Morten Hansen

morten.hansen@lomedia.no

Da klokken klang, så fort vi sprang, og ingen sto igjen og hang, men glad og lett og rank og rett vi var på plass med ett. Vi sto som perler på en snor, og ingen av oss sa et ord, og ingen lo, men stille sto vi sammen, to og to.

Margrethe Munthes sang passet kanskje godt da Magnhild Meltveit Kleppa startet sin lærerkarriere i 1967. Som soundtrack for en samferdselsminister i Norge anno 2010 er den lite beskrivende.

Kan hende klokka ringer. Men på perrongen er det mange som står og henger. Isen har fryst ned togene. Kjøreledningene er falt ned. Sikringsboksen har kortsluttet. Og ansvaret for alt dette ligger til syvende og sist på samferdselsminister Magnhild Meltveit Kleppa.

– En lang periode trodde folk at jeg hadde ansvaret for alt, inklusiv været. Det var vel askeskyen fra Island som gjorde folk oppmerksom at jeg har åpenbare begrensninger når det gjelder naturen.

Beredskap

Kleppa oppsummerer vinteren 2009/2010. Det var den vinteren det var så kaldt – at togene sto. Det samme gjorde de reisende. De sto og ventet, og frøs, og forbannet jernbane, NSB og samferdselspolitikere. Nå forbereder de samme reisende seg på en ny vinter.

Det gjør også Kleppa.

– Sist vinter var det mer snø og kaldere enn vanlig. Kommende vinter vil også mye være væravhengig. Det jeg har forsikret meg om, er at både jernbaneverket og togselskapene har en helt annen beredskap enn de hadde i fjor. Det er veldig betryggende, sier Kleppa.

Langsiktig

Den tidligere adjunkten har sett til at de hun er satt til å styre har gjort det de er bedt om å gjøre. Kriseplaner er utarbeidet. Systematisk beredskap er opprettet. Vedlikehold og fornyingsarbeid er igangsatt. Alt for at denne vinteren skal gå uten for store problemer.

Men som lærer er Kleppa vant til å tenke langsiktig. Det gjør hun også som samferdselsminister.

– I tillegg til at vi har startet prosjekter i 2010, hvor noen skal ferdigstilles i løpet av neste år, har vi startet tre viktige utredninger parallelt med den inneværende nasjonale transportplanen.

Flesteparten av de togreisende bor på det sentrale Østlandet. Et av prosjektene som er viktig for disse – og for samferdselsministeren er det såkalte Inter City-triangelet. Dette er togstrekningene mellom Halden, Lillehammer og Skien. Disse strekningene vil gjøre hverdagen for mange reisende mye lettere – ikke bare for østlendingene, men også for resten av landet.

Med dagens bevilgningstakt vil Inter City-triangelet stå ferdig i 2046. Det synes ikke Kleppa noe om.

– Det er helt uakseptabelt, sier Kleppa, som gir klart uttrykk for at strekningene skal stå ferdig tidligere.

Når det skal stå ferdig, vil hun derimot ikke gi noe svar på.

– Vi svarer på dette i en stortingsmelding våren 2013, sier Kleppa.

Arvesynd

Når det snakkes om norsk samferdselspolitikk er det ett ord som stadig dukker opp. Etterslep. Med foreldre som forpaktet en prestegård i Hjelmeland i Rogaland, og lærerskoleutdanning i bibelbeltets hovedstad – Kristiansand – har nok Kleppa kjennskap til begrepet Arvesynd. Samferdselspolitikken er norsk politikks arvesynd. For lite har vært gjort, for lenge, med både vei og bane. Det har ført til et stort etterslep som er kostbart, og som vil ta lang tid å få bort.

Som stortingspolitiker siden 1993 har Kleppa selv vært med på denne unnlatelsesynden.

Hva har hun og hennes stortingskollegaer egentlig tenkt på?

– Jeg tror faktisk det som er viktig nå er å konsentrere seg om framtiden. Og det er det vi virkelig gjør nå. Så har den siste vinteren vist seg at det faktisk er behov for langt mer vedlikeholds- og fornyingsarbeid enn forutsatt i Nasjonal transportplan. Derfor er jernbanebudsjettet økt med 67 prosent. Samtidig må vi holde øye på nye prosjekter, fastslår Kleppa.

Hun er glad over at forfallet er stoppet. Det går framover, også på jernbanen.

– Denne vinteren har vist at det vil ta lang tid å ta igjen etterslepet. Dessuten er fornyingsbehovet mye større enn Jernbaneverket har antatt. Men når etterslepet er tatt igjen kan jeg ikke spå, sier Kleppa.

Finansiering

Et diskusjonstema er hvordan de nye prosjektene skal finansieres. Stortingsopposisjonen ønsker at private kan delta i et såkalt ”offentlig privat samarbeid”. Det er Kleppa skeptisk til.

