Drikker for å roe ned
Nesten hver fjerde yrkesutøver drikker alkohol for å roe ned etter stress på jobben.
Mer enn hver tredje yrkesaktiv drikker én til to dager i uka.
Toppledere drikker enda oftere: 44 prosent av topplederne drikker alkohol én til to dager i uken, og hver femte drikker alkohol tre til fem ganger i uken.
Det viser tall fra Helsedirektoratets undersøkelse omdrikkemønsteret i norsk arbeidsliv.
Undersøkelsen ble gjennomført i februar 2012 av Ipsos MMI på oppdrag fra Helsedirektoratet.
Det ble gjennomført totalt 1.048 intervjuer. 14 prosent av de som deltok var toppledere, 34 prosent var mellomleder/avdelingsleder, mens 52 prosent er vanlig ansatt.
– Les også: En av tre hjemme i bakrus
– Undersøkelsen avdekker en trend som vi må ta på alvor, sier avdelingsdirektør Anne Hafstad i Helsedirektoratet.
– Den viser at det er behov for å reflektere rundt den nye alkoholkulturen og hvilke konsekvenser denne har både for arbeidslivet og for hver enkelt av oss.
– Les også: Sliter i bakrus
Ifølge forsker og psykologspesialist Cecilie Schou Andreassen er det trolig lettere å ta opp bekymringer over en medarbeiders alkoholforbruk i bedrifter der det snakkes åpent om egen alkoholkultur. Hun mener det er viktig å reagerer tidlig, slik at man når fram til risikopersoner før de utvikler avhengighet.
– Dette har lenge vært et tabubelagt og vanskelig tema, til tross for at motivet for å gripe inn, har gevinster for helse, sikkerhet, sykefravær, utføring av arbeidet og avhengighet, sier Schou Andreassen, som jobber ved Korus Bergen, Stiftelsen Bergensklinikkene.
– Les også: Studentene drikker for mye
Til ledere som er bekymret, eller mistenker rusmisbruk, har hun et konkret råd:
– Du må snakke med vedkommende om bekymringen. Motiverende samtaler hvor leder eller helsepersonell stimulerer til positiv endring gjennom å lokke fram og forsterke personens egen motivasjon for endring, har vist seg å gi en god effekt, sier Schou Andreassen.
– Les også: Disse drikker mest
– Man skal vise respekt, utforske personens egne tanker, lytte med aksept, empati og interesse samt la være å argumentere eller forsøke å overtale. Ved å uttrykke sin bekymring på denne måten, viser man vedkommende at man bryr seg. Dette kan sende et viktig og motiverende signal. (ANB)
I april 2012 lanserte Helsedirektoratet kampanjen «Alkohol og helse».
Den har til hensikt å gjøre befolkningen mer bevisst på sitt eget alkoholforbruk.
Hovedmålgruppen er den yrkesaktive delen av befolkningen mellom 30 – 50 år.
Målet med kampanjen er ikke å få folk til å slutte å drikke alkohol, men å skape et klima for refleksjon rundt temaet.
Bakgrunnen for at Helsedirektoratet ønsker dette, er at alkoholkonsumet i den voksne befolkningen har økt betydelige de siste tiårene, og at en stor del av økningen er knyttet til den såkalte «gråsonen» mellom arbeids- og privatliv.
Arbeidslivet blir til en stadig viktigere sosial arena, der alkoholforbruket er økende. Arbeidslivet er dermed en naturlig og sentral del av kampanjens nedslagsfelt. (ANB)
Flere saker
I april 2012 lanserte Helsedirektoratet kampanjen «Alkohol og helse».
Den har til hensikt å gjøre befolkningen mer bevisst på sitt eget alkoholforbruk.
Hovedmålgruppen er den yrkesaktive delen av befolkningen mellom 30 – 50 år.
Målet med kampanjen er ikke å få folk til å slutte å drikke alkohol, men å skape et klima for refleksjon rundt temaet.
Bakgrunnen for at Helsedirektoratet ønsker dette, er at alkoholkonsumet i den voksne befolkningen har økt betydelige de siste tiårene, og at en stor del av økningen er knyttet til den såkalte «gråsonen» mellom arbeids- og privatliv.
Arbeidslivet blir til en stadig viktigere sosial arena, der alkoholforbruket er økende. Arbeidslivet er dermed en naturlig og sentral del av kampanjens nedslagsfelt. (ANB)
