Tekst: Lisbet Jære / Foto: Alfredo Durante

- Flere hundre tusener har møtt fram i dag den 1. mai for å vise sin støtte og tiltro til sosialismen. Vi er stolte av å ha fått besøk fra 117 ulike land og takker for den solidariteten arbeidstakerorganisasjoner over hele verden viser oss, sier Salvador Valdes Mesa, leder for den sentrale arbeidstakerorganisasjonen La Central de trabajadores de Cuba (CTC).

Ved siden av ham på podiet på Revolusjonsplassen i Havanna står Raul Castro som har vært Cubas president de siste seks årene. 31. juli 2006 overga Fidel Castro presidentembetet midlertidig til sin bror, visepresident Raúl Castro, på grunn av sykdom. I 2008 erklærte Fidel Castro at han ikke ville stille til gjenvalg.

Mens fagforeningsleder Mesas tale er kort og nøktern, var Fidel Castro kjent for å holde en flere timers lang tale under 1. mai-markeringene.

Viktig fest

1. mai har tradisjonelt vært en av de viktigste feiringene på Cuba. Allerede før sola har stått opp over øya begynner folk å gå mot revolusjonsplassen, hvor det kjente monumentet av Che Guevara befinner seg, med bannere og cubanske flagg. 1. mai på Cuba trekker til seg besøkende fra hele verden, og spesielt fra Venezuela og arbeidstakerorganisasjonen La Confederación de Trabajadores de Venezuela (CTV). En gruppe cubanske jenter fra videregående skole stiller ivrig opp på bilde og mener at 1. mai med markeringen av arbeidernes rettigheter er en av de viktigste dagene i året.

«Vi kommer aldri å gå tilbake til kapitalismen» står det skrevet med store bokstaver på flere av bannerne. Og fra podiet på revolusjonsplassen troner fagforeningsleder Mesa mot blokaden som Cuba har lidd under siden 1960. FNs generalforsamling stemte i 2010 for at USA bør oppheve handelsblokaden av Cuba. Han sender også sine hilsener til fem cubanske politiske fanger i USA som han kaller «våre fem helter».

Revolusjonshelt

- Det eneste problemet er at du snakker med en som har vært kommunist i over 60 år, sier Ramon Vega Inciarte ironisk men med stolthet i stemmen. Inciarte er noe så sjeldent som en av de få heltene fra den cubanske revolusjonen som fortsatt lever. Han har også mange år som fagforeningsleder bak seg, og kan ikke tenke seg et annet sted å være 1. mai enn på Revolusjonsplassen i Havanna.

- Vi var ikke mange soldatene sammenlignet med Batistas hær. Men etter å ha kjempet siden 1956 vant vi revolusjonen i 1959 og styrtet general Fulgencio Batistas diktatoriske regime, forteller Vega Inciarte. Revolusjonsveteranen rister samtykkende på hodet på spørsmålet om han kjenner Fidel Castro personlig. I perioden 1959–1965 omgjorde Fidel Castro Cuba til det han kalte «en første sosialistiske stat» på den vestlige halvkule.

- Det finnes ikke noe bedre bevis på at revolusjon er eneste løsning enn oppslutningen av 1. mai på Cuba. Ikke noe annet sted i verden har vi et så bra utdannings- og helsesystem, sier Vega Inciarte, og peker på 1. maitoget som passerer forbi.

ILO kritiserer Cuba

Han har ingen kritiske innvendinger mot at fagforeningene på Cuba må være godkjent av myndighetene og være en del av CTC. Alle statlige arbeidere er medlem av CTC.

- I dag er det 23 fagforeninger på Cuba, alle ligger under CTC, sier Vega Inciarte.

Ifølge et notat om samfunnsansvar fra Den norske ambassaden på Cuba har Cuba kun ratifisert 89 av ILOs 134 konvensjoner. Blant de som ikke er ratifisert er konvensjonen om rett til kollektive forhandlinger. ILO har flere ganger har kritisert Cuba for brudd på grunnleggende arbeiderrettigheter som retten til streik, uavhengig organisering og kollektive forhandlinger.

Cuba er et av svært få ILO-land som ikke har ratifisert konvensjonen om forbud mot og umiddelbare tiltak for å avskaffe de verste former for barnearbeid. Likevel roser organisasjoner som UNICEF Cuba for å ivareta barns rettigheter. Det som spesielt trekkes fram som positivt er det høye antallet barn under utdanning, omtrent 100 prosent, samt at barnearbeid er så godt som fraværende.

Tradisjonen tro så avsluttes 1. mai markeringen med styrtregn. Og mens de som har vært med i opptoget går hjem for å hvile etter en lang dag, fylles Havannas gater av barn som leker i regnværet. Internet og dataspill må de fortsatt se langt etter.