– Vi har startet et arbeid med å hente erfaringer fra andre land. I denne perioden har vi slått fast at det er offentlige midler og bompenger på vei. Og offentlige midler på bane. Så har vi åpnet for å bruke kollektivpakker i byene og på bane. En mer omfattende debatt om finansieringen bør vi ta i forbindelse med Nasjonal Transportplan, sier Kleppa.

Samferdselsministeren konstaterer at uansett finansieringsmåte; prosjektene skal til sjuende og sist betales.

– Vi har noen erfaringer med OPS. De ble verken billigere og dyrere, men det ble framdrift. Nå er vi i en annen situasjon enn da disse prosjektene ble gjennomført. Det er bevilget mer penger og det er framdrift. Den forgyllingen av at bare vi får en annen finansiering så blir alt så mye bedre, tror jeg er betydelig overdreven. Men at vi går en runde basert på nye utredninger og spørsmål som er gitt synes jeg er greit. Da får vi fram alle sidene.

Rushtid

Køprising er foreslått som et av flere tiltak for å få reisende til å velge kollektivt. Tanken er å la billistene betale mer for å kjøre inn til de store byene når det er rushtrafikk enn ellers i døgnet. Det er også en måte å finansiere både vei og kollektivtrafikk på. Men hva sier samferdselsministeren til de som får en dyrere arbeidsvei fordi kollektivtilbudet er for dårlig eller det er for ustabilt? Hva sier hun til de som ikke våger å ta toget fordi de må rekke jobb og barnehage?

– Reis kollektivt. Hold ut. Det skal skje forbedringer. For kollektivtilbudet må forbedres. Det er det ingen tvil om. Men nå skjer det mye bra. Og trenden for kollektiv kontra bil er snudd. Antallet kollektivreisende er økt, på tross av den vinteren vi har bak oss, konstaterer Kleppa.

Hun konstaterer også at den største forbedringen må skje på jernbanen. For selv om buss er et alternativ, er det begrenset hvor mange busser som kan gå på veiene.

Ikke minst fordi det er begrenset hvor mange som vil bli sjåfører.

Sjåførmangel

Allerede i dag er det mange selskaper som sliter med å få nok folk. Ikke minst på grunn av anbudspolitikken.

Sjåførenes organisasjoner konstaterer at hver gang en operatør vinner et anbud, skjer det en flukt fra sjåføryrket. Finnes det noe alternativ? Hva gjøres for å rekruttere til transportbransjen?

– Før var en bussjåfør en mann med godt humør. Så enkelt er det ikke nå. Vi har bedt Veidirektoratet om å vurdere å senke aldersgrensa slik at man kan gå rett fra transportlinjene på videregående, og vi har om å forlenget aldersgrensen fra 70 til 75 år. Og det foregår tiltak i fra NAV sin side. Jeg har ikke hele fasiten, men det er et sterkt engasjement rundt dette. Her må vi intensivere innsatsen. Når det gjelder anbudsregelverket er det ikke noe jeg er glad for. Men vi er en del av et internasjonalt regelverk. Det eneste vi kan gjøre er å følge med og spille på lag med organisasjonene.

Postdirektivet

Det er ingen nyhet at senterpartipolitikeren Kleppa er skeptisk til både EU og EØS. Anbudene som sjåførene rammes av er en av følgene av EØS-samarbeidet. Kleppa er også postminister. Nå har hun en eventuell implementering av Postdirektivet liggende i saksmappa. Den er Kleppa mot. Problemet hennes er å få resten av regjeringen med på et veto.

– Nå har vi fem utredninger ferdige. Disse skal vi samordne før vi tar stilling til den. Men for oss er det viktig å ivareta et likeverdig tilbud til hele landet. Det har vi vedtatt i Soria Moria-erklæringen. Problemet er at den tenkingen som er i EU er ikke mest forenelig med det vi ønsker, konstaterer Kleppa.

Postbank

Kleppa er kjent som en politiker med sosialt engasjement. I 1999 var hun ansvarlig statsråd for forskjellsmeldinga. Nå har hun åpnet for å la Posten slippe å tilby banktjenester i sitt filialnett. Dette kan få negative følger for blant annet eldre uten internett, bostedsløse og innvandrere med dårlige norskkunnskaper – den delen av befolkningen som ikke er spesielt attraktive for forretningsbankene.

Er det god forskjellspolitikk?

– Det er vi er nødt til å ta inn over oss er at hvordan folk mottar sine tjenester har endret seg. E-post og nettbank er noe av dette. Når det gjelder de som faller utenfor dette, har vi bestilt en utredning for å få mer kunnskap. Jeg er blitt fortalt at det er ytterst få som ikke har et banktilbud. Jeg vil gjerne se det i form av en utredning. Det som er sikkert er at den bankavtalen vi har nå går ut 1. januar 2012. Vi gjør ingen endringer før den tid.