangsland i klimapolitikken med Ap i førersetet, mener KrF. Partiet savner virkemidler for å nå målene som settes i klimameldingen.

– Regjeringen viderefører klimaforlikets målsettinger på symbolnivå uten tilstrekkelige virkemidler. Med Ap i førersetet blir Norge aldri et foregangsland i klimapolitikken. Bård Vegar Solhjell ville oppnådd mer i samarbeid med Høyre, Venstre og KrF, sier Line Henriette Hjemdal, KrFs miljøpolitiske talskvinne.

– KrF er glad for at klimameldingen endelig kommer, tre år på overtid. Det er bra at CO2-avgiften på sokkelen økes og at oljefyringen fases ut innen 2020. Det gis også noen positive signaler om opptrapping av omsetningspåbud for biodrivstoff. Men summen av tiltak som presenteres er ikke i nærheten av å gi et realistisk veikart for å innfri klimaforlikets målsettinger innen 2020, fortsetter Hjemdal.

– Les også: EU beholder avgift

Kirkens Nødhjelp mener det er pinlig at den norske klimadebatten ender opp med å å handle om hva verdens rikeste land har råd til.

– En milliard mennesker står i fare for å bli rammet av klimaendringene. De menneskelige og økonomiske konsekvensene kan vi knapt ane, sier Harald Nyeggen Sommer, konstituert leder i Utviklingspolitisk avdeling i Kirkens Nødhjelp.

– I lys av dette blir det pinlig at den snevre norske klimadebatten ender opp med å handle om hva verdens rikeste land har råd til og ikke, sier Nyeggen Sommer i en kommentar til regjeringens klimamelding som ble lagt fram onsdag.

Han er glad klimameldingen endelig har kommet, men sier den ikke må ses på som det endelige svaret - heller et steg på veien.

– Ambisjonene må økes ytterligere, og det må handles nå, sier han.

Klimarådgiver i Kirkens Nødhjelp, Ingrid Næss-Holm mener det nå er viktig at alle de politiske partiene kommer på banen og trekker sammen mot en bedre, norsk klimapolitikk.

– Les også: – Få transporten til sjøs

LO-leder Roar Flåthen mener klimameldingen gjør det mulig å videreutvikle det han karakteriserer som verdens mest miljøvennlige industri i Norge.

– Slik vi leser meldingen, og med de forsikringer Jens har gitt, legger klimameldingen opp til at vi skal klare å videreutvikle en industri i Norge. Vi har en av verdens mest miljøvennlige industrier som i all hovedsak drives av fornybar elektrisk kraft, sier LO-lederen til NTB.

Han har uttrykt bekymring for hvordan et mål om to tredelers kutt innenlands vil slå ut for mulighetene til å bygge ny industri i Norge. Nå er målsettingen satt, men LO-lederen er beroliget.

– Det viktige er at det ikke innføres særnorske tiltak som er strengere enn det industrien i Europa må leve med. Etter hva vi har sett så langt stilles det ikke urimelige krav til industrien. Den økte CO2-avgiften for oljeindustrien er til å leve med, og det foreslåtte klimafondet ser ut til å ha fornuftige rammer. Teknologiutvikling blir avgjørende, sier Flåthen.

LO-lederen viser til at industrien har bidratt til reduksjoner i utslippene ved en rekke nedleggelser av den mest forurensende industrien.

– Det har skjedd både på Karmøy, i Høyanger og i Årdal. Slik jeg ser det vil det være rom for å kunne bygge et nytt aluminiumsverk i Norge basert på den mest utslippsvennlige teknologien og med fornybar kraft som strømkilde uten å komme på kant med klimamålene, sier Flåthen.

– Les også: Unge tror ikke på FN

Klimameldingen er godt nytt både for klimaet og Norges framtidige næringsliv, sier Erling Sande (Sp), leder av energi- og miljøkomiteen på Stortinget.

– For Senterpartiet er det helt sentralt at norsk klimapolitikk ikke handler om å kjøpe seg ut av klimaproblemene, men bruke penger i Norge for å styrke konkurransekraften til framtidas grønne næringsliv. 25 nye milliarder i fondsmidler gir oss sjansen til å ligge helt i front internasjonalt, sier Sande.

– Vår kraftkrevende industri er den reneste i verden. Nå legger vi til rette for ytterligere energieffektivisering og CO2-reduksjon, slik at den er verdensledende også i framtida, fortsetter lederen for energi- og miljøkomiteen.

– Les også: Ut mot klimahysteri

Norsk Industri karakteriserer klimameldingen som en «god veiviser» for miljønasjonen Norge, og sier seg villig til å bidra til mindre klimagassutslipp.

– Historisk har industrien, som eneste sektor, fått ned sine utslipp av klimagasser. Det har skjedd gjennom forpliktende avtaler med ulike regjeringer, og avtaler som har ført til utvikling og anvendelse av ny teknologi, sier administrerende direktør Stein Lier-Hansen i Norsk Industri.

