Nina Hanssen

nina.hanssen@lomedia.no

Snøen legger seg som melis på statuen «Menneskerettigheter» utenfor Palais de I`Europe i Strasbourg. Europarådets Thorbjørn Jagland drømmer om en skitur, men det får vente til han skal til Norge for å dele ut Nobels fredspris.

Viktigste fredspris

Før jul i fjor måtte han bruke tid på å forklare hvorfor prisen gikk til USAs president Barack Obama. Den 10.desember skal Jagland dele ut prisen til Liu Xiaobo, den fengslede kinesiske menneskerettsforkjemperen. Jagland er stolt av begge avgjørelsene.

– Det var helt riktig å gi Obama prisen for hans ekstraordinære innsats for å ha skapt et annet klima i verden og hans arbeid for en verden uten atomvåpen. Men årets utdeling er kanskje den viktigste fredsprisen som noen gang er blitt delt ut, sier han.

Pragmatisk

Jagland mener at det som skjer i Kina med 1,3 milliarder mennesker er helt avgjørende for verdens videre utvikling.

– Hvis Kina er i stand til å utvikle en markedsøkonomi med en sosial dimensjon kombinert med borgerrettigheter og demokrati, fremfor dagens råe kapitalisme, betyr det enormt mye. Det kinesiske lederskapet kan ikke lenger ignorere krav fra verdenssamfunnet om mer demokrati og menneskerettigheter, sier han.

Jagland er ikke bekymret for at fredsprisen har svekket det diplomatiske forholdet mellom Kina og Norge.

– Det tror jeg bare er midlertidig. Det kinesiske lederskapet er pragmatisk. Jeg tror fredsprisen uansett vil påvirke Kina, sier Jagland.

Internasjonalist

Jagland har det travelt, men ti minutter på overtid er han klar for en prat. Sekretæren er raskt på plass for å fylle kaffekoppen. Utenfor panoramavinduet blåser det friskt i de 47 flaggene og det symbolske blå stjerneflagget.

– Isbjørnen på skrivebordet er en gave fra Norsk LO som jeg fikk etter en 1.mai-tale jeg holdt. Den setter jeg pris på, forteller sosialdemokraten ivrig.

Den tidligere norske statsministeren føler seg tydelig hjemme i sitt Europapalass. Europarådet er en selvstendig organisasjon med 47 medlemsland med til sammen 800 millioner innbyggere, men er ikke tilknyttet EU.

– Men ingen land har blitt medlem av EU uten først å bli medlem av Europarådet. Vår fremste oppgave er å fremme samarbeid, demokrati og menneskerettigheter, understreker Europarådets 13. generalsekretær.

Ikke noe supperåd

– Leder du en organisasjon med reell innflytelse eller bare et supperåd?

Jagland lar seg ikke vippe av pinnen.

– Europarådet er ikke noe supperåd, slår han fast. Og forklarer at de ikke er et overnasjonalt organ, slik EU er på visse områder men at de har konvensjoner som binder medlemsland. Alle medlemsland har for eksempel underskrevet menneskerettighetskonvensjonen, og domstolen kan dømme medlemsland. De har også konvensjoner mot datakriminalitet, menneskehandel, anti-doping, om lokalt selvstyre og på flere andre områder.

– Europarådet er viktig i Europa blant annet fordi vi er pan-europeiske og har Russland og Tyrkia som medlemsland. Tyrkia er for tiden formannskap og vi forbereder nå et stort møte i Istanbul. Jagland har blant annet opprettet en ekspertgruppe som skal se på årsakene til økende intoleranse og diskriminering i dagens Europa som skal legge fram en rapport i Istanbul.

Mindre byråkrati

Selv om han har vært offensiv har det vært relativt lite mediedekning av det løpende arbeidet Jagland og hans 2500 medarbeidere gjør i Strasbourg det siste året. Regjeringen i Norge rapporterer årlig til Stortinget om Norges arbeid i Europarådet, men ellers er det få nyheter rundt Jaglands nye posisjon.

– Jeg har ikke noe behov for å bli kjendis i Europa, men ønsker å gjøre organisasjonen mer relevant. Jeg vil gjøre Europarådet mer fleksibelt og mindre byråkratisk. Dette vil ta tid, innrømmer han. Men er stolt over det han har satt i gang.

– Jeg har satt i gang en bred reformprosess, fått i stand en god dialog med EU og fått Russland om bord, sier han. Jagland mener at Europarådet nå er blitt en aktør som alle regner med.

