Simen Aker Grimsrud

simen@lomedia.no

(Video: Hør Trond Henriksen synge arbeidersanger lenger nede i artikkelen.

Kjenner du sangene, kan du vinne en iPod Shuffle)

– Jeg skiller mellom arbeidersanger og sang i arbeiderbevegelsen, som «Lys og varme» er et eksempel på. Den har en sosial vinkling, men er ingen kampsang, som jeg mener er et kriterium for å kalle det en arbeidersang, sier Trond Henriksen.

Som arkivar ved Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek (Arbark) har han relativt god greie på arbeidersanger. Et fenomen det er skrevet lite om.

– Det finnes mye litteratur om arbeiderkultur og symbolbruk i bevegelsen, men akkurat sangtradisjonen er det ikke skrevet spesifikt om, sier han.

Påvirkning fra kontinentet

Den første spire til korsang i arbeiderbevegelsen oppsto allerede i Thranitterbevegelsen på midten av 1800-tallet. Det startet som en dyrkelse av sangens kunstneriske form, men ble etter hvert et middel for å samle arbeiderbevegelsen. De første arbeidersangene kom fra kontinentet og ble oversatt til norsk fra tysk og fransk, gjerne via en dansk versjon.

– Det var først på 1930-tallet vi fikk våre egne sanger. Arne Paasche Aasen skrev mange av dem. Men den viktigste bidragsyteren var etter min mening Jolly Kramer-Johansen, som laget melodier til de fleste låtene. Gode melodier er viktig, så alle kan synge med, understreker Henriksen.

Har nok arbeidersanger

Godt over 70 år etter at Paasche Aasen forfattet «Frihetens forpost», er den en av flere gamle arbeidersanger som lever i beste velgående i arbeiderbevegelsen. Har du vært på et landsmøte i et forbund, eller på LO-kongressen, forstår du hvilken posisjon sangen har i bevegelsen – også i dag. Trond Henriksen har de siste ti årene vært forsanger ved flere anledninger.

– Dylan sa en gang, «trenger verden flere Dylan-låter?». Jeg tror vi kan si det samme om arbeidersangene. De vi har er fine, og de må vi fortsette å synge, så den oppvoksende slekt får vite hvordan ting var.

Revolusjonære viser

Arbeidersangen fikk et nytt oppsving på 1970-tallet. Det var aktivismens tiår, etter flere år med politisk samarbeid og samling i bunn etter krigen. Det var motstand mot Vietnamkrigen, motstand mot EU-medlemskap og motstand mot utbygging av Alta-vassdraget. Politisk blir 70-tallet kanskje best husket for oppslutningen rundt Arbeidernes Kommunistparti (marxist-leninistene). Aktivismen kom også til uttrykk kulturelt sett, med teater, viser og en ny type arbeidersanger.

– Etter min mening ga vi ikke ut det jeg vil kalle arbeidersanger, sier Sæmund Fiskvik, tidligere direktør i det radikale plateselskapet MAI, som i perioden 1973 til 1983 ga ut over 70 LP-plater.

– Jeg oppfatter at de gamle arbeidersangene til blant andre Paasche Aasen handlet om å bygge landet. Våre sanger handlet om opprør og hadde et revolusjonært tilsnitt. En arbeidersang skal være knyttet opp mot arbeiderbevegelsen, men mange av platene våre hadde ikke noe med bevegelsen å gjøre i det hele tatt, sier Fiskvik.

Kråker i lufta

Et band som i hvert fall skrev arbeidersanger var Frosk fra Horten. Det er gruppas tekstforfatter Alf Henriksen klar og tydelig på.

– I motsetning til mange av de andre banda, var ikke vi studenter, men jobba på gølvet. Sjøl jobba jeg på kaia. Vi hadde solid fotfeste i fagbevegelsen, minnes han.

I 1976 ga bandet ut sin eneste plate på selskapet MAI. «Kråker i lufta» solgte ikke all verden, men er i ettertid blitt et samlerobjekt og ikke minst en lokal klassiker.

Spilte for arbeidere

Virvelstevet, Frosks mest kjente låt, har siden 70-tallet levd sitt eget liv.

– Den handler om at arbeiderklassen tar makta – en revolusjonær arbeidersang, sier Henriksen, og kommer fram til at mer eller mindre alle låtene omhandler arbeiderklassen – enten det er en hyllest til et spisested for arbeidsfolk, eller om låta handler om å drite ut direktøren.

Det var nettopp arbeiderklassen han skreiv for. Gutta og jentene som jobba på gølvet.

– Vi var opptatt av at arbeidsfolk skulle få sjøltillit og at de skulle ta makta over eget liv, sier Henriksen.

Venstresidas våpen

Han legger ikke skjul på at dagens norske band musikalsk sett er milevis foran 70-tallsbanda her til lands. Men Rødt-politikeren og tekstforfatteren savner et større politisk engasjement. Det er ikke til å stikke under en stol at politisk rock ikke er i vinden.

– Flere burde engasjere seg, ta opp igjen gamle sanger og lage nye om situasjonen i verden i dag, mener Alf Henriksen, som tror nettopp sangen er et viktig våpen for venstresiden i norsk politikk framover.

– Beklageligvis er det mange arbeidere som stemmer Fremskrittspartiet i dag. Skal vi hindre at flere går til høyre, må vi bruke kultur og sang, humor og utdriting, fastslår han.

<object width="640" height="360"><param name="movie" value="http://www.youtube.com/v/AzkjzemyQfo?version=3&amp;hl=nb_NO&amp;rel=0"></param><param name="allowFullScreen" value="true"></param><param name="allowscriptaccess" value="always"></param><embed src="http://www.youtube.com/v/AzkjzemyQfo?version=3&amp;hl=nb_NO&amp;rel=0" type="application/x-shockwave-flash" width="640" height="360" allowscriptaccess="always" allowfullscreen="true"></embed></object>