YNGVIL MORTENSEN

yngvil@lomedia.no

Ny forskning viser at nesten alle domfelte innsatte i norske fengsler har psykiske lidelser. Svært mange er rusavhengige.

Vi spør politisk ledelse i Helsedepartementet som har det overordnede ansvaret for helsetilbudet i fengslene.

– Stemmer behandlingsbehovet overens med behandlingstilbudet?

– Kartleggingen sier ikke noe om omfang av og innhold i helsetilbudet til innsatte eller om den enkeltes behov for eller rett til behandling, svarer statssekretær i Helsedepartementet Anne Grethe Erlandsen (Høyre).

– Hva skal helseministeren gjøre med den nye kunnskapen?

– Det er viktig å styrke tilbudene innen psykisk helse og rusfeltet i kommuner og spesialisthelsetjenestene for å gi flere personer et godt tilbud om hjelp. Det gjør vi nå, sier hun.

Hun viser til at fengselshelsetjenesten, som tilsvarer fastlegeordningen ute i samfunnet, styrkes med 8 millioner kroner.

Det ble under forrige regjering ansatt flere sykepleiere i fengslene. Antallet årsverk økte med 7 prosent fra 2012-2013. Det er ikke ansatt flere leger.

Kutter døgnplasser i psykiatrien

Regjeringen bevilger 100 millioner mer til de psykiske helsetjenestene i kommunene, som ifølge Helsedepartementet får mulighet til å styrke det psykiske tilbudet til fengselsinnsatte.

Samtidig legger regjeringen ned døgnplasser i psykiatrien.

– Folk må få hjelp før de blir så syke at må legges inn. Spesialisthelsetjenesten må følge med ut i kommunene, sier helseminister Bent Høie til Fontene.

Selv om antallet døgnplasser noen steder skal ned, betyr ikke det en reduksjon av behandlingstilbudet innen spesialisert psykisk helsevern, hevder ministeren.

– Til sykehus i en periode

– Ifølge beregninger har rundt 150 innsatte psykose, men sitter likevel i fengsel. Mener helseministeren at personer med så alvorlige sinnslidelser skal være i fengsel?

– I noen tilfeller kan det være behov for at pasienten overføres til sykehus i en periode. Det er en medisinsk vurdering, sier statssekretær Erlandsen.

– Fengselsstraff medfører for mange isolasjon, inaktivitet og manglende kontroll på eget liv. Dette er grunnleggende elementer i fengselsstraff, men også risikofaktorer for utvikling av psykiske lidelser.

Her er det hele tiden en vanskelig balansegang mellom å ha straffer som fyller samfunnets behov og en straffegjennomføring som sikrer ivaretakelse av enkeltmenneskers behov under soning og muligheter til rehabilitering etter endt soning, svarer statssekretær Erlandsen.

Spurte justisministeren

Stortingsrepresentant Kari Henriksen (Ap) har selv besøkt Kristiansand, Oslo og Bergen fengsler.

– Mange av de som i dag utviser alvorlig psykiske eller atferdsmessig avvikende symptomer blir sykere av blant annet å sitte innelåst på cellene over lengre tid. Mangelen på personell gjør at man i flere fengsler låser innsatte inne lengre nå enn tidligere, spesielt i helgene, skrev hun i sitt spørsmål til justisminister Anders Anundsen (Frp).

Hun spurte hva han vil gjøre for å sikre at innsatte får helsetilbudet de har krav på etter loven. Hun spurte også hva han vil gjøre for å øke bemanningen der det trengs.

Statsrådens svar på spørsmålene var at regjeringen har bevilget til penger til å styrke bemanningen i en avdeling ved Ila fengsel og forvaringsanstalt. Han svarte også at 6-8 fengsler har tilbud om psykiatritjenester i fengselet.