Ulykkesbussen som løp løpsk ved Carl Berners plass i Oslo 15. desember i fjor. En fotgjenger ble påkjørt og drept av bussen.
Trond Solberg, VG/Scanpix
– Slike ulykker vil skje igjen
Tidligere driftsleder for Norgesbuss er ikke overrasket over Carl Berner-ulykken. Bussprodusenten hevder de ikke kjenner til problemer med bussene.
res@lomedia.no
Den 15. desember i fjor omkom en person etter at en buss løp løpsk ved Carl Berner i Oslo. Politiet siktet sjåføren, men henla senere saken da tekniske rapporter viste at det ikke dreide seg om en sjåførfeil. I stedet ble det avdekket at feil på elektronikken gjorde at bussen løp løpsk. Transportarbeiderforbundet hentet også inn flere tilbakemeldinger fra sjåfører som hadde opplevd lignende episoder der bussens bremser ikke oppførte seg slik de burde.
– Min erfaring er at jo nyere buss, desto mer elektronikktull, sier Harald Langstad som var driftsleder for Norgesbuss på Lørenfallet og på Lillestrøm fra 2004 til 2008.
Elektronikkproblemer
I den første perioden hans som driftsleder på Lørenfallet var bussparken til Norgesbuss den eldste på Romerike.
– I 2003 hadde vi bare en driftstans i Lørenfallet, mens de nyere bussene i Lillestrøm hadde masse elektronikkfeil, fortsetter han.
Det kunne blant annet være luftsystemet som ikke klarte å heve og senke bussen, dører som ikke ville åpne seg og bremser som ikke virket. Det gjaldt derimot ikke bare MAN-busser.
– For å si det mildt, så må jeg innrømme at jeg ikke var spesielt imponert over kvaliteten på bussene fra MAN, men vi hadde problemer med busser fra alle produsentene. I forhold til ulykken på Carl Berner, er kanskje det mest interessante at vi fikk masse elektronikkfeil når bussene fikk skader i fronten eller de hadde slått nedi noe. I tillegg økte antall elektronikkfeil når det ble minusgrader, påpeker han.
Journalført
Feil ble systematisk journalført og tatt opp med både leverandørene av bussene og StorOslo Lokaltrafikk som det het den gangen.
– Vi fikk også tilbakemeldinger fra sjåførene om bremsefeil, der sjåføren har sluppet gassen og tråkket på bremsen, men likevel opplevd at bussen har skutt fart. Derfor overrasker det meg veldig når MAN sier de ikke kjenner til at det har vært bremsefeil på deres busser, sier Langstad oppgitt.
Løsningen Langstad og sjåførene kom fram til, var å slå av hovedbryteren en stund.
– Med den feilhistorikken som jeg vet finnes, er det rart de avviser å gjøre noe. I bilindustrien tilbakekaller de biler med en gang de oppdager at det kan være noen feil. Det burde bussprodusentene også gjøre. Bare dokumentasjonen fra Sverige burde få bjellene til å ringe hos mange, inkludert vegvesenet, politiet og havarikommisjonen, sier Langstad.
Akseptert risiko
Han synes det virker som alle ledd aksepterer faren med busser som kan ha skjebnesvangre feil.
– Det er nettopp det som er det mest fortvilende. Som jeg sa til politiet da jeg ble avhørt etter Carl Berner-ulykken, så er det ikke siste gangen vi har en slik ulykke. Det er en katastrofe at man kjenner til slike feil, men ikke gjør noe med det. Da akspeterer man at det kan gå liv. Det er en valgt risiko. Man har lagt liv i potten, noe jeg finner etisk forkastelig, tordner Harald Langstad.
Kjenner ikke tilfellene
I Sverige skjedde en lignende episode som på Carl Berner. Da innrømmet MAN i Sverige at datahjernen som styrer bremsene kunne slutte å virke om den fikk et slag eller lignende, mens den etter en liten stopp kan virke helt normalt igjen som om ingen ting har hendt.
MAN i Norge avviser imidlertid kjennskap til bremsefeil på leddbusser i Norge, eller til episoden fra Sverige.
– Vi kjenner ikke til den omtalte episoden i Sverige og kan derfor ikke kommentere dette. Det gjelder også Politiets egen rapport om Carl Berner-ulykken som vi ikke kjenner innholdet i. Statens Havarikommisjon for Transport har offentliggjort sin rapport. I deres konklusjoner kan de ikke si sikkert om den feilen de sier å ha avdekket (luftlekkasje) på parkeringsbremssystemet har spilt noen rolle for hendelsesforløpet. Rett etter ulykken ble bussen undersøkt på Risløkka Trafikkstasjon uten at det ble avdekket noen tekniske feil, skriver markeds- og kommunikasjonssjef Dag Brekken i MAN Truck & Bus Norge AS til Transportarbeideren i en epost.
Teknisk utvikling
Brekken peker på at bussene i Norge tilfredstiller alle europeiske typegodkjeninnings- og sikkerhetskrav. Til kritikken fra Langstad, sier han at MAN leverte busser til Norgesbuss mellom 2003 og 2005, mens bussen som var innblandet i Carl Berner-ulykken var en del av en leveranse til Nobina i 2012-13.
– Det har naturlig nok skjedd en teknisk utvikling på busser i denne perioden. I våre systemer har vi ikke funnet slike feil, kun vanlige utskiftninger av slitedeler. Skulle det finnes dokumentasjon på noe annet, tar vi gjerne i mot slik og må da selvfølgelig undersøke den, sier Dag Brekken i MAN.
Harald Langstad kjøper derimot ikke forklaringen til Brekken.
