Roy Ervin Solstad, Maritim logg

roy.ervin.solstad@lomedia.no

Beredskapen vil neste år utføres av Bukser og Bergnings taubåt «Beta», NSO Shippings taubåt «NSO Crusader» og Solstad Shippings taubåt «Normand Jarl». Totalt var det ni tilbydere, men disse tre fartøyene ble valgt ut fra pris og kvalitet.

- Fartøyene er utstyrt med oljedetekterende utstyr som infrarødtkamera, oljeradar og termokamera, og har Oilrec-notasjon for nødlossing/oppsamling av olje og rescue class for behandling av skadet personell. «NSO Crusader» vil i tillegg bli utstyrt med miniubåt, skriver Kystverket på sine sider.

Avtalene mellom Kystverket og de fartøyene gjelder for 12 måneder med opsjon på 12 måneder til. Ulf Klevstad ved Kystverket i Honningsvåg sier at økonomi er årsaken til at man ikke går inn på lengre kontrakter.

- Vi må forholde oss til de bevilgningene vi får fra de politiske myndighetene. Dermed kan vi ikke ha lengre kontrakter, sier Klevstad.

- Ville ikke snudd

For ett år siden slo det ned som en bombe at det ble inngått avtaler uten norske lønns- og arbeidsvilkår for slepebåtberedskapen i Nord-Norge fra oppstart i 2010. I de nye avtalene for 2011 er dette endret. Nå var det et krav at fartøyene skulle ha norske vilkår for sine sjøfolk. Sjømannsorganisasjonene er ikke i tvil om at deres arbeid har medvirket til det.

- Uten sjømannsorganisasjonenes reaksjon ville ikke denne saken blitt satt på agendaen i det hele tatt, sier direktør i Sjøoffisersforbundet Hans Sande til Maritim Logg.

Generalsekretær Hilde Gunn Avløyp i Det norske maskinistforbund er enig.

- Min klare oppfatning er at uten politisk trykk mot både regjeringen generelt og fiskeriministeren spesielt i denne saken, så ville Kystverket og ministeren ikke snudd og krevd norske lønns- og arbeidsvilkår,

LES MER: Oljeleting i nord uten HMS

Byråkratisk glipp

Leder i Sjømannsforbundet, Jacqueline Smith mener saken ikke har svekket tilliten til fiskeriministeren.

- Dette var nok et byråkratisk «glipp» og ikke et bevisst forsøk på å undergrave norske lønns- og arbeidsvilkår i norsk farvann. Ansvaret med beredskapen er delegert til Kystverket. Da vi gjorde den politiske ledelsen oppmerksom på situasjonen, ble Kystverket bedt om å avvente tildelingen. At de unnlot å ta hensyn til departementet er et internt anliggende, sier hun.

Hans Sande fratar likevel ikke statsråden all skyld.

- At man nå snur i saken er derfor bare en konsekvens av ytre press og ikke nødvendigvis politisk vilje, understreker han.

Prinsippsak

Tidligere i år tapte Sjømannsorganisasjonene i Oslo Tingrett om retten til å boikotte slepebåtene som fikk oppdraget i 2010. Anken vil bli behandlet av lagmannsretten i august 2011, og det faktum at fartøyene nå vil gå med norske vilkår, endrer ikke det.

- Den vil gå sin gang da den er av prinsipiell betydning. Dette handler om krav om norsk hyrenivå for sjøfolk som tjenestegjør i norsk farvann siden vi anser internasjonalt lønnsnivå i norske farvann som sosial dumping, sier Jacqueline Smith.

Angår ikke oss

Striden omkring slepebåtberedskapen har vist at det har vært vanskelig å få fokus på sosial dumping til sjøs i media. Hilde Gunn Avløyp ser likevel en bedring.

- Hovedsaklig skyldes det nok at man ikke forbinder sosial dumping med skip, men kun landbaserte arbeidsplasser. Det som har vært gjort ved dekning av utflagging de siste to årene har nok økt forståelsen i media på dette og det er kun gjentatte meldinger til politikerne og fokus på enkeltsakene og enkeltfartøyene som flagges ut som vil bidra til å holde «trykket» oppe i disse sakene, sier hun.

De to andre forbundslederne tror folk flest tenker på skipsfarten som noe internasjonalt som ikke angår «oss».

- På land er det enklere når man har to arbeidere som utfører samme jobb, men har forskjellig lønns- og arbeidsvilkår, sier Smith.

Hans Sande mener folk må bevisstgjøres på konkurransesituasjonen på norsk sokkel.

- Nå tillates det at skip kommer inn med sjøfolk på hyrer fem ganger under norsk nivå, men fremdeles får de drive mellom norske havner og på norske installasjoner på norsk sokkel, sier Hans Sande.