Kvinnfolk «ruler». Yrkessjåførene Anna, Mariann og Ingunn er enige: Jenter har mindre skader på bil og gods. Kvinner «ruler» på veiene.

Bare hver femte bilfører som mister livet i trafikken er en kvinne, viser tall fra Statistisk sentralbyrå. UP-sjef Odd Reidar Humlegård mener at kvinner er bedre sjåfører enn menn. Transportbransjen mener at kvinner er like flinke, om ikke bedre enn menn.

– Det er ingen tvil om at både eldre og yngre kvinner er mer fornuftige og forstandige og bedre sjåfører, sier Humlegård.

Påstanden støttes av Torbjørn Stavdal, fagkonsulent i IF Skadeforsikring.

– I mine år som politimann og nå snart 22 år i IF har jeg enda ikke hatt storskader hvor kvinnelige storbilsjåfører er innblandet i våre statistikker. De kvinnelige yrkessjåførene kan nok ha vært innblandet i mindre skader – småbulking og ryggeuhell, sier Stavdal.

Kvinner kjører riktig. Dette til tross for at det finnes mange kvinnelige storbilsjåfører ute på veiene opplyser forsikringsmannen.

– Det jeg ser ute på veiene er at kvinnelige storbilsjåfører kjører veldig riktig – holder god avstand og kjører ikke fort. Jeg tror de har en meget stor grad av ansvarsfølelse og vil ikke bli utsatt for det vi kaller eneulykker – der det kjøres av veien eller velter.

Påstandene er som musikk i ørene til nestleder i Norsk Transportarbeiderforbund, Lars Johnsen.

Kvinner bedrer arbeidsmiljøet. – Det er godt å få bekreftet at kvinnelige yrkessjåfører er vel så flinke som menn. Vi ønsker flere kvinner i yrket, det vil bedre arbeidsmiljøene, sier Johnsen som også har følelsen av at menn for ofte vil vise muskler og hår på brystet, som igjen fører til feil kjøreteknikker.

Forbundet har også gjort tiltak for å øke andelen kvinner i yrket. Det kjøres rene kvinnekurs hvor det oppmuntres til at kvinner skal synliggjøre og kaste seg frampå. Johnsen ønsker kvinner fram på banen innen tillitsvalgtapparatet. Dette tror han kan være med å rekruttere flere kvinner til yrket.

Anna kjører 12-tonner. Morgenen er regntung over terminalen til Orkdal Transport, der Anna Kvadsheim allerede er i full gang med lastingen av varebilen. Hun kjører 12-tonner’en i dag. Favoritten Tore-bilen skal et annet sted. Anna kjører «lakseveien», gamle R 714 til Hitra, der oppdrettsanleggene ligger tett. Kombinasjonen som yrkessjåfør og alenemor med to gutter, gjør hverdagen til en utfordring. Guttene på 10 og 15 år har begge diagnoser, så Anna får hjelp hjemme for å sørge for at de kommer seg på skolen. Selv er hun i gang før halv sju om morra’n. I dag vil ikke yngstemann gå på skolen. Anna prøver å overtale ham. Bluetooth’en på øret, mobilen i lomma, mens hun lemper kasser rundt på pallene.

Veien er svingete, bratt og humpete. «Småskummelt» kaller Anna det. For litt siden var natteregnet frosset til is om morgenen. Annas bil har piggfrie vinterdekk. Om vinteren er veien stadig stengt, på grunn av trailere som har kjørt seg fast. I motsetning til dem, bruker ikke Anna GPS – hun foretrekker å bruke hodet. To madrasser ligger innerst i lasterommet, men ikke noe nummer finnes, og ingen adresse. Nærbutikken på Knarrlagsund vet råd. Kassadama har både navn og nummer på vedkommende. Lykken står den kjekke bi. Anna har sett på store biler siden hun var småjente. Hun visste at hun én dag skulle kjøre dem selv. Og hun har tenkt å holde seg på veien så lenge helsa holder.

«Kvinnfolk bak rattet» kaller de seg, en gjeng på over 160 damer. Yrkessjåførene samlet seg på Nettby og startet sitt eget fellesskap for jenter som kjører tung bil – på skuddårsdagen 29. februar 2008. Anna Kvadsheim og Pia Fritts var to av initiativtakerne til gruppa. Behovet for et eget diskusjonforum for felles problemstillinger, som mangel på toaletter, dusj og steder å stoppe med stor bil. Dessuten ønsker jentene å sette søkelyset på trafikksikkerhet og endre gamle motforestillinger mot kvinnelige sjåfører. Hvert år møtes de som kan på Transportmessa og deler ut blomster til den de mener har fortjent det. Målet er egen hjemmeside, og når Nettby legges ned, vil gruppa fortsette på Facebook.