Krisen bekymrer

Han ser mange store utfordringer knyttet til den økonomiske krisen i Europa.

– Den voksende arbeidsledigheten og marginaliseringen av minoriteter bidrar til at mange mister troen på egen identitet. Selv om ikke Europarådet har en direkte rolle i den økonomiske politikken, er Europarådet opptatt av å sikre de fundamentale sosiale rettighetene for folk i Europa – rettigheter som er nedfelt i det sosiale charteret.

– Den økonomiske krisen setter rettighetene under press. Vi ser en økende fattigdom og at de som har det verst, får det enda verre. I noen av våre nye medlemsland sliter vi med mer korrupsjon og menneskehandel og en del har ennå ikke ferdigutviklet sine politiske institusjoner, sier Jagland, som blant annet har hatt en tett dialog med russiske myndigheter siden han overtok ledertrøya i palasset.

Skummel utvikling

Jagland er bekymret over hvordan enkelte land nå midt i en økonomisk krise strammes ytterligere og skaper økende arbeidsledighet.

– Vi er inne i en ganske skummel utvikling, og mange land fører stikk motsatte politikken av det Obama gjør i USA med en tradisjonell ekspansiv keynesiansk økonomisk politikk. Jagland tror verken nasjonalstatene alene eller utenriksministre i verden har svaret på verdens utfordringer. Han har tro på et samspill der også fagbevegelsen bør ha en aktiv rolle for å hindre at det gjennomføres massive kutt i det offentlige og at det blir en massearbeidsledighet som øker spenningen ytterligere.

– Skal bli spennende å se hvordan dette henger i hop etter hvert, sier han og skuler bort på LO-isbjørnen.

– Jeg skulle gjerne ønske at fagbevegelsen så Europarådet som en like viktig samarbeidspartner som EU. De nye utfordringene som menneskehandel, korrupsjon, sosial dumping, hvitvasking av penger og datakriminalitet er Europarådet bedre i stand til å lage standarder og regler for, sier han.

Økt spenning

– Den viktigste utfordringen nå er alle de sosiale spenningene knyttet til den økonomiske krisen og at vi har blitt et multikulturelt kontinent. Når disse to tingene spiller sammen, får vi en del vanskelige og farlige tendenser. Europarådet har en veldig viktig rolle å spille der, sier han. Jagland frykter menneskehandel kan komme til å undergrave mange velferdsstater i Europa med sosial dumping, men også illegal trafikk.

– Dette er det bare Europarådet som kan håndtere fordi det er en paneuropeisk organisasjon. Mye av menneskehandelen er knyttet til land utenfor EU, så EU kan ikke gjøre mye. Europarådets overvåkingskommisjon med menneskehandel ledes av norske Anne Sofie Greve, og hun gjør en kjempejobb, sier Jagland.

Generalsekretæren synes Strasbourg er en fin by med et utrolig flott landskap rundt, men synes nok franskmenn med alt sitt byråkrati er litt spesielt. Dessuten har de en helt annen innstilling til fagbevegelsen.

– Her er det mye bråk og streik, og jeg tror fagbevegelsen i Norge er langt sterkere da de er mer konstruktive, sier han.

– Finnes det en europeisk identitet?

– Ja, det finnes en europeisk identitet. Den er basert på de fundamentale verdier blant annet formulert av den europeiske menneskerettighetskommisjon, men det er nok et stykke igjen til at alle helt og fullt identifiserer seg som europeere.

Ikke alle vil klare å si hva det innebærer å være en europeer, eller nordmann for den saks skyld. Noen mener kanskje det er å spise geitost og gå på ski og sånn, sier han.

Ikke planlagt

– Lever du i din europeiske drøm nå?

– I Europarådet får jeg brukt politiske erfaringer gjennom et langt liv. Jeg har aldri planlagt å havne her, men har jo alltid regnet meg som en europeer. Ettersom jeg har hatt flere sentrale posisjoner i norsk politikk er det lettere for meg enn mine forgjengere å få tilgang til den politiske ledelsen i andre organisasjoner. Jeg tror det var derfor de valgte meg til generalsekretær, smiler han.

Lierjul

– Hvordan skal du feire jul?

– Jeg reiser hjem til Lier og håper jeg rekker fram til julaften. I fjor var jeg i Moskva og rakk så vidt hjem. Jeg har hørt at det er fint skiføre nå. Jeg liker å gå på ski i marka, så det gleder jeg meg til, sier Thorbjørn Jagland.