NINA SANDÅS

nina@lomedia.no

Det er grenser for hvor fritt arbeidsgivere i alle sektorer og alle typer virksomheter kan benytte tidsbestemte kontrakter, fastslår EU-domstolen i en avgjørelse som falt i går.

Domstolen viser til at det skal være objektive grunner til at en slik kontrakt blir fornyet. Eller det skal finnes bestemmelser om et maksimum for kontraktens varighet eller antallet fornyelser.

Strider mot avtale og direktiv

Når Italia ikke har tidsrammer for bruken av midlertidige kontrakter, og lærere fikk dem forlenget flere ganger, strider det mot en rammeavtale mellom de europeiske parter og etterfølgende EU-direktiv. Partene i det europeiske arbeidsmarked inngikk i 1999 en avtale som skulle forbedre forholdene for ansatte på tidsbestemte kontrakter.

Særlig i Sør-Europa er slike kontrakter utbredt. Under krisen er antallet midlertidige kontrakter økt kraftig. Også i naboland som Sverige og Finland går nå rundt 15 prosent av de sysselsatte på midlertidige kontrakter. Folk arbeider i årevis på slike kontrakter, som blir fornyet når de utløper - hvis det er bruk for arbeidstakeren og arbeidsgiver er tilfreds med innsatsen.

Tok affære

I Italia ble forholdene også endret mellom 2009 og 2011. Midlertidige ansettelser ble mer vanlig. Den aktuelle saken gjelder Raffaella Mascolo, Carla Napolitano og en rekke andre personer som ble ansatt i staten som lærere og administrativt personale på tidsbestemte kontrakter. Over en periode på fem år arbeidet ingen av dem mindre enn 45 måneder.

Mascolo og Napolitano mente at det var ulovlig bare å forlenge kontrakter nærmeste i det uendelig og gikk til domstolen. Den italienske forfatningsdomstolen og en lokal rett fant reglene i EU-direktivet uklare og bad EU-Domstolen om en fortolkning.

Domstolen sier i avgjørelsen, at rammeavtalen og direktivet begrenser bruken av midlertidige ansettelser både innenfor offentlig sektor og i det private næringsliv. Medlemslandene må ifølge EU-reglene i det minste indikere objektive grunner, eksempelvis oppgavens art, som kan rettferdiggjøre fornyelser av kontrakter. Alternativt må de ha bestemmelser som setter grenser for tidsperioder eller antall ganger kontrakter kan fornyes.

Kan få betydning for andre

Italiensk lovgivning oppfylte ingen av betingelsene. Domstolen finner, i likhet med sin seneste fortolkning av regler for vikararbeid, at det skal være sosialpolitiske årsaker til at en arbeidsgiver benytter tidsbestemte kontrakter. Det kan være på grunn av sykdom i virksomheten, foreldrepermisjon eller andre former for permisjon. Det skal altså være snakk om objektive grunner.

EU-domstolen erkjenner at det finnes årsaker til at systemet med midlertidig ansatte ofte blir brukt i undervisningssektoren, der barn har krav på å bli undervist. Problemet er, hvis det blir brukt til å erstatte ledige, faste ansettelser.

De tre største italienske faglige landsorganisasjonene, CGIL, CISL og UIL, har alle støttet arbeidstakerne. De håper at også andre reiser sak mot måten midlertidige ansettelser brukes på. Det ventes at EU-domstolens avgjørelse vil bli studert nøye også i andre land, der midlertidige kontrakter er vanlig, som i Spania og Portugal, skriver www.eu.fagligt.dk.