Erlend Angelo, Magasinet for fagorganiserte

erlend.angelo@lomedia.no

Reaksjonene har vært mange etter at Fellesforbundet har unnagjort størsteparten av årets tariffoppgjør. Og de fleste og kraftigste reaksjonene har kommet for Riksavtalen, altså for organiserte i hotell-, restaurant- og reiselivsbransjen.

Flere har i etterkant sagt klart og tydelig fra at oppgjøret er for dårlig og at det bør nedstemmes i uravstemningen 9. mai.

Det synet deler ikke Børge Ånesen, som er organisasjonsarbeider i avdeling 250 i Sør-Trøndelag og til daglig jobber med denne bransjen og overenskomsten.

Godt oppgjør

– Dette er alt i alt et veldig bra oppgjør. Selvfølgelig er det en del som kunne vært bedre, som satsene for dem med to og fire års ansiennitet, samt skifttilleggene. Men alt i alt er dette et godt oppgjør, oppsummerer Ånesen.

Organisasjonsarbeideren mener oppgjøret har fått ufortjent mye pepper etter at resultatet ble kjent.

– De aller fleste jeg har snakket med har vært veldig fornøyde, forteller Ånesen.

– Fellesforbundet vedtok på landsmøtet å jobbe for minst 95 prosent av industriarbeiderlønn?

– Ja, men jeg håper virkelig ingen trodde på at vi ville få til 42 kroner mer i timen enn resten av de andre oppgjørene på bare fire år. Vi må se realitetene i øynene, og det er at mange har fått en solid økning i dette oppgjøret.

– Men de med liten fartstid får jo ikke all verden?

– Isolert sett skjønner jeg om en som er fersk i bransjen er misfornøyd med oppgjøret. Men vi må ikke glemme pappapermen og innleiebestemmelsene. Dette er viktig krav som betyr utrolig mye for oss, og er noe mange vil nyte godt av i tida framover. Dette oppgjøret viser at det nytter å organisere seg, vi må bare fortsette kampen.

I startgropa

Ånesen mener man får se på oppgjøret som en god start på en viktig jobb for å løfte bransjen ut av lavtlønnssumpen.

– En lang marsj er nå påbegynt for et skikkelig løft for denne bransjen. Om det tar to tre eller fire tariffoppgjør for å få til det, så må vi bare godta det, mener Ånesen.

I mellomtiden håper han å få Riksavtalen til å fortsette veksten forbundet har fått til de siste årene.

– Det er fortsatt en veldig lav grad av organiserte innenfor dette området. Avdelingene må trå til og organisere flere. Jo flere vi er, jo sterkere krav kan vi stille, og jo lettere blir det å nå målene, understreker Ånesen.

Medlemmene avgjør

I 2010 endte Riksavtalen med klart flertall i uravstemning, hvor sju av ti stemte ja. Den gangen fikk man 2,50 kroner i timen flatt til alle pluss et likelønnstillegg på 50 øre. I år fikk man altså mellom 4,81 kroner til 9,27 kroner ekstra i timen. Det utgjør mellom 950 til 1600 kroner ekstra i måneden.

– Nå er det opp til medlemmene. Det viktigste er at så mange som mulig stemmer den 9. mai, sier Ånesen på tur til Oppdal for nettopp å dele ut stemmemateriale.

I 2010 måtte resultatet inn til LO-sekretariatet for godkjenning.

– Dit skal vi ikke i år. Dette må vi klare å avgjøre selv. Jo flere som møter opp og stemmer, jo flere får fram sin mening. Dette er veldig viktig.