Noen så den som en overgangsordning til fullt EU-medlemskap, andre som et sikkerhetsnett ved utenforskap. Etter signeringen 2. mai 1992 havnet EØS-avtalen raskt i skyggen av EU-debatten, men den påvirker samfunnet på stadig flere områder.

– Min spådom er at EØS-avtalen har vist en så stor politisk slitestyrke og vært så positiv for norsk økonomi at den blir stående, med tillegg og tilpasninger, skriver Bjørn Tore Godal i en kronikk i Aftenposten.

Det var Godal som signerte avtalen på vegne av Norge som utenriksminister for 20 år siden.

– Les også: Tror EØS-avtalen er i fare

Noen håpet EØS skulle bli et springbrett til fullt medlemskap. Andre så avtalen som en varig løsning, og EØS-tilhenger Kjell Magne Bondevik (KrF) mener den godt kan bli stående i 20 år til mens den stadig utvikler seg.

– Jeg ser ikke noe presserende behov for å endre Norges tilknytningsforhold til EU, sa den tidligere statsministerens på NUPIs seminar om avtalen på «bursdagen» onsdag.

– Den var et fornuftig nasjonalt kompromiss.

– Les også: Orienterer om EØS-reservasjon

Vedtatt med 135 mot 30 stemmer i Stortinget var EØS-avtalen nettopp et kompriss mellom ja- og nei-siden.

Den ga Norge tilgang til EUs indre marked, men holder oss utenfor beslutningsprosessene i Brussel. Onde tunger kaller den en bastard - vi er verken helt innenfor eller helt utenfor EU.

På 20 år har avtalen blitt stadig mer omfattende. Rundt 1.800 rettsakter i 1992 er blitt rundt 9.000 i dag. Og viktigst: Fra å være en avtale med 12 EU-land er den blitt en avtale med 27. (ANB-NTB)