– Om det har vært utvikling på bussene, så er det i hvert fall ingenting som tyder på at elektronikken er blitt bedre, understreker han.
res@lomedia.no
Fakta
15. desember 2013 omkommer en person etter at en buss løper løpsk på Carl Berner i Oslo.
Den kvinnelige sjåføren siktes, men siktelsen blir henlagt etter at politiet konkluderer med at sjåføren ikke gjorde noe ulovlig.
Tekniske rapporter og dokumentasjon på lignende episoder viste at elektronikkfeil trolig var årsaken.
– Vi kontrollerer ikke
Transportarbeideren har spurt både Ruter, Norgesbuss, Unibuss, Nettbuss og Nobina om hva de har gjort eller gjør for å unngå lignede ulykker, og om de kjenner til flere episoder med bremsefeil på busser. Ruter svarer at operatørene selv er ansvarlig for at busser på Ruters kontrakter oppfyller alle offentligrettslige krav til bussmateriell.
– Vi er ikke kontrollinstans for slike krav, det er Statens vegvesen/Vegdirektoratet, sier pressekontakt Sofie Bruun i Ruter.
Ingen av busselskapene har svart.
Fakta
15. desember 2013 omkommer en person etter at en buss løper løpsk på Carl Berner i Oslo.
Den kvinnelige sjåføren siktes, men siktelsen blir henlagt etter at politiet konkluderer med at sjåføren ikke gjorde noe ulovlig.
Tekniske rapporter og dokumentasjon på lignende episoder viste at elektronikkfeil trolig var årsaken.
Mest lest
BITTERT: Per Olav Truberg har jobba mange år i matindustrien. Takken var oppsigelse da han havna i operasjonskø med et trøble kne.
Erlend Angelo
Per Olav mistet jobben i operasjonskø: – Det er veldig sårt
BELASTENDE YRKE: Frisør og tillitsvalgt Kaja Aga Gaarder tar smertestillende for å klare arbeidsdagen. Etter en bilulykke har hun daglige smerter. Men hun tok smertestillende på jobb også før ulykken. Her fikser hun håret til Victoria Gjone.
Jan-Erik Østlie
Bruken av smertestillende øker: Kaja starter alltid arbeidsdagen med en Paracet
Unni tar gjerne på seg ekstra vakter. Hun elsker å gjøre en forskjell.
Eirik Dahl Viggen
Unni (65) var lei av livet som pensjonist. Da gjorde hun et uvanlig valg
Roy Ervin Solstad
Han er blant dem som har kommet med fete lønnskrav
OPPGJØR: Årets lønnsoppgjør står for døren og elektrikerne starter sine forhandlinger 22. april. Her er en Bravida-montør i sving med akkordarbeid på Drammen sykehus tidligere i år.
Leif Martin Kirknes
Når får du ny lønn? Disse datoene må du merke deg
Håndverkere oppgir en høyere bruk av narkotika enn gjennomsnittet. Elektrobransjen frykter det kan føre til flere farlige situasjoner og ulykker på arbeidsplassene.
Leif Martin Kirknes
Økt kokainbruk blant unge elektrikere
Martine Lie satser på at et par måneder med permittering går greit.
Erlend Angelo
Potetmangel gir permitteringer i Bama
FLEST KVINNER: I rapporten kommer det fram at det ofte er unge kvinnelige ansatte, både med norsk og utenlandsk opprinnelse, som er skadelidende.
Colourbox.com
Renholdere trues med at de mister jobben om de er syke
HENTER I BARNEHAGEN: Fengselsbetjent Jørgen Myrvold samler overtid for å ha et hjem til barna. Han er helt avhengig av et godt lønnsoppgjør for å fortsette i fengsel.
Eirik Dahl Viggen
Jørgen (29) overlever på overtidstimer
Høyres Henrik Asheim er glad for å ha fått pensjonsforliket gjennom - og håper endringen er på plass allerede neste år.
Jonas Fagereng Jacobsen
Høyre vil ha superrask behandling av nye pensjonsregler
BLITT BEDRE: Etter at de fikk tariffavtale, syns tillitsvalgt Benjamin Jacobsen at samarbeidet med ledelsen har blitt bedre.
Herman Bjørnson Hagen
Sjefen mente de ansatte sluntra unna. Da begynte ballen å rulle
MÅLRETTA: Butikkansatt Ali Rahimi forteller arbeidsminister Tonje Brenna hvor hardt han har jobba for å lære seg norsk og få et normalt liv etter flukten fra Afghanistan.
Brian Cliff Olguin
Ali kom fra Afghanistan som 17-åring. Han lærte seg norsk gjennom butikkjobben
Knut Viggen
Tidligere LO-leder blir korrupsjonsjeger
Etter en tøff runde med sensorer som skjelte henne ut under fagprøven, har Anny-Elise både skaffet seg fagbrev og fast jobb i forpleininga på sokkelen. Her fra hennes nyligste tur ut på Heidrun-plattformen.
Privat
Anny-Elise ble skjelt ut av sensor. Nå har hun fått drømmejobben
Brian Cliff Olguin
Et orakel og en slags urmoder. Slik beskrives Berit (67) av kollegene
LANGE STREKK: Etter to års dragkamp, er Bergen fengsel omsider i mål med en avtale om 12-timersvakter i helgene.
Eirik Dahl Viggen
Ansatte i Bergen fengsel får 12-timersvakter i helgene
Håvard Sæbø
Høyesteretts ankeutvalg: Sak om innleie må behandles på nytt
Per Backer
Fikk stoppet søndagsåpen butikk i Vinje
Kathrine Geard
Yngve sier sjelden hva han jobber med: – Da må jeg forklare resten av kvelden
Næringsminister Jan Christian Vestre er svært fornøyd med den nye handelsavtalen som EFTA-landene har forhandlet fram med India.
Erlend Angelo