Nina Sandås, LO-Aktuelt

nina.sandaas@lomedia.no

Onsdag ble verdens støyfrie dag markert. Den ble innstiftet i 1996 av League for the Hard of Hearing i USA. Det er tolvte gang dagen markeres i Norge. Dagen brukes aktivt av myndigheter og nettverk av helse- og miljøorganisasjoner. Formålet med dagen er å sette søkelyset på skadelig støy og lydmiljøer i samfunnet, i arbeidsliv og i offentlige, åpne rom.

Uhelbredelig hørselstap

Arbeidstilsynet mottar årlig nærmere 1700 meldinger om arbeidsrelaterte støyskader. Det betyr at om lag 70 000 arbeidstakere har fått hørselsskader på jobb. Men mørketallene er åpenbart store. Ingrid Finboe Svendsen, direktør i Arbeidstilsynet, sier det er bekymringsfullt at så mange får hørselsskader på jobb. Hørselstap er uhelbredelig.

Tilsyn i støybransjene

Nå kontrollerer Arbeidstilsynet hvordan 520 virksomheter jobber for å redusere sjenerende og hørselskadelig støy. I 2012 er det tilsyn i bransjene bygg og anlegg, produksjonsbedrifter og verksteder, barnehager, bakkepersonell på flyplasser og musikk og underholdningsbransjen. Dersom arbeidstakerne utsettes for helseskadelig eller sjenerende støy, skal arbeidsgiver sette i verk tiltak for å fjerne eller redusere støybelastningene.

– Arbeidstilsynets satsning på støy skal bidra til at virksomhetene jobber forebyggende for å redusere risikoen for hørselsskader på arbeidsplassen, sier Ingrid Finboe Svendsen.

Hyppig yrkesskade

Både vedvarende høye støynivåer og impulsstøy kan gi nedsatt hørsel og øresus, såkalt tinnitus. Støy kan også innvirke på sikkerheten og kommunikasjonen på arbeidsplassen. Hørselstap er den yrkessykdommen som hyppigst blir meldt til Arbeidstilsynet. Halvparten av de meldte yrkessykdommene handler om hørselstap.

– Arbeidstakerne skal ha informasjon og opplæring om farene forbundet med støy. Når en risikovurdering viser at det foreligger helserisiko, skal de ansatte ha tilbud om helse- og hørselskontroll, sier Finboe Svendsen.

Bedriftshelsetjenestens rolle

Foreløpige resultater fra tilsynene viser at mange virksomheter mangler oppdaterte kartlegginger og målinger av arbeidstakernes støybelastning. Når dette mangler, blir både informasjon og opplæring til arbeidstakerne, og tiltak for å redusere støybelastningen, mangelfull. I mange virksomheter er kunnskapen om helseeffekter av støybelastninger rett og slett for dårlig, ifølge Finboe Svendsen.

Virksomhetene benytter seg av bedriftshelsetjenesten i varierende grad. Bedriftshelsetjenestene er en viktig ressurs for virksomhetene i det forebyggende arbeidet. Hvordan bedriftshelsetjenesten bistår virksomhetene, er et sentralt tema som tas opp i tilsynene.

Utsatte yrker

Noen yrkesgrupper er spesielt utsatt. Nasjonal overvåking av arbeidsmiljø og helse (NOA) oppgir at de yrkesgruppene som i størst grad rapporterer om nedsatt hørsel på grunn av jobben, er kunstnere, rørleggere, bygghåndverkere, mekanikere, sveisere, plate- og verkstedsarbeidere, prosessoperatører, tømrere/ trearbeidere, vei-, anleggs-, stein-, murarbeidere og sysselsatte i landbruk/ fiske/oppdrett.

For en stor del dreier det seg om yrker med kjente støyproblemer. Men også i andre næringer som skoler, barnehager og musikk kan støy og lydforhold være et problem.