Anders Hauge-Eltvik

anders.hauge-eltvik@lomedia.no

For alle de som ikke kan lese selv, er Norsk lyd- og blindeskriftbibliotek (NLB) veien til alt fra romaner til akademiske verk. De som kvalifiserer til «lånekort» hos NLB kan få lydbøker frå en samling på over 15 000 lydbøker og 6000 punktskriftbøker.

Leses inn

Bøkene leses inn av godkjente innlesere. Noen har rett til å bestille lydbøker av hvilket verk som helst, og da må innleserne, der rundt 15 er NTL-medlemmer, lese inn alt fra krim, Homer eller kvantefysikk.

– Vi leser inn fagbøker innen alle fag på universitets- og høyskolenivå, sier Christin Borge.

– Mange av oss kunne nok tatt et par universitetsgrader til etter alt vi har lest. Det er interessant faglig, enten det er Hamlet eller høyere matematikk vi leser, sier NTL-tillitsvalgt Marit Christensen, som har lest inn lydbøker ved siden av andre jobber i mer enn 20 år.

De fleste av innleserne har bakgrunn fra yrker der stemmen er viktig, som skuespill eller kringkasting. Det er krevende arbeid å lese sammenhengende i flere timer, så et trent stemmebånd kommer godt med.

Fagkunnskapen er også stor, og innleserne hjelper hverandre når de kommer over litt vanskelige områder, som italiensk poesi eller slaviske språk.

Mangler kontrakter

Til tross for at innleserne er svært glade i arbeidsplassen sin, er de frustrerte over ikke å ha noen arbeidskontrakt eller regulert tilsettingsforhold.

Tidligere drev Blindeforbundet denne virksomheten, før den ble overtatt av staten i 1989.

Fortsatt har ikke innleserne arbeidskontrakt, og de får verken sykepenger eller pensjonspoeng, selv om mange jobber nesten fulle stillinger og har vært der i over 20 år.

– Da NLB ble en statsbedrift, ble bibliotekarer, teknikere og administrasjon fast ansatt i staten. Men innleserne svevde over vannet, noe som er veldig rart, siden det er vi som skaper produktet, sier Christensen.

Slik det er nå, får innleserne tildelt oppdrag og en dato for når boka skal være ferdig innlest. Blir de syke, får de ikke sykepenger og de opptjener heller ikke pensjonspoeng.

Siden stemmen er arbeidsverktøyet, kan de heller ikke presse seg til å gå på jobb ved en influensa.

– Det er ikke noen kontrakt vi har. Det er en tentativ avtale om å lese inn en bok, men det følger ikke med noen rettigheter, sier Kjersti Borchgrevink Maagerø.

– Slik det er nå, lurer jeg på om jeg har jobb neste uke. Det er utilfredsstillende. Jeg vil i alle fall vite hva jeg har av jobb den neste måneden, sier Myra Portice, som har vørt hos NLB i 15 år.

Innleserne er ikke først og fremst opptatt av å få fast ansettelse.

– Det vi vil er at bedrifta skal følge lovverket for arbeidslivet i staten, og at vi skal få pensjonspoeng, sykepenger og arbeidsavtaler, sier Christensen.

Etter alle årene med venting, håper nå innleserne at det blir ordnet opp i forholdene.

Meningsfylt

På tross av den uryddige kontraktssituasjonen, og veldig små studioer, betyr arbeidsplassen mye for innleserne.

– Jeg er her fordi det er en meningsfull jobb. Jeg har vært skuespiller lenge, og da vet du ikke om du gjør nytte for deg. Her leser man inn bøker for de som ikke kan lese selv, det er definitivt å gjøre nytte for seg. Dessuten er det et enormt fint miljø her, sier Sigmund Sæverud.

SE OGSÅ: Norsk Lyd- og Blindeskriftforbund på nett