Han forsikrer at norske industribedrifter fortsatt vil bidra til å få ned utslippene.

– Det er ambisjon for oss å arbeide sammen med myndighetene om å få til utslippskutt som gjør industriproduksjonen enda renere i årene som kommer, sier Lier-Hansen.

– Les også: Forventninger til ny statsråd

Oljeindustriens landsforening (OLF) er fornøyd med forutsigbare rammevilkår i klimameldingen, men usikker på om CO2-avgiften fører til mindre utslipp fra næringen. Administrerende direktør Gro Brækken stiller seg tvilende til CO2-grepet i klimameldingen. Fra 2008 har oljeindustrien vært pålagt å kjøpe CO2-kvoter på sine klimagassutslipp.

CO2-avgiften, som ble innført på 90-tallet, ble redusert i 2007 da industrien ble kvotepliktig. I klimameldingen økes CO2-avgiften med 200 kroner per tonn. Men fra neste år vil industrien få tilgang til gratiskvoter på lik linje med alle andre i EU.

– Økningen i CO2-avgiften øker petroleumsnæringens samlede kostnader for CO2-utslipp. Det er likevel usikkert hvor mange nye tiltak i oljebransjen en slik økning i avgiftsnivå vil utløse. De rimeligste tiltakene er allerede utløst, mange av de gjenstående mulige tiltak i oljeindustrien er svært dyre, sier Gro Brækken.

– Les også: – Blir bra for Norge

NHO-sjef John G. Bernander tviler på at de ambisiøse klimamålene blir nådd, men roser regjeringen for flere kloke valg.

– Regjeringen skal ha honnør for at de ikke har falt for fristelsen til ensidig å pålegge norsk industri større byrder. Det gjør de klokt i fordi vi allerede har en prosessindustri som ligger i verdenstoppen i klimavennlig produksjon, sier Bernander til NTB.

Han mener også det er et like klokt trekk fra regjeringen ikke å pålegge en kostbar og lite effektiv elektrifisering av olje- og gassfelt på sokkelen, men bare gå inn for elektrifisering der det er overskudd på elektrisk kraft.

– Det er en tilnærming vi også deler, sier Bernander.

NHO-sjefen karakteriserer målene i klimameldingen som klare, men virkemidlene som uklare. Bernander peker på at de endelige klimamålene fra regjeringen ikke er veldig forskjellige fra enigheten som ble oppnådd i klimaforliket.

– Det er ikke realistisk å innfri klimamålet om at to tredeler av klimakuttene skal tas i Norge innen 2020. Til det har meldingen kommet for sent, og har for få konkrete tiltak. En åpenbar diskusjon i Stortinget må bli at om vi skal fastholde målet, må vi i alle fall strekke på den tiden vi ser for oss for å oppfylle målet, sier Bernander. (ANB-NTB)

25.04.2012
07:40
16.12.2013 18:59



Mest lest

BITTERT: Per Olav Truberg har jobba mange år i matindustrien. Takken var oppsigelse da han havna i operasjonskø med et trøble kne.

BITTERT: Per Olav Truberg har jobba mange år i matindustrien. Takken var oppsigelse da han havna i operasjonskø med et trøble kne.

Erlend Angelo

Per Olav mistet jobben i operasjonskø: – Det er veldig sårt

BELASTENDE YRKE: Frisør og tillitsvalgt Kaja Aga Gaarder tar smertestillende for å klare arbeidsdagen. Etter en bilulykke har hun daglige smerter. Men hun tok smertestillende på jobb også før ulykken. Her fikser hun håret til Victoria Gjone.

BELASTENDE YRKE: Frisør og tillitsvalgt Kaja Aga Gaarder tar smertestillende for å klare arbeidsdagen. Etter en bilulykke har hun daglige smerter. Men hun tok smertestillende på jobb også før ulykken. Her fikser hun håret til Victoria Gjone.

Jan-Erik Østlie

Bruken av smertestillende øker: Kaja starter alltid arbeidsdagen med en Paracet

Roy Ervin Solstad

Han er blant dem som har kommet med fete lønnskrav

Unni tar gjerne på seg ekstra vakter. Hun elsker å gjøre en forskjell.

Unni tar gjerne på seg ekstra vakter. Hun elsker å gjøre en forskjell.

Eirik Dahl Viggen

Unni (65) var lei av livet som pensjonist. Da gjorde hun et uvanlig valg

OPPGJØR: Årets lønnsoppgjør står for døren og elektrikerne starter sine forhandlinger 22. april. Her er en Bravida-montør i sving med akkordarbeid på Drammen sykehus tidligere i år.

OPPGJØR: Årets lønnsoppgjør står for døren og elektrikerne starter sine forhandlinger 22. april. Her er en Bravida-montør i sving med akkordarbeid på Drammen sykehus tidligere i år.

