Av Ole Martin Larsen

Siden systemskiftet i 2001 har den borgerlige regjeringen år etter år bøyd seg for krav fra Dansk Folkeparti, for å få flertall for statsbudsjettet og sin øvrige politikk i Folketinget. Kravene har nesten alltid handlet om å gjøre det vanskeligere for ikke-vestlige innvandrere og flyktninger å slå seg ned i Danmark.

Underveis har opposisjonspartiene Socialdemokratiet og Socialistisk Folkeparti latt seg drive fra skanse til skanse for ikke å miste velgere. Ved valgene i 2005 og 2007 gjentok regjeringspartiene Venstre og de konservative suksessen fra 2001, ved å spille utlendingskortet: «Om S og SF kom til makten, ville Danmark bli oversvømmet av samfunnssnyltende utlendinger».

Splid til venstre

I 2008 inngikk de to partiene Socialdemokratiet og Socialistisk Folkeparti en pakt om i store trekk å bevare den nåværende integreringspolitikken, om de får mulighet til å danne regjering etter neste valg som senest skal finne sted om et år.

Det har skapt splid i forhold til sentrumspartiet Radikale Venstre og venstrefløyspartiet Enhedslisten som henholdsvis deltok i og støttet sosialdemokraten Poul Nyrup Rasmussens regjeringer i 1992-2001. Begge partier mener at Danmark har lagt seg på en uverdig linje i utlendingspolitikken.

- Ubehagelig

- Utviklingen i S og SF er ukledelig og ubehagelig. Karakteristikken kommer fra Dennis Kristensen, forbundsleder i FOA, det danske motstykket til Fagforbundet, etter at forliket mellom regjeringen og DF om neste års statsbudsjett kom i hus mandag i denne uka. Han mener at DF har lyktes å drive nesten samtlige partier i Folketinget alt for langt til høyre.

- Man møtes alle sammen et godt stykke til høyre for midten, for at de andre ikke skal få et forsprang i utlendingsdebatten. Det er jo i virkeligheten et spørsmål om hvor langt man vil gå for å få regjeringsmakten, sier Dennis Kristensen til Berlingske Tidende.

Drar til Sverige

Opp til årets forhandlinger om statsbudsjettet hadde DF krevd at den omstridte 24-årsregelen skulle erstattes av en 28-årsregel. 24-årsregelen ble vedtatt i 2002 – for øvrig med støtte fra sosialdemokratene – på papiret for å hindre at unge flyktninger og innvandrere ble utsatt for tvangsekteskap. For å unngå diskriminering, måtte loven også gjelde for etniske dansker – som dermed får store problemer med å ta en ikke-vestlig ektefelle med til Danmark. Mange har derfor måtte slå seg ned i Sverige. Underveis har EUs felles regler medført at mange likevel kunne flytte til Danmark.

Se detaljer om loven på Wikipedia

I år ble DFs krav – som vanlig – for ekstreme for regjeringen. Som vanlig er det inngått et kompromiss, der DF fikk medhold i at 24-årsregelen skal suppleres med stramminger, denne gang for øvrig med parlamentarisk støtte fra Kristendemokraterne (tidligere Kristeligt Folkeparti har skiftet navn).

Innfører poengsystem

Der 24-årsregelen foreskrev at ektefellene til sammen skulle ha en større tilknytning til Danmark enn til den utenlandske ektefellens hjemland, skal paret nå leve opp til ytterligere krav, i form av et poengsystem, før det kan bli mulig å oppnå familiegjenforening i Danmark.

Blant annet skal parten som er dansk statsborger, kunne bevise to og et halvt års jobbing i full stilling de siste tre årene, og stille en kontant garanti på 100 000 kroner.

Sosialdemokratene og SF kaller avtalen «interessant», men nekter å kommentere den ytterligere før regjeringen og DF er blitt enige om å utmynte den konkret i et lovforslag.

- Vanvittig pengegaranti

I fagbevegelsen er det ikke bare Dennis Kristensen som undrer seg over de to partiene. Stig Møller, avdelingsformann for 3F Industri i Odense, tviler på at særlig mange av hans medlemmer vil kunne leve opp til kravene for å få en utenlandsk ektefelle til landet.

- Jeg synes det er fullstendig vanvittig å komme med slike krav. Det er ikke mange av våre medlemmer som kan legge 100 000 kroner til side, sier han til Politiken.

- Angrep på friheten

Ander Lauberg, formann i Dansk Metals avdeling for industri og bygg i København, mener avtalen er et angrep på fundamentale frihetsrettigheter.

- Din rett som borger til å gifte deg med den du vil ut fra kjærlighet, skal ikke avhenge av hvor rik du er eller hvor mange språk du snakker. Det er menneskesynet som er galt, sier han.

Sosialdemokraten Leif Lahn Jensen som er nestformann i Folketingets arbeidsmarkedsutvalg og tidligere ufaglært havnearbeider, er enig i kritikken fra de tillitsvalgte.

- Avtalen deler landet i dem som har råd og dem som ikke har råd. Og dem som ikke har råd, det er arbeiderne, sier han til Politiken.

Tar avstand

Tidligere statsminister Poul Nyrup Rasmussen som i dag er formann for de europeiske sosialdemokratenes organisasjon, tar skarpt avstand fra avtalen mellom regjeringen og DF.

- Vi har sammenlignet utlendingspolitikken med andre europeiske land. Og jeg kan bare si at dette er en europeisk bunnskraper. Hvor lavt kan man synke? Jeg er sikker på at dette vil skade Danmark. Det er nok en brikke til å plassere Danmark aller nederst på stigen, sier Nyrup til Politiken.

Han mener avtalen ytterligere vil «fremme fremmedfiendtligheten», men vil ikke vurdere hvordan han mener sosialdemokratene bør stille seg til avtalen.

Ifølge SF-veteranen og nåværende medlem av Europaparlamentet, Margrete Auken, kan SF umulig stemme for ytterligere stramminger av 24-årsregelen. Det samme gjelder sosialdemokratene, mener hun.

- Avtalen er i enhver henseende motbydelig. Den forutsetter helt tydelig at de som skal ha lov til å gifte seg i framtida, er dem som har funnet en vestlig, velutdannet og også gjerne rik utlending å gifte seg med. Hele 24-årsregelen er plutselig blitt en avgrunn av tvang og plikt. Fra å skulle befri fra tvang er den nå blitt fylt med det. Det er tvangsekteskapet med omvendt fortegn. Nå får du bare gifte deg med noen som passer inn i familien Danmark, sier Auken til Information.

- Familiefiendtlighet

- I EU-systemet lages lovgivning ut fra at folk gifter seg av kjærlighet. Det nekter den danske regjeringen ikke en gang lenger. Nå sier de at selv om du er dypt forelsket, så kan du stadig ikke få din ektefelle hit. Det er rendyrket familiefiendtlighet. Det er en anti-familieholdning som jeg slett ikke forstår at Kristendemokratene kan stemme for. For dem er jo familieliv hjerteblod, akkurat som fremmedmobbing er det for Dansk Folkeparti, fortsetter Margrete Auken.

Flere på borgerlig side håper nå at enigheten mellom S og SF om utlendingspolitikken er i ferd med å smuldre, skriver Information.

Berlingske Tidende har spurt SFs 107 lokalformenn hvordan de stiller seg til poengsystemet det er lagt opp til. 67 har svart – bare 13 prosent er tilhengere.

SFs partileder Villy Søvndal kaller kritikerne «kyniske» og hevder at de «pusser glorien», fordi de tydeligvis heller vil forære en ny valgseier til høyrefløyen enn å følge velgerflertallet i utlendingspolitikken.

Etter et møte i SFs folketingsgruppe torsdag formiddag, der blant annet skepsisen i partiets bakland ble diskutert, vil han fortsatt ikke ta avstand fra poengsystemet som avtalen legger opp til, skriver Berlingske Tidende og Politiken.

Ut av partiet

Selv i Dansk Folkeparti er det splid. Thomas Uhrskov Jensen, forfatter, historiker og inntil nylig medlem av Dansk Folkeparti, har valgt å melde seg ut, fordi han mener den nye avtalen er en bløff.

- Det blir slått opp i aviser og på TV at vi har den strammeste lov i hele verden. Det har vi muligens på papiret. Men det er også bare på papiret. DF bør opplyse den danske befolkningen om at EUs regler i praksis har gjort det umulig å føre en selvstendig familiegjenforeningspolitikk, sier han til Berlingske Tidende.

Partiets integreringsordfører Martin Henriksen kaller kritikken «grotesk» og «meningsløs».

Flere organisasjoner oppfordrer nå danske statsborgere til å skynde seg om ønsker å gifte seg med en utlending, før en ny lov kommer på bordet, skriver det nasjonale nyhetsbyrået Ritzau.