Leif Martin Kirknes

Når får du ny lønn? Disse datoene må du merke deg

Håndverkere oppgir en høyere bruk av narkotika enn gjennomsnittet. Elektrobransjen frykter det kan føre til flere farlige situasjoner og ulykker på arbeidsplassene.

Håndverkere oppgir en høyere bruk av narkotika enn gjennomsnittet. Elektrobransjen frykter det kan føre til flere farlige situasjoner og ulykker på arbeidsplassene.

Leif Martin Kirknes

Økt kokainbruk blant unge elektrikere

Martine Lie satser på at et par måneder med permittering går greit.

Martine Lie satser på at et par måneder med permittering går greit.

Erlend Angelo

Potetmangel gir permitteringer i Bama

Sissel M. Rasmussen

Har du fysisk tungt arbeid? Da bør du kanskje ikke trene etter jobben

FLEST KVINNER: I rapporten kommer det fram at det ofte er unge kvinnelige ansatte, både med norsk og utenlandsk opprinnelse, som er skadelidende.

FLEST KVINNER: I rapporten kommer det fram at det ofte er unge kvinnelige ansatte, både med norsk og utenlandsk opprinnelse, som er skadelidende.

Colourbox.com

Renholdere trues med at de mister jobben om de er syke

HENTER I BARNEHAGEN: Fengselsbetjent Jørgen Myrvold samler overtid for å ha et hjem til barna. Han er helt avhengig av et godt lønnsoppgjør for å fortsette i fengsel.

HENTER I BARNEHAGEN: Fengselsbetjent Jørgen Myrvold samler overtid for å ha et hjem til barna. Han er helt avhengig av et godt lønnsoppgjør for å fortsette i fengsel.

Eirik Dahl Viggen

Jørgen (29) overlever på overtidstimer

Høyres Henrik Asheim er glad for å ha fått pensjonsforliket gjennom - og håper endringen er på plass allerede neste år.

Høyres Henrik Asheim er glad for å ha fått pensjonsforliket gjennom - og håper endringen er på plass allerede neste år.

Jonas Fagereng Jacobsen

Høyre vil ha superrask behandling av nye pensjonsregler

BLITT BEDRE: Etter at de fikk tariffavtale, syns tillitsvalgt Benjamin Jacobsen at samarbeidet med ledelsen har blitt bedre.

BLITT BEDRE: Etter at de fikk tariffavtale, syns tillitsvalgt Benjamin Jacobsen at samarbeidet med ledelsen har blitt bedre.

Herman Bjørnson Hagen

Sjefen mente de ansatte sluntra unna. Da begynte ballen å rulle

KAMPKLARE: Pål Fredriksen og Lars Johansen går til sak mot arbeidsgiver.

KAMPKLARE: Pål Fredriksen og Lars Johansen går til sak mot arbeidsgiver.

Eirik Dahl Viggen

Sparetiltak i fengselet gjør at Pål og Lars taper 60.000 kroner i året

MÅLRETTA: Butikkansatt Ali Rahimi forteller arbeidsminister Tonje Brenna hvor hardt han har jobba for å lære seg norsk og få et normalt liv etter flukten fra Afghanistan.

MÅLRETTA: Butikkansatt Ali Rahimi forteller arbeidsminister Tonje Brenna hvor hardt han har jobba for å lære seg norsk og få et normalt liv etter flukten fra Afghanistan.

Brian Cliff Olguin

Ali kom fra Afghanistan som 17-åring. Han lærte seg norsk gjennom butikkjobben

Knut Viggen

Tidligere LO-leder blir korrupsjonsjeger

Etter en tøff runde med sensorer som skjelte henne ut under fagprøven, har Anny-Elise både skaffet seg fagbrev og fast jobb i forpleininga på sokkelen. Her fra hennes nyligste tur ut på Heidrun-plattformen.

Etter en tøff runde med sensorer som skjelte henne ut under fagprøven, har Anny-Elise både skaffet seg fagbrev og fast jobb i forpleininga på sokkelen. Her fra hennes nyligste tur ut på Heidrun-plattformen.

Privat

Anny-Elise ble skjelt ut av sensor. Nå har hun fått drømmejobben

Brian Cliff Olguin

Et orakel og en slags urmoder. Slik beskrives Berit (67) av kollegene

LANGE STREKK: Etter to års dragkamp, er Bergen fengsel omsider i mål med en avtale om 12-timersvakter i helgene.

LANGE STREKK: Etter to års dragkamp, er Bergen fengsel omsider i mål med en avtale om 12-timersvakter i helgene.

Eirik Dahl Viggen

Ansatte i Bergen fengsel får 12-timersvakter i helgene

Håvard Sæbø

Høyesteretts ankeutvalg: Sak om innleie må behandles på nytt

Kathrine Geard

Yngve sier sjelden hva han jobber med: – Da må jeg forklare resten av kvelden


Flere saker